2020: Et år i bilder

Vi i disharmoni så fram til konsertåret 2020 med store forventninger. Det var mange spennende artister som sto på plakaten, men konsertåret ble dessverre ikke som vi hadde håpet. At vi skulle ende med de strengeste tiltakene siden 2. verdenskrig da landet ble stengt den 12. mars var ikke akkurat noe vi hadde tatt høyde for.

Året har ikke vært enkelt for musikkbransjen med alle konsertene som ble utsatt, flyttet eller avlyst. Mange musikere, arrangører og andre som jobber for å holde liv i musikk-kulturen ble og er fortsatt uten jobb. Det har vært ufattelig trist å se hvilken behandling arrangørene fikk dette året. Omstillingen de måtte gjennom når alt måtte avlyses på korte varsler gjorde det ikke enkelt for verken konsert- eller festivalarrangører. At koronaperioden av artister og arrangører har blitt beskrevet som den største krisen musikkindustrien har gjennomgått noensinne er lett å forstå.

For å døyve den verste sulten på levende musikk og for å hjelpe artister i økonomisk nød, arrangerte kreative sjeler online-konserter bl.a. gjennom konsept som Brakkesyke og Koronerulling. I tillegg fikk vi en del stuekonserter som på impulsivt og sjarmerende vis ble strømmet ut til de musikkhungrige av oss. Selv om det å overvære denne type konserter langt fra kan sidestilles med å være fysisk tilstede, ga det oss i det minste gode musikalske opplevelser og en fellesskapsfølelse med andre som satt bak en ensom skjerm.

Strømmekonserter har nok kommet for å bli

Skal man se det positive i det på litt lengre sikt, kan løsningene med strømmekonserter vise seg å bli et kjærkomment supplement til de regulære konsertene, og det er viktig å huske på at ikke alle som kunne tenke seg å gå på konserter har muligheten, enten pga. funksjonshemming, økonomi, lang vei til konsertstedet eller andre omstendigheter. Strømmekonserter har nok kommet for å bli, men vi håper inderlig at de forblir et tilskudd og ikke en erstatning for the real thing.

Vi har overvært online-konserter med stor spennvidde og variert innhold både når det gjelder musikk og kvalitet på produksjon. Alt fra det proffe i konsertlokaler mange av oss kjenner til og savner, til det mer hjemmesnekra fra stua til artistene. Kanskje var fordelen med strømmekonsertene at flere mindre kjente artister fikk eksponert seg.

I disharmoni har vi dekket alt fra Drive-in på Norges Varemesse i Lillestrøm til konserter med store norske artister som Åge Aleksandersen og til den mer alternative islandske festivalen Iceland Airwaves.

Det har har vært få eller ingen regulære konserter i Oslo og Bergen etter mars. Heldigvis har vi folk i Trondheim, som kunne friste med konsertomtaler og bildesaker. Vi håper og tror at vi skal nærme oss normale konserttilstander i en ikke uoverskuelig framtid, for vi lengter tilbake til musikk slik det oppleves på klubber, konsertlokaler og på festivaler.

Det å ta skjermbilder for å få foto fra online-konserter vi omtalte er langt fra tilfredsstillende når vi har flinke fotografer som klør i fingrene etter å ta sterke og stemningsladete bilder av artistene. Noen skjermbilder har vi riktignok tatt.

Her er noen av blinkskuddene våre fotografer tok fra året som gikk.

Januar:

Februar:

Mars:

April:

Mai:

Juni:

Juli:

August:

September:

Oktober:

November:

Desember: