Så var Høstsabbaten over for denne gang i Kulturkirken Jakob og på Verkstedet. Festivalen er blitt en av de flotteste festivalene vi har her i landet (undergrunn eller ei), og programmet som de presterer å få sydd sammen hvert år, er intet mindre enn imponerende. I år fikk vi band som har holdt det gående siden 1969 og band som akkurat har startet opp.
I år gikk spennet fra sleazy rock, via okkult folk til sludge, black- og deathmetal og hardcore, bare for å nevne noe. To dager med fantastisk og variert musikk har gitt oss mange høydepunkter, og noen av de har vi samlet sammen nedenfor her:
SYN sørget for et fantastisk sett i krypten der de var badet i grønt lys. Bandet banket på med svartmetall som var både autoritær, aggressiv, men også atmosfærisk og variert. SYN var ett av bandene som undertegnede gledet seg til å se før festivalen startet, og bandet skuffet ikke. Bandet spilte seks låter fra debutplaten Villfarelse (2023), og to låter som ikke er å finne på dette albumet.
Eyes bød på festivalens første «Hvor var du da…»-øyeblikk! Dette var første gang jeg har opplevd moshpit og stagediving inne i kulturkirken, og for en stemning danskene lagde. Det var fullstendig villskap, aggressivitet iblandet med utfordrende riff og en frontmann som var over alt på en og samme gang. For å gjøre det enda hardere og mer kompromissløst dro de også med Slemma fra Feral Nature. Eyes var en grensesprengende og energisk opplevelse!
Monkey3 – Sveitserne bød på et magisk sett av psykedelisk/space/stonerock, med akkurat så slående visuelle elementer som forventet. Hvert album er styrt av et nytt tema der lytteren guides gjennom rom-tidskontinuum, fra langsommere deler, til de tyngste solstormene i massevis av riff.
Under Aapen Himmel er det helt nye prosjektet til Ole Ulvik Rokseth (Sâver og Hymn). Ole spilte det intense settet fra bak et forheng inne på Verkstedet.
Det er utvilsomt lett å kjenne igjen hans signatur, all den tid man har fått fulgt både han og bandene han har vært en del av de siste årene. Live er Under Aapen Himmel en miks av elektroniske elementer, vokal som beveger seg mellom harmonisk og knusende, gitarer og blåseinstrumenter. Perfekt for Høstsabbat med andre ord!
Morpholith har kjempet seg frem i Islands undergrunnsscene, og nede i Krypten viste de hvorfor de har gjort seg fortjent til denne oppmerksomheten. Bandet leverte knusende doom og psykedelisk sludge som fikk veggene til å riste. Anført av Snæbjörn Þór Árnason, fra blant annet Nyrst, på vokal gjorde de krypten om til sin egen lille hule. Neste gang denne gjengen kommer til Norge så er det et sted du bør innfinne deg!
Feral Nature – Festivalens andre «Hvor var du da…»-øyeblikk! Det er vanskelig å gi en korrekt beskrivelse av det fenomenet som er Feral Nature. Men hvis vi gjør det helt enkelt så kan vi si det slik: Dette er et voldelig monster av et band og der de møter opp så blir det fullstendig kaos. Anført av generalen i front, vokalist Slemma, som i løpet av det 30 minutter lange settet, maks var på «scenen» i 3 minutter byr de på pur energi. Allerede før de første 30 sekundene var gått stod hun oppå publikum (Ja, bokstavelig talt, stod), og derfra og ut så hun seg knapt nok nødt til å besøke «scenen» maksimalt en håndfull ganger til i løpet av settet.
Feral Nature er ren energi, og hvis bandet ikke har satt et spor i deg i løpet av en konsert så må det være fordi du har krøket deg sammen i et hjørne og ikke fått med deg noen av actionsekvensene som har oppstått i, ved og rundt scenen. Dette er et band som må sees og oppleves!
Häxer leverte et rått sett med heksepunk inne på Verkstedet! Bandet byr på punk (naturlig nok) ispedd relativt mye metall og kan gjerne plasseres i samme landskap som Kvelertak. Häxer leverer masse energi og faenskap, og med en vokalist som nærmest er mer ute blant publikum enn på scenen så skal det relativt mye til for ikke å bli revet med!
Sâver bød ikke overaskende på et knusende sett. Det startet derimot rolig med Shot-Put fra bandets split-ep med Frøkedal før det eskalerte mer og mer. Hovedvekten av settet var låter fra bandets siste album From Ember And Rust (2023), men vi fikk også servert Dissolve to Ashes fra debutplaten They Came With Sunlight (2019) og Obscured by Aeons fra split-ep’en Emerald (med Psychonaut). Bandet leverte som alltid, både på det lydmessige og med slående visuelle effekter, og publikum var ekstatiske.
Vi gleder oss allerede til Høstsabbat 2025!
Fotogalleri: Sadan Ekdemir
Vær den første til å kommentere