Bel Canto på Byscenen Trondheim

Med et nytt album av året i ryggen entret gruppen Bel Canto Byscenen i Trondheim onsdag kveld. Dette er 22 år etter deres forrige CD-utgivelse, og i så måte kan vi jo snakke om et slags comeback. Live har de spilt litt sammen i mellomtida. Det ble et etterlengtet gjensyn for fansen.

Det startet med en instrumental intro før vokalist Anneli Drecker inntok podiet til applaus. Gruppen satt satte så i gang med en tittelsporet fra sitt første album i 1987, «White-Out Conditions.» Nils Johansen åpnet her på en elektrisk fiolin. De fulgte så opp med åpningslåten fra den siste CD-en, Grass Mint Crisp. De spilte i løpet av kvelden fra alle albumene i karrieren. Det høres i og for seg at det nye stoffet på den siste plata er nytt, men samtidig er det definitivt fortsatt trygt innenfor den musikalske ramma til Bel Canto.

Drømmende stemme og intense øyeblikk

Generelt i musikken går det på et teppe av lange synthtoner, gitarakkorder og rytmemønstre som utfyller dette, perkusjon som ligger under og oppå dette akkompagnementet, en drømmende vokal hvor Anneli trekker ut tonene og varierer i registret sitt. Dette registret er også temmelig vidt. Hun går i opp i høyden, varierer med falsett og setter ellers inn en mer teatralsk, skremmende stemmebruk der det passer. På sangen «Sun» holdt hun mikrofonen over en halv meter fra munnen. Visuelt er hun også godt med her. De to tyskspråklige sangene var temmelig intense på det vokale. Dette var «Die Geschichte einer Mutter» og «Erlkönig.»

På de mer fengende og rytmiske låtene kan vi en del ganger høre et ostinat i synthen som er med på å lage en fin rytmisk beat sammen perkusjonen. På konserten på Byscenen varierte Nils Johansen med instrumentene el-fiolin, el-gitar, akustisk gitar og barytongitar. Den akustiske gitaren brukte han mest på låtene «Spiderdust» og «Summer.» Disse har i utgangspunktet ikke en godt hørbar akustisk gitar i akkompagnementet. I et hele tatt har de visstnok omarrangert mange av låtene sine for denne live-turnéen.

En lang og beundringsverdig historie

Det er altså nærmest 40 år siden denne gruppen ble dannet i Tromsø i 1985. I oppstarten var de en trio bestående av den da 16 år gamle vokalisten Anneli Drecker, multiinstrumentalist Nils Johansen og keyboardist Geir Jenssen. Sistnevnte trakk seg ut av gruppen i 1989 etter plata Birds of Passage. Han satset heller på en solokarriere under kunstnernavnet Biosphere. Han har gitt ut mye musikk innen electronica-sjangeren, hip hop/dance og ambient, og han er belønnet med Spellemannpriser etc. Han har hatt en internasjonal suksess innen rave-miljøet og eksperimentell musikk. På den siste plata til Bel Canto bidrar han på to låter, «Virginia» og «Lake Ice.» Den sist nevnte sangen var et av høydepunktene på konserten. Den nåværende perkusjonisten, Andreas Eriksen, ble med i 1995.

Musikken til Bel Canto var allerede fra begynnelsen i en stil hvor den elektroniske musikken var pompøs, flytende og atmosfærisk. Dette blandet de med folkemusikk fra ulike deler av verden. Noe av repertoaret har derfor en østerlig mystikk over seg.

Den arktiske elektronikabølgen

På Wikipedia står det at gruppen var en av de første til å benytte datamaskiner som et hovedelement i musikken. Nils Johansen kjøpte det engelske datamaskinbaserte UMI-systemet. Dette var et komposisjonsverktøy som blant annet Depeche Mode brukte på 1980-tallet. Keyboardist Geir Jenssen var den første som brukte systemet Yamaha CX 5 på scenen, og dette gjorde at Bel Canto var svært oppdaterte på musikkteknologi. Tromsø var vel ledende i Norge på dette, og de lå langt fremme internasjonalt også. Her hjemme i Norge ble de ansett for å være de fremste innen det som ble kalt den arktiske elektronikabølgen. På et senere tidspunkt tilførte multiinstrumentalist Nils Johansen bruk av en del flere instrumenter.

Platekontrakt i utlandet og utstrakt turnévirksonhet

En annen ting som skilte Bel Canto fra de fleste andre band i Norge, var at de dro utenlands og fikk signert platekontrakt. De fikk en avtale med belgiske Crammed Discs. Dette ga bedre muligheter for promotering utenom Norge.

Etter hvert begynte gruppen å turnere i Mellom-Europa, særlig i Nederland. På sitt høydepunkt, på begynnelsen av 1990-tallet, var turnévirksomheten svært omfattende og innbefattet de største landene både i Mellom-Europa, Sør-Europa og Skandinavia samt noe i Japan og litt i USA. Jeg hørte selv gruppen mens de var på sitt største. I juni måned i 1993 spilte de på TMV-festivalen i Trondheim. Denne festivalen ble avholdt på det området som i dag heter Solsiden. Da var det en ung og berømt Anneli Drecker som sto på scenen. Før Trondheim hadde de vært i Tokyo. På dette tidspunktet var dette ingenting annet enn stort!

Plateutgivelser

Det er også nå 22 år siden forrige gang de ga ut en CD, albumet Dorothy’s Victory i 2002.  Disse årene har de brukt til soloprosjekter, samarbeid med andre artister og musikk til teater og film. Anneli Drecker har også vært dommer i Idol. Der fikk hun terningkast 6 i Dagbladet for jobben.

I discografien til Bel Canto på Wikipedia er de kreditert syv hele album og i tillegg en del singler, EP og samleplate. Hvis jeg får ryddet i noen kasser, så finner jeg nok noen av disse CD-ene selv også. 1992 var bandets største år. Da kom albumet Shimmering, Warm and Bright. Suksessingelen med samme navn var gitt ut året før. Dette året fylte gruppen lokaler over hele Europa. To av spillestedene var den legendariske rockeklubben Marquee i London og teater- og konserthuset Bataclan i Paris. Det var på sistnevnte konsertarena at denne terroraksjonen fant sted noe over 20 år senere.

Den siste fullengderen kom nå i mai måned 2024 og er titulert Radiant Green. Plata har gjennomgående fått god kritikk. Jeg hadde også selv en virkelig bra følelse allerede først gang jeg hørte den. Av og til er helheten viktigere enn om det er noen mulige hiter der. Etter min mening er denne plata sånn.

Konserten

Jeg ble sittende igjen i restauranten etter konserten sammen to venner. Vi diskuterte konserten. Den ene er tilnærmet blodfan og kunne identifisere alle låtene på kveldens konsert. Han ga jo naturligvis terningkast fem😊 Vi var imidlertid enige om at det kanskje var et noe for anonymt musikalsk uttrykk. Det går blant annet på at vi mener gitarist Nils Johansen kan gjøre noe mer ut av seg. Det var ingen andre soloinstrumenter der –  ingen trompetister, saxofonister etc. som det er på platene. Vi syntes derfor at han burde gjort noe mer ut av gitarspillet med noen mer markante soloer. Dette ville også brutt opp det mer tradisjonelle akkompagnementet som Bel Canto har på platene sine. Innvendingen er at musikken burde kommet enda sterkere ut til oss. Men åhhh, vi var alle tre virkelig glade for å få høre gruppen igjen. Nå håper visst Bel Canto på å få gjennomført spillejobber i Mexico. Der har de visstnok mange fans. Terningkast, en sterk firer.

Settliste