Avatar + support @ John Dee

Foto: Øivind Svendsen

På søndag spilte den teatralske sirkusgjengen fra Gøteborg en utsolgt konsert i Oslos kjellerstue, John Dee. Dette er andre gangen de besøker oss og denne gangen hadde de med seg irske Dylan Walshe og The Mahones.

Det er ikke så veldig mange som har kommet når første supportartist Dylan Walshe inntar scenen i kveld, men det legger ingen demper på stemningen. Det er Dylan, en kassegitar, en stompboks og et munnspill, med hyggelig prat mellom låtene og glimt i øyet. Det er et folk-/blues-/country-enmannsband. Dylan har en robust stemme som bærer godt gjennom kjellerlokalet.

Stemningen er god blant de rundt 40 ankomne. Det er likevel noe som mangler, uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det. Det er som om de 30 minuttene blir litt ensformige og lange, som om det er de samme sangene i litt ny innpakning hele veien. Det mangler gnist.

Dylan Walshe: 5/10

En kjempeskuffelse

The Mahones er et celtic punk band som prøver å være som Flogging Molly eller The Real McKenzies uten å lykkes.

Etter en kjapp pustepause er det storebroren til Dylan Walshe sin tur, med bandet The Mahones. Lokalet begynner å fylle seg opp og stemningen er på topp. The Mahones er et celtic punk band som prøver å være som Flogging Molly eller The Real McKenzies uten å lykkes. Det er raskt tempo, gitarer, trommer og trekkspill, alle ingrediensene er der, men det blir ingen god kake av det.

Vokalen er altfor høy og ukontrollert, og alt virker å være i utakt. Det kommer seg litt på de roligere låtene, men det blir alt for mye mas og kjas. Det ser dog ut som publikum ikke kunne brydd seg mindre om utakt og rot, for knyttnevene er i været og slår «takten» under hele konserten. Denne opptredenen ble dessverre en kjempeskuffelse for meg som virkelig hadde gledet meg til The Mahones i kveld.

The Mahones: 3/10 (Stemning: 8/10)

The Mahones fikk helt klart publikum med seg, men skuffet vår anmelder. Foto: Øivind Svendsen.

Publikum klikker!

Det har fylt seg opp i alle kriker og kroker av John Dee nå. Det er ikke overraskende; akkurat som sist gang Avatar inntok Oslo ble konserten utsolgt. Etter en lang pause med snodig pausemusikk (kred: Avatar) som høres ut som en schizofren radiokanal fra The Simpsons, er det endelig klart for galskap og show.

Avatar er et band det er vanskelig å beskrive for de som ikke er kjent med dem. Det er som om en gjeng karer har rømt fra Arkham Asylum og startet et sirkus/rock-band. Det er i all hovedsak et hardrock-band, men de har mye elementer fra alt fra prog/metal til country.

Det smeller i gang med Hail The Apocalypse, og publikummet rett og slett klikker! Alle hender er i lufta og slår takten mot scenen. Frontmann Johannes Eckerström har hele John Dee i sin hule hånd etter kun et par-tre låter, han er som en puppet-master, og publikum følger blindt oppfordringene fra scenen og synger med for fullhals. For å sitere Eckerström «Når det er et hardrockband i byen, slenger hardrockerne hornene i luften og … Synger allsang (!)». Det er så sant som det er sagt.

Avatar-Bassist Henrik Sandelin har husket å pakke med seg søndagsdressen. Foto: Øivind Svendsen

Innlevelse langt over gjennomsnittet

Dette er det kuleste jeg har vært med på hittil i år.

Det er mye inspirasjon fra både Alice Cooper, The Joker og Manson i showet. Johannes har en mimikk og innlevelse langt over gjennomsnittet. Det er rett og slett gøy å se han leke seg rundt på scenen, med et smil som bokstavelig talt strekker seg fra øre til øre. Jeg skulle så gjerne få sett de på en litt større scene og observert hvordan bandet gjør det med litt mer armslag rundt deg.

Siste låt i kveld, var den passende Smells like a Freakshow og det var nok akkurat det som luktet på John Dee når ballet var over!

For å oppsummere: Det er galskap, latter, sminke, headbanging, skriking, såpebobler, bensinkanner og solid musikk smelt sammen i et stort vesen, nemlig Avatar og deres fanskare! Dette er det kuleste jeg har vært med på hittil i år.

Avatar @ John Dee 10/10

Setliste: