Tirsdagens klubbdag i forbindelse med Øyafestivalen bød på et forrykende variert program i hovedstaden, med alt fra bluegrass til black metal. På Pokalen var det Rongeur som stod for avslutningen, og det gjorde de til gangs! Et ekstatisk publikum og et heltent band skapte stor rockestemning i etasjen under Vulkan.
Vurdering
Rongeur live på Pokalen 5/6
Oslo-bandet Rongeur leverer en salig miks av stoner, sludge og doom-metal. Bandet består av Dag Ole Huseby på bass og vokal, Jon Dahl Tveter på trommer og vokal, og Audun Gjelstad på gitar og vokal. Deres første fullengder An Asphyxiating Embrace ble utgitt i 2018 på Poacher Records byr på frustrasjonen av å observere menneskets utilstrekkelighet til å ta rasjonelle valg. I Novemer i 2021 kom «den vanskelige andreplata» i form av Glacier Tongue på plateselskapet Fysisk Format. Utgivelsen skulle vise seg å toppe tyngden og kreativiteten fra førsteplaten og løftet bandet til et nytt nivå.
Les gjerne vårt dyptgående intervju med bandet fra desember 2021 der Dag Ole blant annet forklarer litt om hans syn på mellommenneskelige relasjoner; «Isbretunger oppstår jo gradvis i et meget langt perspektiv, og ender til slutt sitt liv ved å smelte og renne ut i elver og hav. Dette er en analogi til det noe pessimistiske synet jeg har på mellommenneskelige relasjoner, som ofte er gode på et tidspunkt, men som sakte men ubønnhørlig kan utvikle seg til noe dysfunksjonelt og skadelig.»
God variasjon
Bandet går høyt ut med åpningslåten fra Glacier Tounge, «Nixonian Echoes». Låten eksploderer med ordene «Tear it all down», og med det bandet bykser rett i hovedpulsåren på publikum og river og sliter i de gjennom hele settet.
Gjennom det hele 8-låters settet varier de mellom låter fra begge albumene. Det betyr at det er en ganske variert konsert, og man får muligheten til å oppleve den lydmessige og musikalske utviklingen bandet har hatt gjennom begge platene.
Tøffere live enn på plate
«Fiendesliebe» fra An Asphyxiating Embrace høres enda tøffere ut live enn på plate og det sier ikke rent lite. Låten byr på tunge gitarer som slanger seg frem mellom messende trommer og en desperat vokal. Rett og slett enormt fett.
Gutta avslutter konserten med den ekstremt tunge «Chained to a Dead Horse», og et mørbanket publikum er strålende fornøyde. Det hele er aggressivt, høyt, tøft, finurlig variert og dypt engasjerende! Har du mulighet til å se gutta live på et sted nær deg, så er det ingen grunn til å nøle.
[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/3Msc52hk7g6uruLVyakHyj?utm_source=generator» width=»100%» height=»170″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]
[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/5zCPJshAiJy4u5lWJLsEbh?utm_source=generator» width=»100%» height=»170″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]
Vær den første til å kommentere