Lovende debutalbum fra Røros-bandet BAKRUS.
BAKRUS er en kvartett fra Røros som har spilt sammen siden 2013. I starten var de i hovedsak et coverband, som spilte slagere fra norskrock-bautaer som Joachim Nielsen og sambygding Per Bergersen. Etter hvert befant Jonas Jansen Ramsfjell (gitar/vokal), Steffen Lilleevjen (gitar), Vegard Moan Viken (bass), og Odd Ragnar Bukkvoll (trommer) seg i en situasjon hvor de hadde et repertoar med egenutviklede låter i fordums kjempers ånd. I 2016 ga de ut sin første singel, kraftpakken Psykotisk Hverdag, og for kort tid siden deltok de i TM: Live, hvor de endte opp på andreplass. Den 14. desember ga de ut sin første fullengder «Tynn Kjærlighet».
Tekstene teller
BAKRUS er veldig opptatt av at tekstinnholdet er det viktigste, noe man fort merker.
Det er dog også et «men» her. Tekstene er velskrevne, men de oppleves å sentrere seg i litt for stor grad rundt de samme temaene. Rus, dertilhørende noia og kjærlighetsrelasjoner er meget naturlige ting å adressere for et band i denne tradisjonen, men de får litt for mye plass på det korte albumet. Gitt bandets navn, medlemmenes alder (de er alle i første halvdel av 20-årene) og strengt tatt også albumtittelen er langt på vei dette å forvente. Men fra mitt ståsted var f.eks. Joachim Nielsen på sitt beste som låtskriver når han løftet blikket og berørte allmenngyldige svakheter ved menneskelig kultur, natur og atferd. BAKRUS har mange plusspoeng å hente her, og de har åpenbart anlegg for det. Åpningslåta Jakke er en av mine klare favoritter på platen, mye på grunn av at den klarer å treffe blink i forhold til dette aspektet av Jokkes forfatterskap.
Tapte muligheter
I likhet med sine muser spiller BAKRUS rock/punkrock som bør kunne være spiselig for de fleste uten å bli for heavy.
I likhet med sine muser spiller BAKRUS rock/punkrock som bør kunne være spiselig for de fleste uten å bli for heavy. Den eneste låten som har anlegg for å stresse muttern må være Svette og Blod, en låt som først og fremst og fremst høres ut som en DumDum Boys-versjon av Gluecifers Automatic Thrill. Det er en låt med (tidvis veldig) fete riff og kunstpauser, men som lider av å være litt vel repetitiv og av å bruke litt for lang tid på å komme i gang. En annen låt som dessverre ender opp med uforløst potensial er sistesporet Den Beroligende Smaken av Kaldt Metall. Dette er en ektefølt og personlig låt med både patos og nerve, som trekkes ned av en litt for velkjent og velbrukt akkordprogresjon.
Noe velkjent
Her er det bare å sprette 10-12 kalde Seidel og ønske bakrusen velkommen.
«Tynn Kjærlighet» er langt fra lytefri, men det er en karismatisk debutskive som vitner om både potensial, vilje, og evne. Når låtene treffer, treffer de særdeles bra, og bandet klarer i stor grad å bevare ånden fra sine spirituelle forgjengere. Dette er et band det i aller høyeste grad blir spennende å følge med på videre. Her er det bare å sprette 10-12 kalde Seidel og ønske bakrusen velkommen.
Bakrus – Tynn Kjærlighet: 6/10
Sjekk spesielt ut: Når Vi Var Kjemper, Ny Dag, Jakke
Vær den første til å kommentere