Bilal Saab med julekonsert i Kimen Kulturhus, Stjørdal

Først tok han Stjernekamp, så Maskorama, deretter 71 grader nord – Norges tøffeste kjendis, og til slutt tok han også Kimen Kulturhus i Stjørdal. Det ble med andre ord suksess for Bilal Saab i går kveld. En nærmest helt fullsatt storsal og 453 tilhørere i kulturhuset overvar hans julekonsert dette året.

Åpningen av konserten ble ganske spesiell for Bilal. Gruppen hadde ordnet med en overraskelse til ham. Det var kameraten og den tidligere landslagsløperen på ski og realitykjendisen Niklas Dyrhaug fra Tydal som entret podiet. Han og Bilal kjente hverandre godt fra 71 grader nord kjendis-serien.

Det ble et varmt gjensyn mellom de to, og det var jo naturligvis morsomt. Problemet var at Bilal ble noe satt ut av dette, og det preget ham på de første numrene. Det ble også et stemningsbrudd i møtet mellom dem og de rolige og følsomme låtene som konserten åpnet med. Dette møtet synes jeg de burde lagt til slutten i konserten. Det ville gitt mer ro.

En cover-konsert

Julerepertoaret til Bilal Saab er utelukkende sanger skrevet og fremført av andre, noe som HELLER ikke er helt uvanlig for mange andre artister. Bilal er en ung mann på bare 24 år enda, så jeg regner med at han vil etablere sitt eget «juleunivers» etter hvert. Det mest naturlige for ham vil jo være å satse på et visst nordnorsk preg på en egen juleplate.

Konseptet for denne konserten var for det meste vinter- og julesanger tidligere fremført av norske artister. Bilal Saab åpnet med den nydelige «Når himmelen faller ned» av Anne Grete Preus. De fulgte opp med Bendik Brænne og Emilie Nicolas sin «White Highway,» før den første nordnorske sangen kom, Terje Nilsens «Hjem te’ jul.» Denne siste var en lavmælt sang hvor bass og trommer utgjorde noe viktig i akkompagnementet.

Andre sanger av norske artister var Dum Dum Boys sin «Stjernesludd» og Trygve Skaugs «Være der for noen.» Her var det flott koring fra de andre gruppemedlemmene sin side. Bilal omtalte Trygve Skaug som den kanskje største lyrikeren i norsk populærmusikk. Tematikken i konserten var nå også for så vidt det å stå sammen, være en god venn og vise omsorg for andre.

Bilal – en stor vokalist

Den neste sangen vil jeg stoppe litt opp ved. For det første endret sceneoppsettet seg nå. Bilal var alene sammen med pianisten. Sangen var «River» av Joni Mitchell. Den har høy anseelse som en slags julesang, men det er en depressiv låt, da. Her viste Bilal seg imidlertid frem som en vokalist som også behersker falsetten. Dette er ingen enkel sang å synge, men Bilal er kapabel til å ta denne. Det ble virkelig stemningsfullt med de to i et noe mer dunkelt lys.

En annen sang som Bilal fikk vist seg frem på, var Sam Cooke sin «A Change is Gonna Come» fra 1963. Dette er en sang i genren soul/R&B. Her kunne Bilal slippe seg litt mer løs og vise en annen side av seg selv som vokalist. Publikum applauderte.

Fine tolkninger

Jeg vil også stoppe litt opp ved Bilals tolkning av to kjente julesanger innen popsjangeren. Den ene var «Driving home for Christmas» av Chris Rea, den andre var «Long December Night» med gruppen Dance With A Stranger. Den første kom i en mer jazz/soul-versjon, med en noe annen rytmikk og faktisk også en litt psykedelisk gitarsolo.

På «Long December Night» hadde de satt opp tempoet noe. De hadde også lagt inn to soloer på henholdsvis flygel og gitar. Dette var langt ifra dårlig, men samtidig kanskje ikke noe jeg følte løftet låtene i kvalitet. Jeg vet ikke om alle var helt fortrolige med dette, men ok. Det er viktig at artistene prøver seg litt frem med å finne egne tolkninger.

Sterk avslutning

Siste sang på det oppsatte programmet var «Nordnorsk Julesalme» av Trygve Hoff. Den måtte jo bare være med. Her åpnet Bilal nærmest a cappella, og her viste han også hvilken fremragende vokalist han er. Den myke, fine og sarte stemmen kom virkelig til sin rett her. Personlig synes jeg nesten han er best som sanger i slike partier. Den ble en utrolig god versjon av denne julesangen, og jeg vil også fremheve det vokale partiet fra koristene inne i sangen. For meg ble sangen høydepunktet i konserten.

Bilal fikk stående ovasjoner fra publikum, så det måtte bare bli én sang til. Selv spøkte han med at de ikke hadde dette klart i Oslo, og at de bare måtte ta en ad hoc-løsning. Nå hadde de imidlertid øvd inn «Winter Song», her hjemme mest kjent med Adam Douglas. Jeg tror dette kan være en amerikansk folkemelodi. Den var i alle fall helt nydelig å høre på. Bilal fremførte denne i tostemt vokal med søskenbarnet sitt på slagverk. Det ble en verdig avslutning på en fin kveld.

Publikum responderte også her, et publikum som var sammensatt av alt fra barnefamilier til godt voksne seniorer. Mange var vel både to og tre ganger eldre enn artisten selv. Dette var i alle fall litt overraskende for meg. Bilal ligger en prikk over mitt terningkast, men det totale bildet med det instrumentale, praten mellom sangene, enda litt mangel på personlig identitet i julerepertoaret etc. så blir det terningkast 4. Men, stort at du kom til oss i Trøndelag, Bilal!

Settliste