Bergenfest 2019 – dag 2

Vi fortsetter vår rapport fra årets Bergenfest!

Moyka

Moyka aka Monika Engeseth er en 21-år gammel Bergen-basert artist fra Hallingdal. Hun lager mørke, synthete elektroniske låter, og slapp nylig sin debut-EP. Hun overbeviste tidligere på Vill Vill Vest og er så absolutt en artist å følge med på.

Med stort bustete hår og en stor dress som undertegnede umiddelbart får lyst på starter hun hele greien med moves og en sterk, klar vokal. Det er bra trøkk i alle sangene, og hun viser kontroll over stemmen. Moyka er en kul katt og til tross for at hun er litt nervøs sjarmerer hun alle når hun dedikerer kjærlighetssangen «Ride» til publikum og viser ren danse- og syngeglede til de drivende låtene.

The Tallest Man on Earth

Fra Sverige kommer indiefolk-favoritten med sine gitarer og gir oss klassisk singer/songwriter-materiale med stor amerikansk innflytelse. Gjennom konserten veksler han mellom gitarer, går opp og ned i tempo og imponerer med dyktig fingerspill. Han evner i stor grad å underholde et festklart Bergen, og stemningen er lun med folk som prater og koser seg. Overgangen mellom en ydmyk Matsson som på svensk takker for applausen til den tykke søramerikanske aksenten i låtene får undertegnede til å trekke på smilebåndet.

Jacob Banks      

Kvelden bygger seg gradvis opp, og britiske Jacob Banks leverer varene med sin sjangerlekende musikk.  Sangeren utviser total kontroll over den dype, raspete stemmen og selvtilliten og det nesten arrogante kroppsspråket er utrolig overbevisende. Han eier publikum, og den kraftige stemmen gir oss hjertefølte blues-partier som underbygges av gitaristene.

Andre sekvenser minner om gospelsang og når publikum umiddelbart reiser hendene i gospelstil lurer jeg på om de har øvd. I repetoaret har de med Coldplays «Fix you», som er transformert til noe helt eget og som imponerer stort. Når Banks forlater scenen som en boksemester, avslutter de to gitaristene og trommisen det hele med jam.

Romskip

Bergensbandet får nok en sjanse til å spille på Bergenfest. En syk Sam Fender fører til at Plenen står ledig, og dermed rykker Romskip fra den minste scenen til den største. Romskip kler plassen, og frykten for at de hadde brukt opp materialet sitt dagen før eller at de ikke skulle takle den spontane spillejobben, blir avkreftet fort.

De tar kontroll over situasjonen og gir oss aggressive brøl og riff, kombinert med leken dans og sjarmerende glede. Mens vokalist er overdrevent tøff med sigg i munn og gitarhalsen er de andre som overlykkelige barn. Øl helles over hodet, orgelaktige toner kommer fra keyboardet, storebror Arian rapper en låt og fjærlette danseben svever over scenen. For å sitere vokalist Adem Kollen: «Bergen er på Bergenfest for å si det sånn».