2021: Våre favorittalbum fra Norge

Pandemien stoppet ikke utgivelsene fra Norge denne runden heller. Her er våre favorittalbum fra Norge året som gikk.

Se også: 2021: Våre favorittalbum fra utlandet

Se også: 2021: Våre favorittlåter fra utlandet

Se også: 2021: Våre favorittlåter fra Norge

Se også: 2021: Et år i bilder

Ådne Evjen

1. Benedikt – Balcony Dream

Et helt fantastisk album fra musikk-kollektivet Benedikt med Hans Olav Settem i front. Kall det folk eller indie-folk, eller kall det hva du vil, poenget er at låtene er så kruttsterke at man ikke bør leke med fyrstikker i nærheten av dem.

2. Marja Mortensson – RAAJROE – The Reindeer Caravan

Sammen med Kringkastingsorkesteret har Marja Mortensson, Daniel Herskedal og Jakob Janssøn smidd ut et overbevisende musikalsk verk om reinens forflytninger gjennom året og om hvordan teknologien forandrer menneskene og naturen. Et strålende temaalbum!

3. Daniela Reyes – Engangsdager

Visepop med gode, intelligente og til dels snodige tekster er det Daniela Reyes serverer på sitt debutalbum Engangsdager. Det er stillfarent, smart og veldig vanedannende. Ett av albumene jeg hørte mest på i høst.

4. Erlend Ropstad – Da himmelen brant var alle hunder stille

Erlend Ropstad bare fortsetter å måke ut høykvalitetsalbum uten å se seg tilbake. Da himmelen brant var alle hunder stille føyer seg pent inn i rekken. Med låter som «Det er vår stillhet jeg behøver» og «Svevde høyt der oppe» beviser mannen at han står fjellstøtt som en av våre aller beste låtskrivere.

5. Ósk – Grå

En av de store positive overraskelsene på den norske musikkscenen var Oskar Yazan Mellemsether aka Ósk – sitt album Grå. Nærmest ut av det blå dukket albumet opp i februar. Det er en samling låter som for det meste er basert på vart og fint akustisk fingerspill og den neddempete stemmen til Mellemsether. Man kan høre overtoner av folk som Nick Drake og Elliott Smith, men Ósk skriver låter som han har satt sitt eget bumerke på. Sjekk f.eks. den nydelige balladen «Flickering» hvor han får korehjelp fra selveste Ingeborg Oktober.

6. Hilma Nikolaisen – Heritage

7. Pom Poko – Cheater

8. Sturle Dagsland – Sturle Dagsland

9. Norwegian Giants – Fasan

10. Polardegos – Fortiden i våre hender

11. Frøkedal – Flora Kuriosa

12. Kings of Convenience – Peace or Love

13. Duvel – Duvel

14. Ævestaden – Ingen mere gråter

15. Erik Lukashaugen – Det vi rakk

16. Emil Kárlsen – Nagirvárrái

17. Ash Olsen – Ashy

18. I Ungdommens Vaar – Elias Jung

19. Ingvild Homme – Kom Nærmere

20. Kåre Indrehus – Aleine på jorda

Bjørnar Mæland

1. Nekromantheon – The Visions of Trismegistos.

The Visions of Trismegistos byr på virtuos brutalitet og et skyhøyt energinivå fra start til slutt. Nekromantheon mestrer råskap til fingerspissene og får det hele til å høre så enkelt ut.

2. Deception – The Mire

Potensialet Deception besitter ble mer enn åpenbart for meg med «Grimalkin» tilbake i 2019. I februar slapp de fullengderen The Mire, som er en sann maktdemonstrasjon av hva den Stavanger-baserte kvartetten kan bringe til bords. En lys (dog mørk) fremtid venter!

3. She Said Destroy – Succession

Et album like fargerikt som coverarten som pryder det. Succession er en særdeles velsmakende sjangerbombe og et gledelig gjensyn/gjenhør med She Said Destroy.

4. Diskord – Degenerations

5. Årabrot – Norwegian Gothic

6. Geir Sundstøl – St. Hanshaugen Steel

7. Shevils – Miracle of the Sun

8. Vestindien – Null

9. Order – The Gospel

10. Agabas – Voluspå

Line Skille

1. OnklP & De Fjerne Slektningene – Sorry for i går

Det fjerde studioalbumet til OnklP og Slekta får min førsteplass fra Norge i år. Ingen musikk har opptatt høyttalerne mine like mye som Sorry for i går dette året. Albumet er en sjangerlek fylt med fengende låter, fete riff og gode tekster fremført med sang og rap. Selv om tekstene kan være litt dystre påvirker de humøret positivt og gjør en glad. Noe man har trengt i enda et år preget av pandemi. Etter en runde med denne platen er det fort gjort at den bare må snurres en gang til.

2. Lost Girls – Menneskekollektivet

Lost Girls er et samarbeidsprosjekt mellom duoen Jenny Hval og multi-instrumentalist Håvard Volden. Sammen har de skapt et kunstnerisk mesterverk. Menneskekollektivets fem kunst-pop låter tar lytteren gjennom historiefortelling, improvisasjon og eksperimentering. Det er drømmende, hypnotiserende og rart, samtidig så utrolig vakkert.

3. Årabrot – Norwegian Gothic

Norwegian Gothic er en bunnsolid niende fullengder. Kjetil Nernes har beskrevet albumet som en «kulminasjonen av alt Årabrot har gjort musikalsk de siste ti årene» og «bandets klimaks så langt». Den melodiske hardrocken slår deg i trynet, samtidig som den smelter hjertet. Nernes med sin karakteristiske stemme blandet med Karin Parks vakre og klarere vokalisering er ikke å gråte over. Blant høydepunktene er at de kvalitetsikret lydbildet med Lars Horntveth (Jaga Jazzist), Anders Møller (Turbonegro, Ulver) og Tomas Järmyr (Motorpsycho).

4. Benedikt – Balcony Dream

Musikkollektivet eller Indie-orkesteret Benedikt er en drøm med sitt lekende lydbilde innblandet med nydelige vokalharmonier. Det er minimalistisk selv med en besetning på ni stykker (!), elegant og lavmælt. Indie-magi.

5. Hilma Nikolaisen – Heritage

Hilma Nikolaisen slutter ikke å imponere. Denne gang med et nedstrippet nesten helt akustisk album, som hun har arrangert, orkestrert og produsert på egenhånd. Dette er hennes mest melodiske hun har levert. Alle de ni sporene med hver sin egenart samtidig som de utfyller hverandre. Et varmt og organisk lydbilde resultert i en gjennomtenkt helhet som setter stort avtrykk i hjertet.

6. Frøkedal – Flora

7. Girl in red – if i coild make it go quiet

8. Motorpsycho – Kingdom of Oblivion

9. Pom Poko – Cheater

10. Gabrielle – Klipp meg i ti og lim meg sammen

11. Sturle Dagsland – Sturle Dagsland

12. Hudkreft – Nevemagnet

13. Unge Obi – Limbo

14. Tuvaband – Growing Pains Pleasures

15. Norwegian Giants – Fasan

16. Bakrus – Lover Ingenting

17. Death by Unga Bunga – Heavy Male Insecurity

18. Skambankt – Jærtegn

19. Oslo Ess – Pønk, rock og harde kår

20. Duvel – Duvel

Ivar Rømo

1. Girl in red – If I could make it go quiet

Dette er i mine ører et rocke-album, og et album som en yngre generasjon enn meg har en sterkere opplevelse av. Det er vel de kompromissløse tekstene om egne følelser, opplevelser og psykiske tilstander som har appellert til et stort antall unge mennesker i ulike land. Musikken har vel blitt noe mer pompøs og egnet for større scener. Ok, at ei ung norsk rockejente gjør seg bemerket i USA, har godt over en milliard avspillinger på Spotify og om lag 2,3 millioner følgere på Instagram, er veldig stort. Vi som har levd ei stund forstår det enda bedre.

2. Emelie Hollow – Half the story

Du hører umiddelbart at det er henne når hun synger. Denne karakteristiske barnlige stemmen som hun klarer å gå temmelig høyt med. Dette er i og for seg pop-musikk, men noe mer eksperimentelt enn det vanlige inne den sjangeren. Musikken varierer fra det sarte med pianoakkompagnement og til det mer rocka. Hun legger vekt på det ærlige i tekstene, og denne gangen er vel det om et kjærlighetsbrudd etter tre år. Dette er også en norsk artist med et potensiale til å gjøre en internasjonal suksess. Emelie Hollow er låtskriver også for andre artister.

3. Eberson – Between two Worlds

Jeg velger her ei temmelig utradisjonell plate, ei instrumental jazzplate med henholdsvis far og datter Eberson. Det er Martes keyboard sammen med Jons luftige el-gitar som skaper plata. I tilegg til disse to er det en rytmeseksjon som skaper både driv og variasjon i musikken. Dette er ikke noe vanlig musikk på en tredjeplass på ei liste, men det går nå an å lytte til noe utenfor allfarvei også. Jeg unner Jon Eberson litt suksess. Han var populær i Norge på begynnelsen av 1980-tallet med soul/R & B-gruppa Jon Eberson Group. Norsk musikk hadde på det tidspunktet langt ifra den samme anseelsen internasjonalt som i dag.

4. Gabrielle – Klipp meg i ti og lim meg sammen

5. Monica Heldal – Ravensdale

6. Erlend Ropstad – Da himmelen brant, var alle hunder stille

NB! Listene mine må fortrinnsvis leses som seks gode plater. Både sinnsstemning og anledning avgjør hva som er bra. Det er også umulig å få hørt alt det gode som gis ut.

Veronica Sagbakken

1. Longfield & Super Skeleton – Void of Glitter / Constantly Bitter

Nesten skummelt dansbar rock fra vestkysten. Det er seigt, funky, uhøytidelig, artig og sjukt energigivende. Da låta «Benzodiazepine» falt inn i innboksen tidlig i 2021, var jeg helt solgt. Låta ble nesten spilt i hjel, og kort tid etter kom skiva, som er den andre i rekken, og den vant meg helt over! Hvordan kunne dette bandet ha gått meg hus forbi tidligere? Dette er bare så sjukt bra!!

2. White Trash Blues Band – We Got Time to Waste

Denne er egentlig på delt førsteplass med Long Field & Super Skeleton, det var både vondt og vanskelig å plassere de på andreplassen, men førsteplassen har fått mer spilletid i år. Dette er ekte rock’n roll! Denne skiva er bare helt vill! Kvintetten i WTBB har levert en av de sterkeste debutalbumene i år.

3. Joyless – Joyless

Rein og skjær glede på en altfor kort halvtime. Firkløveren i Joyless er inspirert av surf-punk fra California og rocker fult ut fra start til slutt!

4. Bakrus – Lover ingenting

5. Headless – Pitch of Black

6. Oslo Ess – Pønk, Rock og harde kår

7. Pil & Bue – The World is a Rabbit Hole

8. Murder Maids – Knives Out

9. Skambankt – Jærtegn

10. The Dogs – Post Mortem Portraits of Loneliness

Jan-Olav Glette

1. Frøkedal & Familien – Flora

Med sjelden presisjon og varhet veksler Frøkedal & Familien stemningsleier og uttrykk på den luftige og varme platen Flora som er hennes tredje utenfor Harrys Gym, I Was A King, Lady Hardanger og Dharma. Bandet viser utsøkt evne til å sy sammen ulike elementer på friskt vis. Vi blir henført av den vakre stemningen og de gode popmelodiene i skillelinjen mellom indie, folk og folkemusikk. men ikke minst av det fine samspillet og følelsen av tilhørighet og noe kollektivt som gjennomsyrer hele albumet. Ærlighet, natur og sterk integritet.

2. Gringo Bandido – Chief Police

Å lytte til Gringo Bandidos grovkornede og brunstige, men også sjelfulle garasjerock gir oss håp for den nasjonale rocken slik også White Trash Blues Band kom inn mot slutten av året med en lignende oppskrift. Det er så herlig, rått, svingende og helhjertet. Uvørent, skittent, skakt og inderlig besjelet rocker de hardere enn de fleste andre nordmenn i 2021. Haldenserne spiller med skjorten utenpå buksa og gir uttrykk for både sinne, humor og fortvilelse og vi lar oss rive med og forestiller oss hvor gøy det skal bli å se de live en gang når verden normaliseres igjen.

3. Hilma Nikolaisen – Heritage

Den oslobaserte kvinnen fra Moi har tatt det helt ned til en minimalistisk og akustisk retning på sitt tredje soloalbum. Røtter og tilhørighet er andre viktige stikkord der hun sniker seg inn under sjelen til lytteren eventuelt lar lytteren få et lite blikk inn i hennes eget liv. Vi er ikke vonde å be når vi blir servert slike flotte lindrende akustiske viser.

4. Ingebrigt Håker Flaten – (Exit) Knarr