Borknagar – True North

Et kvalitetsalbum rikt på inspirasjon og skaperglede. True North ble gitt ut 27. september gjennom Century Media Records.

Vurdering

Borknagar – True North: 5/6

Det nærmer seg 25 år siden Bergen-baserte Borknagar ble formet. Siden oppstarten i 1995 har metal-storheter kommet og gått og kommet tilbake igjen, og per dags dato består bandet av grunnlegger Øystein G. Brun (gitar), Lars A. Nedland (keyboard/vokal), I.C.S Vortex (bass/vokal), Jostein Thomassen (gitar), og Bjørn Dugstad Rønnow (trommer).

Borknagar har gitt ut ti album før True North, og inntil sist uke var Winter Thrice fra 2016 deres ferskeste fullengder. Winter Thrice høstet – som Borknagar-album flest – rikelig med god kritikk, og oppnådde en høyst respektabel 15. plass på den amerikanske Billboard-listen. Mens forgjengeren var en feiring av tid tilbrakt sammen og knyttede bånd, er True North i følge bandet selv en fanebærer for Borknagars videre visjon og retning. Er det grunn til fremtidsoptimisme?

Ferden begynner

True North henter tittelen fra navigasjonens univers. Navnet oppsummerer plata godt; den har en utpreget eksplorativ natur, og nautiske såvel som arktiske tema er gjengangere. Albumet er på sitt aller sterkeste når all utforskertrangen slår ut i grenseløse låter med en klar retningssans.

Et kroneksempel på en sådan er åpningssporet «Thunderous». Her går det i alle tenkelige retninger, men hver overgang føles organisk og hver eneste seksjon er av toppklasse. Man er (blant annet) innom iskalde blastbeat-seksjoner, smakfulle patosfylte riff, og folketoner med et nærmest øst-asiatisk preg. Hvert øyeblikk av ferden er frydefullt, og i likhet med albumet som helhet er det et verk en vanskelig går lei da det alltid har noe noe nytt å gi.

Imponerende variert

Forrige avsnitt kunne vel så gjerne beskrevet albumets andre spor, «Up North». Denne har så mange stemninger og regelrett flotte passasjer at en kunne brukt resten av teksten på å dissekere den, så det får holde å si at det er et virkelig bra stykke musikk. Den deler mange superlativer med åpneren, og har i likhet med sistnevnte en særs fin flyt og en fremadstormende energi fra start til slutt.

Til tross for tematiske og visse kompositoriske likhetstrekk i låtmaterialet er True North et imponerende variert album. Brun har uttalt at bandet har jobbet inderlig med å gi hver enkelt låt sin egen personlighet og vibb, noe jeg absolutt vil påstå at de har lykkes med.

«Lights» og kanskje spesielt «Wild Father’s Heart» markerer seg med et vesentlig mildere uttrykk. Mine preferanser trekker mot mer bitende spor som «Mount Rapture», men de er utvilsomt helstøpte og ambisiøse verk med vokalarbeid i verdensklasse.

Sorte får

Et sort får som virkelig skiller seg fra resten er sistesporet «Voices». Dette er en seig og umiddelbart fengende låt som kan sende tankene i retning Wardruna. I motsetning til alle albumets foregående numre er det en lineær lytteropplevelse som er enkel å slenge seg på.

En kan komme til å tenke at True North kunne tjent på å hatt en låt til av denne sorten – for eksempel midtveis i albumet  – som en pustepause. Når man kommer til f.eks. «Tidal», som ikke orienterer seg like bra som skivas sterkeste spor, har man blitt eksponert for så mange sanseinntrykk at man ikke klarer engasjere seg helt.

Men i det store og hele er dette for bagateller å regne. True North viser Borknagar anno 2019 som et inspirert band med en klar og spennende visjon, og er et særdeles sterkt album som det er lett å anbefale. God reise!

Sjekk spesielt ut: «Up North», «Thunderous», «Mount Rapture»