Aurora er hjemme igjen!

Aurora Aksnes på 23 år avslutter sin verdensturne med å spille siste konsert hjemme på Os i Oseana kunst og kultursenter rett før jul.

Aurora har noen travle år bak seg og har gjort stor suksess både i inn-og utland. I 2012 ble låten hennes «Puppet» den mest avspilte låten på NRK Urørt, men hun ble for alvor oppdaget på Bylarm i 2014.

Året etter ble hun kåret til årets nykommer under Spelemannsprisen. Til tross for sin unge alder har Aurora allerede gitt ut hele 3 Album og 21 singler siden 2014, og hun har reist verden rundt for å holde konserter. Nå avslutter hun turnéen med denne konserten, som blir  landsdekkende direktesendt til ulike helseinstitusjoner for dem som ikke har mulighet til å være på moroa selv.

Trollsk stemning

Oseana er halvfullt når vi ankommer og man kan se både godt voksne og barn ned i 10-11 års alderen vente spent og forventningsfullt. Fortsatt strømmer det mennesker til og når oppvarmer Iris kommer på er salen full.  Iris blir benevnt som Bergens nye pophåp. Hun leverer fløyelsmyk vokal med en forsiktig fremtoning. Selv om hun er synlig nervøs er det tydelig at hun fortjener en plass på scenen. Hun leverer 9 låter vakkert og møysommelig.

Stemningen har økt betraktelig når oppvarmer Iris går av scenen. Publikum jubler høyt når Aurora kommer på og jeg kjenner på spenningen selv. Det er første gang jeg skal se Aurora opptre.  Lyset er dempet og stemningen er trollsk. Artisten starter med «A different kind of human» som hun synger varsomt og sårt. Gåsehuden er på plass og jeg lar meg fengsle av hennes vokal og vesen. Hun minner meg om en sommefugl med de flagrende blondeklærene og i måten hun beveger seg på.

På låten «Churchyard» starter Aurora acapella slik som i studioversjonen. Låten bygger seg opp i intensitet i samsvar med Auroras bevegelser, en hard beat og lange akkorder på pulserende softsynts. Når Aurora «drar på» vokalmessig får hun vist hvilken sterk sanger hun er.

Upåklagelig formidlingsevne

Aurora prater først etter 3 låt og forteller at det er deilig å være hjemme igjen. Hun syntes det er rart å være tilbake på Os og holde konsert i bygget hvor hun danset ballett i sin barndom. Hun innrømmer at hun var nervøs før konserten, noe som er lenge siden hun har kjent på. På en helt usammenhengende måte legger hun til at hun av og til er nervøs for å gå på butikken.

Det er helt umulig å ikke bli sjarmert av Auroras vesen og hun kommer med mange morsomme utsagn i løpet av kvelden hvor publikum humrer med.  Tekstene hennes er meningsfulle og annerledes og hun formidler dem med følelse og overbevisning.  Jeg tror hvert ord hun synger og Aurora berører hele spekteret av følelser i meg i løpet av kvelden.  Låten «All soft inside» dedikerer hun til de følsomme menneskene som gråter mye. Hennes dramatiske og teatralske opptreden er både imponerende og fascinerende. Hun er bunnsolid på de høye partiene i låten, såvel som lavere partier.

En sjelden blomst

Aurora er uten tvil, etter min mening, en sjelden blomst. Før låten «Murder song» sier hun: «Sangen handler om død og kjærlighet. Vi kan elske noen og samtidig myrde noen vi ikke kjenner. Det er absurd og litt morsomt». Låten i seg selv er helt nedstrippet med kun en synthbasstomme og kollega Silja Sol på vakker backing.  Vokalen hennes står alene som en stødig fjellklippe og på de høye partiene brillijerer hun. Gåsehud.

Hennes innlevelse og dansing i låten «I want it to far»,som handler om det å elske seg selv akkurat slik man er, er definitivt et av høydepunktene. Publikum lar seg rive med og klapper i takt med musikken. Jeg personlig føler meg både oppmuntret og oppløftet. For et vakkert budskap!

Vår heimbygd Os

Etter å ha blitt trampeklappet ut igjen på scenen starter Aurora med hennes siste utgitte singel «Daydreamer»,men midt i låten sier hun stopp til musikerene og henvender seg til publikum. Hun ber publikum om å hjelpe henne og starter å synge «Vår heimbygd Os«. Publikum synger med i allsang før hun avslutter med siste låt. Det blir en fin avslutning på konserten. Jubelen er stor, stemningen er på topp og publikum virker fornøyd.

Det er vanskelig å trekke frem alle høydepunktene i konserten fordi de kommer som perler på en snor. Auroras klokkeklare vokal og teatralske tilstedeværelse, sammen med hennes usammenhengende og morsomme «babling» mellom låtene, vil skrive seg inn i mitt minnet som en helt unik konsertopplevelse.

Aurora våger å være annerledes med sin kontrastfylte fremtoning fra å virke som en sårbar liten jente når hun prater, til hennes sterke, autoritære vokal. Hun «tar» hele rommet og det er vanskelig å beskrive henne med ord. Aurora må bare oppleves!