Agenda – Apocalyptic Wasteland Blues

Endetidens ødemark låter da slett ikke verst. Apocalyptic Wasteland Blues er ute i dag gjennom Fysisk Format.

Agenda er et Stavanger-basert band som ble formet i 2012. Sjangermessig spiller de vital melodisk crustpunk, med amerikansk hardcore, svensk d-beat og norsk svartmetall som ledestjerner.

Debutskiva Menneskehetens Massegrav kom ut via Negative Vibe Records i 2014, og sendte bandet på en Europaturnè med tretten konserter i elleve forskjellige land.

Med oppfølgeren Apocalyptic Wasteland Blues ønsker Agenda å ta lytteren med på en reise til en dystopisk fremtid, hvor fortvilelse og apokalyptisk ødemark står sentralt. Denne opplevelsen er vesentlig mer gledelig enn man gjerne tror.

Plaget patos

Bandet ser ingen grunn til å spare på sølvtøyet, og åpner skiva med dens sterkeste låt. «Suffer» viser Agenda fra sin beste side, med et utrettelig driv og en plaget patos som treffer umiddelbart. Førstesporet er en god introduksjon til bandets fete lydbilde og platas upåklagelige produksjon. La oss for all del heller ikke glemme møtet med vokalist Hans Olav Myrvangs aktiv-aggressive røst, som forblir et høydepunkt gjennom hele plata.

Den heftige oppfølgeren «Save Your Praise» opprettholder momentumet, og har alle komponenter som trengs for å bli en fremtidig favoritt blant konsertgjengere. Den sender også tankene i retning Tragedy, noe den ikke er alene om på albumet. «Cognitive Dissonance» er neste i rekka av førsteaktens høyenergiske høydepunkt, og dens første halvdel smaker av Portland-bandets «Conflicting Ideas». Denne innholdsrike låten rekker også å avslutningsvis servere spor av Myrvangs og gitarist Trond Saltes andre band Avast, med et sortmalt postmetall-parti som kler lydbildet bra. Etterfølgende «Walls» er også en fet sak med mye nerve.

Opp med farten

For undertegnede låter Agenda best når de holder tempoet oppe. Plata har noen låter og partier preget av midtempo, og selv om de er velkomne pustepauser kan flere av akkordprogresjonene oppleves litt velkjente og/eller velbrukte.

«Life Left Behind» tilhører dog toppskiktet av den seigere materien; dette er en banger med plenty doom-DNA, som gjør en god jobb i å restituere lytteren i skivas besnærende første halvdel. Sisteakten er totalt sett litt mer anonym, men det er rikelig med kvalitetsøyeblikk å oppdrive.

Et slående trekk med skiva er hvor live-vennlig det hele høres ut. En skal ikke bruke mange minutter med denne kraftpakken før man kjenner konsertlokalet kalle, noe som etter all sannsynlighet kan tilskrives musikkens (stort sett) ustoppelige trøkk og fysikalitet. Apocalyptic Wasteland Blues er et ganske så gjevt album!

Sjekk spesielt ut: «Suffer», «Cognitive Dissonance», «Save Your Praise»