Blomst – ny skive, 10- og 12-årsjubileum og avslutning på en æra

Etter lang tid sammen med produsent Morten Øby i Taakeheimen Lydrike er Blomst ute med det rykende ferske albumet Triatlon på Indie Recordings. Ida Dorthea Horpestad sammen med resten av Blomst tar deg med på en reise gjennom livets rariteter og barnsligheter, til livets normaliteter og ensomheter på denne skiva.

Oppløftende, lekne og energiske Blomst spiller garasje-rock med norske tekster rett fra levra. Hyllet for sine kick-ass låter, og rå frontfigur har Blomst vokst til å bli en av de beste i sin sjanger her til lands. 6. mai kom det det tredje albumet til bandet, Triatlon.

Blomst – Triatlon

Den forrige skiva Bloms IL fikk gode skussmål hos oss i 2019, så gleden over ny skive var høy her i gården. Vi hadde allerede fått noen singel-drypp med den fengende og nostalgiske hyllesten «Festival 2010» og den energifylte «Ta Telefonen», som setter lyd på den frustrerte følelsen av at den du ringer ikke svarer når du virkelig må få tak i vedkommende. Med Ida sin raspe vokal på versene gir flere partier i denne låten meg assosiasjoner til Jokke.

«Spøkelse», er muligens bandets første ballade, tempoet er tatt noe ned og den har et dypt og seig melodi, og det er lekes mye med lyder og vokal, noe som gjør denne låten veldig spennende.

Eksperimentering

Gjennomgående for den nye skiva er at de nå har lekt og utforsket litt mer med både sound og uttrykk. Det er fengende og en stor fornøyelse fra ende til annen. «Fredag» og «Gull» er to låter som gir oss det beste av to verdener, førstnevnte viser den nye sounden, fylt med sommervibber, 80’s keyboard og dype og lekne basspartier.

«Gull» minner mer om låter fra forrige skive, mer rett i tryne og litt hissigere. En veldig fiffig detalj er det lille «kremt, to sekunder» rett før de smeller til med refrenget, og partiet med metaforen «fjellet har ikke plass til oss begge, så jeg fløtter det», er helt (pun intended) gull!

«Telthusbakken» er også en låt med et «nytt» lydbilde, som tar deg litt tilbake til 60-tallet. Her får jeg veldig Wenche-Myrhe-vibber med franske strofer og orgel. Veldig moro!

En stor glede

Triatlon er et veldig ekte, artig og energisk album. Det flommer over av glede og dans, rytmer, sportsmetaforer, punkrøtter og lek! Man blir rett og slett bare glad. Dog er det en liten ting jeg savner – mer av vokalen til Ida. Vokalen er litt lavere i lydbildet på flere av låtene enn tidligere, mest sannsynlig for at den ikke er like hissig som før, noe som ikke nødvendigvis er negativt, for her får vi høre mer av spektret i vokalen hennes, men siden jeg elsker den små-sinte mer skrikende vokalen Ida har, så blir det et lite savn. Når det er sagt, får Triatlon en god gullplassering på pallen her!

Blomst på Vulkan Arena 14. Mai

I 2020 var Blomst klare for å feire 10-årsjubileum. Dette ble, som alt annet, utsatt to år, så på lørdag 14.mai, etter hva som må ha føltes som verdens lengste spillepause er det endelig tid for kalas på Vulkan Arena. Vi feirer både 10- og 12-årsjubileum, den nye skiva, og at dette dessverre er bassist Chris sin siste konsert, vel vi feirer kanskje ikke at han slutter, men vi feirer tiden han har vært med, så ingen grunn til å henge med geipen, i dag er det fest!

Pop-rock/indie-bandet yellowroots får æren av å varme opp et så å si fullt Vulkan Arena. Noe de gjør med glans, her er det hopping, dansing, allsang og moshing, fra start til slutt!

12 år med Blomst

Etter en kort riggepause er det klar for bursdagsbarna! De sparker festen i gang med nye uniformer for anledningen, her er det blendahvitt så langt øye kan se, og ifølge trommis Teo er shortsene kortere enn noen gang.
Det er stormjubel fra publikum fra første tone. De oppmøtte i dag spenner seg voldsomt, her har vi alt fra russ til besteforeldre, det er en fryd å se på denne noe spesielle miksen bli ett i dans og sang med Ida som dirigent.

Vi får servert en god og blandet setliste fra de siste 12årene, og siden det er bursdagsfest har bandet også med seg gjester, en gitarist, en trommis og en hel blåserrekke – det er bare helt fantastisk! Teo får også luftet beina når han slenger frem tamburinen og tar vokalen på «Fredag» – og hva er vel et «idrettsarrangement» uten basar? Nei, her er alt tenkt på, en heldig vinner får seg ei litta gratistur borti merch-boden.

You had to be there!

Så til elefanten i rommet, bassist Chris’ avskjed. Dette er altså Chris’ siste konsert. «(..) Det er med tungt hjerte å si at neste konsert blir min siste. (..) Nå føler jeg at jeg har runna bænd-livet og er klar for å ta fatt på nye utfordringer!» skrev han på Blomst sin Facebookside.

Det er selvfølgelig alltid trist når noen forlater et band, og publikum starter litt lav buing, før de raskt bli avbrutt av Ida som sier at dette skal vi møte med kjærlighet og heller hedre den tiden han har vært med, og buingen går raskt over til stormende kjærlighetsjubel! Det blir godord, litt tårer, litt latter og overrekkelse av blomster, før vi får ristet vekk tårene med en knallsterk levering av «Penger i Madrassen».

Med et utsolgt Vulkan Arena og en ventetid på to år (for de fleste oppmøtte) ble dette en feiring og konsert av rang! For en energi, for et band, for en kveld!! Det er kanskje en klisje, men you had to be there! Det er vanskelig å formulere noe som beskriver alle følelsene og energien som var i dette rommet denne kvelden! Jeg tror jeg bare avslutter det med «TAKK!».

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/7wMVDDKaf4EntuUUcnhzKJ?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]