Vi fortsetter å dykke ned i fjoråret og utlandet. Det har kommet ut veldig mye bra, det er ikke alt vi har fått med oss, men her er våre utenlandske favorittlåter fra året som har gått.
Se også: 2024 – Våre favorittlåter fra Norge
Se også: 2024 – Våre favorittalbum fra Norge
Se også: 2024 – Våre favorittalbum fra utlandet
Veronica Sagbakken
1: Linkin Park – Emptiness Machine
– Meningene har vært mange, men jeg liker den – skikkelig!
2: MJ Lenderman – She’s Leaving You
– Fengende, enkel amerikana-/indielåt med melankolsk vokal – gode basslinjer.
3: Benson Boone – Beautiful Things
– En veldig generisk låt egentlig, men det er noe ved den som har festet seg hos meg (kan sikkert takke Instagram for det…).
4: The Cure – Alone
5: Zaho de Sagazan & Tom Odell – Old Friend
6: This is Loralei – I’m All Fucked Up
7: never easy – stay
8: Stevie Nicks – The Lighthouse
9: Opeth – §3
10. Dehd – Dog Days
Ådne Evjen
1: The Cure – Alone
— “This is the end of every song that we sing,” synger Robert Smith på åpningslåten “Alone” på det som er The Cure sitt “comeback”, 16 år etter det forrige albumet. Og den nesten sju minutter lange låten er en klassisk The Cure-låt. En lang innledning dekket av et sørgmodig synthteppe før Smith sin karakteristiske stemme faller inn. Vakkert og melankolsk.
2: Bill Ryder-Jones – It’s Today Again
— Fra årets beste album plukker vi den rolige låten «It’s Today Again.» Det er rørende og tåredryppende vakkert når låten toner ut med barnekor og den akustiske gitaren til Ryder-Jones.
3: Fontaines D.C. – In The Modern World
Fra det strålende albumet Romance har jeg valgt ut låten “In The Modern World” som handler om kontrasten rundt det å både føle seg glad og samtidig fremmedgjort i storbyen og i vår moderne verden. Fontaines D.C. bare fortsetter å pumpe ut den ene godlåten etter den andre, og å velge én fra albumet var skikkelig vanskelig.
4: Molchat Doma – Сон/Son
5: Thåström – Mathilde
6: Porridge Radio – A Hole In The Ground
7: Wunderhorse – Midas
8: King Krule – Time For Slurp
9: Sprints – Heavy
10: Mannequin Pussy – Loud Bark
Jan-Olav Glette
1: Waxahatchee featuring MJ Lenderman – Right Back
— Omsvøpende harmonier som John Prine kunne vært stolt av og som dessuten gir assossiasjoner til Gillian Welch og Dave Rawlings. Vakrere og mer følelsesmessig bevegende ble ikke musikken i det gode musikkåret 2024. Så fort jeg hørte sangen visste jeg at dette var en av årets låter!
2: Kassie Krut – Reckless
— Uærbødig og vilt dansbar lager de tidligere Palm-medlemmene den mest catchy poppen man kan forestille seg. Tyggegummistøy og electro-dub som får oss til å smile mens vi danser ivrig med.
3: Merce Lemon – Backyard Lover
— Nynnbar og sorgfull indiefolk som både har kanter og er vakker.
4: Dehd – Dog Days
— En uimotståelig, catchy hyllest til alle de som våger å søke kjærligheten og ikke lar seg stoppe av brustne hjerter eller å måtte skuffe, men fortsetter den inderlige søken.
5: Kim Gordon – Bye Bye
– Djerv, eksperimentell utfordrer Sonic Youth bassist og vokalisten konvensjoner og forventninger med et mekanisk, industrielt stykke stream of conciousness som utfordrer konsumerkulturen.
6: Nourished by Time – Hell of a Ride
7: MJ Lenderman – Wristwatch
8: Adrianne Lenker – Sadness as a Gift
9: Wishy – Love On The Outside
10: Nilüfer Yanya – Like I Say (I runaway)
11: Mannequin Pussy – Loud Bark
12: The Jesus Lizard – Alexis Feels Sick
13: Chime School – The End
14: DIIV – Raining On Your Pillow
15: Los Campesinos! – 0898 HEARTACHE
16: Chat Pile – Frownland
17: Florist – Ride Around the Dark
18: The Last Dinner Party – Caesar on a TV Screen
19: Sprints – Shadow of a Doubt
20: Being Dead – Godzilla Rises
Vær den første til å kommentere