Vurdering
Anna Of The North på Parkteatret 6/6
Anna of the North sin retur til Norge fylte Parkteatret til randen forrige lørdag. Noen danset, noen gråt, noen kysset og noen var ettertenksomme. Dette var en norsk pop-kveld for evigheten.
Vet vi egentlig hvor heldige vi er som har et slikt kobbel av pop-stjerner? Undertegnede var ung på nitti- og tidlig totusentallet, og det var få eller ingen som kunne headline turneer i England og USA. I dag kan Norge skilte med Anna of The North, Girl in Red, Sigrid, Astrid S og listen kan fortsette inn i evigheten nærmest. Vi er nesten bortskjemt, med talenter som bobler over av skaperglede.
Konserten startet med fuglekvitter badet i et magisk LED-lys. Forventningene og stemningen steg i takt med sekundene frem til bandet var på scenene. Så dukket Anna opp, halvt dansende og halvt slentrende. Hun oste trygghet og øste av sin tillit til fansen.
Stemningsfylt og upåklagelig
Anna gjennomførte første låt; «Moving On», på en upåklagelig måte. Bakteppet med alle lysene bidro til å løfte stemningen i taket. Hun bød generøst av seg selv på scenen, og publikum tok imot med åpne armer. Når sangen var ferdig kunne hun fortelle at hun var veldig andpusten under fremførelsen på grunn av at hun måtte løpe opp trappene for en av sine bandmedlemmer. «Jeg trener lite, men danser mye» sier hun til stor latter fra salen.
Hitlåten «Swirl» satt som et skudd i salen, fra den rolige starten til det mer fartsfylte refrenget. Etter «Swirl» kunne Anna informere salen om at hun er nominert til Spellemannsprisen for beste pop-plate med Crazy Life.
Fest og katarsis med Anna Of The North
Sjette låten ut for kvelden var «Shotgun» av TIX. Anna of the North gjorde en egen versjon av denne under Hver gang vi møtes for en tid tilbake. Låten passer Anna fint, men i motsetning til på TV-programmet, gjør hun en enda mer fartsfylt versjon av den. Publikum elsket det, og når man så ut over mengden som var inne på Parkteatret denne kvelden vil det være mulig å kunne anta at deltakelsen på HGVM har gjort sitt for å spre hennes skaperglede til flere generasjoner enn tidligere.
Med «Meteorite» danset salen nærmest som en unison enhet. Det hele opplevdes som en massiv fest, fylt av kjærlighet og god stemning. Noen strofer treffer personen ved siden av meg, tårene triller. Musikken er både fest og katarsis for de fremmøtte.
Formidabel evne til å improvisere
Med «Leaning on Myself» tar både Anna og salen fullstendig av. Dette er pop av meget høy klasse – pop som fortjener enda større saler enn Parkteatret som denne kvelden leverte lyd som stod til karakteren 6.
Tidvis funket ikke alt slik Anna og bandet ønsket – ting gikk ikke helt etter planen. Deres evne til å improvisere gjorde at alt som gikk galt fikk et sterkere og enda mer treffende uttrykk. Et av disse tilfellene gjorde at publikum ble stående å som forfjetrede å høre på Anna og gjengen. Det var nesten så man kunne høre gåsehuden til publikum reise seg. Flere personer i salen gråt og ble dypt rørt. Ofte vil utforinger med instrumenter føre til at konserten sjeneres, men ikke med Anna. Konserten ble løftet av deres håndtering av nettopp dette.
For et fyrverkeri av en artist!
Bonuslåter for kvelden var de massive hitene «Lovers» og «Fire». En perfekt avslutning på kvelden.
Konserten var ferdig, og hoder begynte å snu seg mot utgangen, men Anna var ikke ferdig. Til lyden av Cher’s «Believe» hiver hun seg ned til publikum og danset inn i natten. Fra før hadde hun flere ganger invitert publikum med på etterfest i hovedstaden. For et fyrverkeri av en artist!
Vær den første til å kommentere