De norske artistene har heller ikke ligget på latsiden det siste året, det var mye god musikk som ble sluppet i 2023. Her er våre favorittalbum innenfor landegrensene.
Se også: 2023 — Våre favorittkonserter
Se også: 2023 — Våre favorittlåter fra Norge
Se også: 2023 – Våre favorittalbum fra Norge
Se også: 2023 – Våre favorittlåter fra utlandet
Se også: 2023 – Våre favorittalbum fra utlandet
Ådne Evjen
1: Tuvaband – New Orders
Årets beste norske album kom allerede i januar. New Orders er en samling vakre og sterke låter som alle har det til felles at de er luftig og svevende i uttrykket, med stemmen til Tuva Hellum Marschhäuser som bærende kraft.
2: TAPE TRASH – TAPE TRASH 4-EVER
Det som kjennetegner musikken til de to gutta i TAPE TRASH er høy energi og hissige gitarer og trommer. De legger samtidig inn fine detaljer i lydbildet, noe som gjør at det aldri blir monotont. Flott albumdebut!
3: Susanna – Baudelaire & Orchestra
Susanna Wallumrød er ute med del tre av sitt Baudelaire-prosjekt. Det har fått tittelen Baudelaire & Orchestra og har blitt et dystervakkert album hvor hun har fått knallsterk hjelp av selveste KORK.
4: Susanne Sundfør – blómi
5: Avind – Stiller altfor mange krav
6: Juni Habel – Carvings
7: Sleep Kicks – The Afterdrop
8: Virkelig – For ung til å vær trist
9: Naeon Teardrops – TESTIMONY
10: John Olav Nilsen og Nordsjøen – I liv og arbeid
11: Mari Boine og Bugge Wesseltoft – Amame
12: Tuvaband/Ian Urbina – A Metaphor For Infinity
13: Lost Girls – Selvutsletter
14: Stein Torleif Bjella – Nysetmåne
15: Aiming For Enrike – Empty Airports
Jan-Olav Glette
1: Neighboring Sounds – Cold in the Smart City
Emopunkveteranene har tatt seg veldig god tid i arbeidet med dette debutalbumet som Neighboring Sounds. Det kan vi høre på albumet som har internasjonal klasse og snitt og bør kunne appellere til alle med sans for følelsesladet indie eller emo.
2: Les Imprimés – Rêverie
Kanskje er dette tidenes beste norske soulalbum. Ihvertfall har sørlendingen Morten Martens laget en sensasjonelt overbevisende retrosoul plate som låter både ektefølt, unik og velklingende harmonisk.
3: Dwaal – Never Enough
Med overbevisende, illevarslende, grim kraft gjør Dwaal sitt sammenkok av doom, sludge og postmetall ennå et hakk bedre.
4: We Might Be Strangers – We Might Be Strangers
Egil Arntzen fortryller med søkende, kosmisk, eksperimentell pop spilt inn djupt inne i skogen og inspirert av musikalsk eventyrlyst. Lavmælt og besnærende.
5: Exploding Head Syndrome – Victims
Hardtslående, intenst og kjapt låter det. Skittent og energifylt. Dette er musikk for de som er glade i California punk og hardcore. Vi får lyst til å poge når vi hører de fengende låtene.
6: Misty Coast – Nevereverending
7: Moonpedro & The Sinking Ship – Kin
8: The No Ones – My Best Evil Friend
9: Juni Habel – Carvings
10: Sklitakling – Sklitakling
11: John Olav Nilsen & Nordsjøen – I liv og arbeid
12: Hayeminol – Natural Born Failures
13: Thee K-OTICS – We the Thee
14: Tilintetgjort – In Death I Shall Arise
15: Colored Lights – Colored Lights
16: Håndgemeng – Ultraritual
17: Naeon Teardrops – Testimony
18: Susanna – Baudelaire & Orchestra
19: The Other End – The Sun Will Do You Good, They Said
20: Ricochets – Closer to the Light
Ivar Rømo
1: Backstreet Girls – In Lust We Trust
Om det er den beste BSG plata, skal jeg nå ikke si, men det er i alle fall ei god plate fra gutta i Backstreet Girls. De har klart å komme seg litt videre med tanke på grunnpillarene i stilen sin. Tror da nesten jeg hørte noen mollakkorder der også:) De trenger en utvikling, og det synes jeg at de har klart å få til, uten å miste røttene i musikken sin.
2: Malin Pettersen – Trouble Finding Words
Dette er det fjerde albumet fra country/americana-artisten Malin Pettersen. Albumet har musikk med flere referanser, og det er betegnet som sjangeroverskridende. Mottakelsen har vært god både her hjemme og i noen utenlandske medier. Hun er en artist i denne sjangeren som blir lagt merke til i utlandet, og hun spiller også utenfor Norges grenser. De gjør intervjuer med henne fra USA. Sangstemmen og egenskapene som låtskriver blir fremhevet.
Vel – etter min mening mangler Signe Marie Rustad (i 2023). Veslemøy Narvesen burde vel også vært med?