Amaranthe @ Røverstaden

Amaranthe og deres følgesvenner i Triosphere leverte gode opptredener på Røverstaden.

Foto: Øivind Svendsen

I det gamle lokalet til Club 7 og Sardines har det dukket opp et nytt konsertsted som har fått det lite tillitsvekkende navnet Røverstaden. Jeg og min partner-in-crime ankommer åstedet etter at første supportband, ironisk nok kalt The Last Band, har gjort seg ferdig, men tidsnok til å få med oss Triosphere, som for anledningen er special guests.

Det er tydelig at alle turneene Triosphere har vært med på har gitt avkastning, for de fremstår som et veldig tight og rutinert band, og leverer et sett bestående av låter fra alle tre skivene. Ida Haukland er jo relativt bundet i front, men får allikevel god kontakt med publikum, flankert av gitaristene Marius Silver Bergesen og Tor Ole Byberg som står for aktiviteten der de stadig bytter plass på scenen. Triosphere spiller en form for teknisk, melodiøs metal, som nok en gang fungerte godt fra scenen, og de høstet god respons fra publikum.

Sitter godt

Innen hovedattraksjonen entret scenen relativt sent, har lokalet rukket å bli rimelig fullt. Det store spørsmålet med et band som Amaranthe, som låter såpass overprodusert på skive og ser såpass koreografert ut visuelt, er hvordan dette fungerer på en scene, men de skulle vise seg å innfri også live.

Bandet åpner med The Score fra det relativt ferske albumet «Helix». Selv om alle fire skivene er veldig likelydende, noe konserten også bærer litt preg av, så har de levert veldig fengende, melodiøs euro-dance metal hele veien, og vi får et sett med et godt tverrsnitt av låter fra hele diskografien.

365 sitter godt, det samme gjør de noe roligere Amaranthine og Unified. Sistnevnte får forøvrig sin live-debut ikveld. Selv om tre vokalister og frontfigurer er litt i overkant i forhold til hva man er vant til, så fungerer det med både Elize Ryd, Henrik Englund Wilhelmsson og det ferske tilskuddet Nils Molin fra Dynazty, som har et godt grep om publikum.

Større scene?

Når det er sagt så er nok Amaranthe et band som gjør seg best på litt større scener enn den begrensede plassen de har til rådighet her. Scenen er såpass lav at den omtrent går i ett med gulvet i salen, noe som begrenser utsikten. Og selv om takhøyden er lav så ville det ha hjulpet betraktelig å bygge opp scenen noe. Bandet opplyser da også om at planen var å spille på Rockefeller, men da dette lokalet dessverre ble booket dagen før, var Røverstaden det nærmeste og beste alternativet.

Men lyden er bra, og selv om det er mange elementer i musikken som slåss om oppmerksomheten så kom alt godt frem i lydbildet, og til tross for at de nok er bortskjemt med å spille på større scener så leverte Amaranthe en god opptreden.

Settliste:
The Score
Digital World
Dynamite
365
1.000.000 Lightyears
Invincible
Drum Solo
On The Rocks
Amaranthine
GG6
Helix
Breakthrough Starshot
Unified
Drop Dead Cynical
Maximize
Call Out My Name
The Nexus

Amaranthe @ Røverstaden 23.11.2018: 8/10