Det var to ringrever som entret scenen på Blues in Hell fredag kveld. Det er alltid morsomt å høre disse, men musikalsk sett står de nok litt for langt fra hverandre.
Vurdering
Reidar Larsen og Terje Tysland på Blues in Hell 3/6
Disse to er vel blitt kjente nede på Gran Canaria hvor de begge har hus. De startet samarbeidet på de spanske øyene med litt spontane spillinger. Siden har de formalisert dette og gitt konserter sammen. Blues in Hell ville ha dem, og da kom de naturligvis. Begge har en betydelig tilhengerskare.
Disse to er ganske like rent menneskelig, to rimelig rufsings, tilårskomne typer og en uhøytidelig stil. Begge er likandes karer. Praten på scena bærer også preg av det.
Personlig har jeg imidlertid litt problemer med å koble dem sammen rent musikalsk. De kommer fra to ulike tradisjoner, blues og trønderrock. Disse to sjangrene harmonerer ikke optimalt for meg. I så fall måtte de nok gjort litt mer ut av dette. Tysland måtte ha bidratt med litt mer bluessoloer på gitar etc.
Boogie woogie-piano
Nå kan vi jo si at Reidar Larsens boogie woogie-piano gir Terje Tysland sine sanger et litt annet preg, men noen stor samspilleffekt vil jeg ikke si det er totalt sett.
Etter min mening fungerer samarbeidet bedre i uformelle festsammenhenger enn i mer formaliserte felles konserter. Der synes jeg de bør opptre hver for seg.
Terje Tysland spilte: «Værra me mæ dit,» «Send mæ en øl,» «Liddelig glad,» «Bøgda mi» og «Heile livet for dæ.»
Reidar Larsen spilte: «Vente te i mårå,» «Little Venn,» «Eg har ikkje svenskepilk,» «Skikkelige sjømann,» «Kom inn te oss» og «Christina.»
Vær den første til å kommentere