Bikini Kill på Øya 2022

Bikini Kill gir oss mye god punk på Vindfruen, men klarer ikke helt få med seg publikum. Vi må helt mot slutten av konserten før flere enn de få i den lille moshpitten helt fremst beveger hoftene sine.

Bikini Kill er feministisk amerikansk punk-rock bestående av Kathleen Hanna (vokal, låtskriver), Billi Karren (gitar), Kathi Wilcox (bass) og Tobi Vail (trommer). Bandet avsluttet i 1997, men i 2019 returnerte de som band, denne gang med Erica Dawn Lyle på gitar i stedet for Karren. Bikini Kill spilte noen få konserter i USA i 2019 og to eksklusive show i London. Londons konserter solgte ut alle de 10 000 billettene som var tilgjengelig.

Bandet var sentralt på tidlig 90-tallet og stod i spissen for riot grrrl-bevegelsen, og ble til inspirasjon for veldig mange. Når The Line of Best Fit besøkte ene London-konserten påpekte de at bandet fortsatt er relevant som inspirasjonskilde for få ungdommene til å plukke opp gitar, bass og trommestikker.

Fullsatt Vindfruen

Med sin særegne stil hvor kombinasjon av punk, energi og feminisme gjorde dem til inspirasjon for flere bølger som er kommet i senere tid. Dette var av de konsertene jeg så mest frem til å se under onsdagen på Øya.

Til en fullsatt Vindfruen bestående av alt fra unge til godt voksne lyttere, kommer Bikini kill på scenen og mottar solid jubel fra publikum. Det går litt treigt med publikum i starten og flere velger å forlate konserten. Virker litt som en sånn, da har jeg sett disse check. Det slappe publikummet tar seg litt mer opp, men vi må helt mot slutten av konserten før folk beveger seg mer. Mest under slagerne «Carnival» og «Rebel Girl, som er siste låt. Denne får mange flere til å bevege seg. Nå hoppes det ikke bare i den lille moshpiten helt fremst.

Dedikerer sang til Princess Nokia

Fra scenen får vi et drøss gode slagere og det er gøy å se legendene opptre. De bytter rolle på scenen flere ganger hvor trommis, vokalist og bassist bytter plass. Dette forteller de at de gjør fordi når de først startet opp som band ønsket de å finne ut hvordan andre hadde det.

De har dedikerer en sang til Princess Nokia og vokalist Kathleen Hanna forteller at det ene albumet til Princess Nokia hjalp henne gjennom en vanskelig tid. Deretter preker hun om alle som har noe negativt å komme med, de som stjeler andres musikk, sier du ikke er vegan nok på grunn av feil stil, alle med meninger om folk med annen hudfarge samt homofile. At vi ikke må gi opp. Deretter påpeker hun at hun har tross alt vært artist i over tretti år, hun er musiker.

Gøy å se Bikini Kill, men dessverre nådde de ikke helt frem verken til majoriteten av publikum og meg. Det tok seg veldig opp siste halvdelen av konserten, men jeg hadde forventet litt mer smittende energi fra disse legendene.

Alle foto: Sadan Ekdemir