2021: Våre favorittalbum fra utlandet

2021 ble enda et år med strenge restriksjoner og få muligheter til å se artister komme til landet og opptre på scenene våre. Uansett har det vært et år med mange gode utgivelser. Her er våre favorittalbum over grensene fra året som gikk.

Se også: 2021: Våre favorittlåter fra utlandet

Se også: 2021: Våre favorittalbum fra Norge

Se også: 2021: Våre favorittlåter fra Norge

Se også: 2021: Et år i bilder

Ivar Rømo

1. Self Esteem – Prioritise Pleasure

Denne engelske artistens egentlige navn er Rebecca Lucy Taylor. Albumet Prioritise Pleasure er hennes andre fullengder. Hun er nå 35 år og måtte visst «pynte litt» på alderen i begynnelsen av sin tid i platebransjen. På dette albumet har hun fått fått utløp for en del innestengte følelser av ulike slag. Dette var blant annet påført henne av folk som ikke hadde tro på henne. Albumet er imidlertid blitt et storslagent og spennende stykke musikk. Det er en god del variasjon mellom låtene, og sjangrene er i retning av electro pop/ pop/ indie og hip hop. Totalt sett imponerer spennvidden, og det er ellers ei formidabel koring på plata. Helheten imponerer. Britisk presse har gitt honnør til denne plata.

2. Robert Plant, Alison Krauss – Raise The Roof

Dett er den andre plata fra dette suksessfulle musikalske samarbeidsparet. Den første kom for 14 år siden. Robert Plant kommer jo fra heavy- rocken og Alison Krauss fra bluegrass. Den første plata ble en voldsom suksess, og det vil nok denne også bli. Dette er jo, med ett unntak, ei plate med cover-låter, men disse er likevel ikke spilt i hjel i forkant, og de er gode. Plant fører an på noen låter, mens Alison gjør det på andre. I tillegg går de naturligvis i tospann. Det er blitt ei sterk plata som inneholder ulike stemninger. Robert Plant er vel naturlig noe mer rocka enn Alison Krauss

3. Little Simz – Sometimes I might be introvert

Dette er innen genren britisk hip hop. Hun har nigerianske foreldre, og plata bærer også et visst preg av det på en låt. I lyrikken er hun ganske personlig, blant annet om sitt traurige forhold til faren. Det er til dels et pompøst og symfonisk lydbilde på deler av plata. Hip hop er ikke min mest spilte sjanger, for å si det sånn, men dette er også noe for meg. Jeg må ha med ei plate av en yngre artist også som kan peke litt fremover. Dette er 27-årings fjerde album

4. John Mayer – Sob Rock

5. Adele – 30

Bjørnar Mæland

1. LLNN – Unmaker

Med Unmaker har danskene i LLNN satt en ny standard for hvor heavy noe faktisk kan være. Et eksepsjonelt gjennomført album, som kombinerer beinknusende hard postmetall/sludge med scifi-krydder og annet apokalypsesnacks.

2. Mastodon – Hushed and Grim

I fjor fikk vi et nytt album fra Atlanta-veteranene, og det var som vanlig et gledelig gjenhør. Det er et fåtall forunt å kunne lage et album på nærmere halvannen time med så lite dødtid og så mye detaljrikdom og nerve, men Mastodon får det til å høres enkelt ut.

3. Devin Townsend – The Puzzle

Fans av eksentrikeren Devin Townsend fikk seg en solid luke i adventskalenderen – den 3. desember slapp han studioalbumene The Puzzle og Snuggles. Sistnevnte er et mer eller mindre rendyrket (og behagelig) ambient-album, mens The Puzzle er i høyeste grad i eksperimentalismens tegn. Det er en utfordrende, men akk så fascinerende og givende lytteropplevelse.

4. Anti-Ritual – Expel the Leeches

5. John Hopkins – Music for Psychedelic Therapy

6. Floating Points – Promises

7. Carcass – Torn Arteries

8. Green Lung – Black Harvest

9. Panopticon – …And Again Into The Light

10. Ruins of Beverast – The Thule Grimoires

Ådne Evjen

1. Arab Strap – As Days Get Dark

Aidan Moffat lager tekster som er bunnløst ærlige, men også ettertenksomme og preget av at han har kommet til skjells år og alder. Musikken på det sjuende albumet til den skotske duoen er mørk, stemningsfull og mesterlig smidd ut av Malcom Middelton.

2. Dry Cleaning – New Long Leg

Dette albumet oppdaget jeg en stund etter at det hadde kommet ut, men «bedre sent enn aldri» stemte usedvanlig godt i dette tilfellet. Til glitrende postpunk-gitarfraseringer, melodiøse basslinjer og stødig rytme messer og snakke-synger vokalist Florence Shaw ut sine snåle tekster. Det funker så til de grader. Sjekk ut albumet om du ikke allerede har gjort det.

3. Emma Ruth Rundle – Engine of Hell

Det er akustisk, det er stemningsfullt og i høyeste grad mørkt. Jeg snakker om den siste plata til Emma Ruth Rundle, Engine of Hell. Musikken og tekstene bærer sterkt preg av en artist som har vært inne til behandling for både depresjon og rusmisbruk. Det er sterkt på alle mulige måter, og Engine of Hell er et album som blottlegger og setter søkelyset på noe av det som er vanskelig ved det å være menneske.

4. Julia Stone – Sixty Summers

Et perfekt popalbum, produsert av Stone sjøl i samarbeid med bl.a. St.Vincent. Med en bunt aldeles utsøkte pop-låter surfer australske Julia Stone inn dette albumet til ti i stil.

5. Squid – Bright Green Field

Det er friskt, funky, til tider eksperimentelt og i det hele tatt et album som får deg til å følge med. Ikke noe med musikken er noensinne kjedelig og forutsigbart. Kan de være de britiske slektningene til Parquet Courts, tro? Det er i hvert fall delvis i det postpunk-lendet de befinner seg på debutalbumet Bright Green Field.

6. Black Country New Road – For the first time

7. The Coral – Coral Island

8. Karen Peris – A Song Is Way Above The Lawn

9. Sleaford Mods – Spare Ribs

10. Nick Cave/Warren Ellis – Carnage

11. Thåström – Dom som skiner

12. Arlo Parks – Collapsed in Sunbeams

13. Amyl & The Sniffers – Comfort To Me

14. Damon Albarn – The Nearer The Fountain, More Pure the Stream Flows

15. Villagers – Fever Dreams

16. Kaktus Einarsson – Kick The Ladder

17. Jane Weaver – Flock

18. Shame – Drunk Tank Pink

19. Little Simz – Sometimes I Might Be Introvert

20. Jim Bob – Who Do We Hate Today

Jan-Olav Glette

1. Dry Cleaning – New Long Leg

Sør-London-kvartetten var akkurat så overbevisende og vitale som vi hadde håpet på etter de finfine Ep-ene «Sweet Princess» og «Boundary Road Snacks And Drinks». Musikalsk er det en ny vri på postpunken eller new wave hvor catchy låter kombineres med mer jazza eksperimentering og den følelseskalde eller distanserte vokalen til Florence Shaw som nesten mumler ut sprechgesang og poesi om hverdagslige fenomener og samtidig har et kritisk øye til verden som vi lever i. En slående, sjarmerende og ildfull kontrast til en stadig mer formatert musikkverden -tross at produsent John Parish har polert uttrykket noe sammenlignet med de første Ep-ene- og en bekreftelse på at det stadig er verdt å følge den britiske indie-scenen.

2. Arab Strap – As Days Get Dark

Et annet tidlig høydepunkt i musikkåret 2021 var Falkirke, Skottland-duoen Aidan Moffat og Malcolm Middletons comebackalbum «As Days Get Dark».
Oppriktig, konfronterende, snuskete, pinlig og hektende. Noen hevder sågar at dette er det aller ypperste vi har hørt fra de middelaldrende herremennene. med monoton sarkastisk stemme slynger Moffat ut oppsiktsvekkende tekstlinjer som tross sin gråmelerte karakter også blir poetiske slik Mike Leigh filmen «Naked» var det samme.

3. Reigning Sound – A Little More Time

Greg Cartwright samlet troppene fra den første utgaven av Memphis, Tenessee-bandet først til en kort turne i 2020, og så i studio for dette mer voksne albumet. Vi har da altså igjen Alex Green på keyboard, Jeremy Scott på bass (sjekk forresten hans finfine debutsingel «Fred Neil Armstrong») og Greg Robertson på trommer slik vi også hadde gleden av å se de på Garage i Bergen, Tivolikjelleren i Moss, Studentkroa i Halden, Cafe Mono i Oslo i 2003 på den bejublede Skandinavia turneen vi satte opp i etterkant av albumet Time Bomb High School fra 2002. Vi kan også spore noe av disse upbeat rock & soul stomperne fra den perioden her i form av åpningskuttet «Let`s Do It Again», «Make It Up» og Adam Faith coveren «I Don`t Need That Kind of Loviin». Men mest av alt er det mindre intense hjertefølte låter tuftet på soul, country og rockabilly i nabolaget til Nick Lowes «The Convincer» som karakteriserer albumet. modnet, velspilt og med ekstrem genre forståelse.

4. Viagra Boys – Welfare Jazz

5. Black Country, New Road – For the First Time

6. Nick Cave & Warren Ellis – Carnage

7. Night Beats – Outlaw R&B

8. Bobby Gillespie and Jehnny Beth – Utopian Ashes

9. The Bug – Fire

10. Civic – Future Forecast

11. The Coral – Coral Island

12. The Courettes – Back in Mono

13. Daniel Romano’s Outfit – Cobra Poems

14. Dinosaur Jr. – Sweep it Into Space

15. Kollapse – Sult

16. Ducks Ltd. – Modern Fiction

17. Mono – Pilgrimage of the Soul

18. For Those I Love – For Those I Love

19. Makthaverskan – För Allting

20. Pascal – Fuck Like a Beast

Line Skille

1. Little Simz – Sometimes I Might Be Introvert

Britisk-nigerarianske Simbiatu Ajikawo, som går under navnet Little Simz forteller om å være introvert gjennom briljante tekster hvor hun er kraftfull og brutalt ærlig. Det fjerde albumet i rekken hennes er sjelefylt, fengende og genialt. Flotte arrangementer og beats. Det sitter som et skudd og utklasser alt annet dette året her.

2. Gojira – Fortitude

Det franske metalbandet treffer alle spikre! Deres syvende album Fortitude er tøft, brutalt, sugerende og deilig mektig. Fortitude er et slag for planeten, regnskogen – spesielt Amazonas. De bruker musikk og innsamlingsaksjoner som redskap til å rette oppmerksomhet mot krisen menneskene har satt seg og planeten i. Et gjennomført kunstverk av et konsept som sjeldent er typisk for denne sjangeren.

3. Jónsi – Obsidian

Obsidian er inspirert av en installasjon Sigur Rós medgründer Jónsi hadde på Tanya Bonakdar Gallery i NYC. Installasjonen kom fra en følelse av hjemlengsel og undring over naturen. Albumet er fylt med ambient og varme, samtidig mørkere hjemsøkende toner. Det er vakkert, behagelig og godt å lene seg tilbake med.

4. Mach-Hommy – Pray For Haiti

Den unike, New Jerseys undergrunns rap-purist Mach Hommy leverte sitt mest ambisiøse prosjekt sammen med produsent og kaptein i Griselda Records, Westside Gunn. Vi får nådeløse og raffinerte barer i et spennende lydlandskap. Et kunstverk av et rap-album.

5. Mogwai – As The Love Continues

As the Love Continues er Skotske postrock-bandets tiende studioalbum, og etterfølgeren til Every Country’s Sun (2017). Albumet er enda et flott album som på magisk vis gir filmatiske bilder i tankesettet til lytteren, og enda et på øverst hylle fra denne kanten. Helt herlig.

6. Madlib – Bad Neighbor

7. Russ – CHOMP 2

8. Bruno Mars – An Evning With Silk Sonic

9. Cult of Luna – The Raging River

10. Slowthai – Tyron

11. Self Esteem – Prioritise Pleasure

12. Amy and the Sniffers – Comfort To Me

13. Julien Baker – Little Oblivions

14. Billie Eilish – Happier Than Ever

15. Olivia Rodrigo – Sour

16. Foo Fighters – Medicine At Midnight

17. Ovlov – Buds