boy pablo @ Øya 2018

På Vindfruen leverer boy pablo et fengende sett. Likevel strekker det ikke helt til.

Foto: Johannes Andersen

På Vindfruen har en av Øyafestivalens desidert yngste crowds samlet seg for å se boy pablo på deres aller første Øya-opptreden. Guttene har nylig kommet hjem fra en svært vellykket USA-tunré, men det er likevel ikke mangel på energi på scenen.

Humøret smitter lett over på publikum som både danser og synger med så godt de klarer. Tekstene er enkle og fengende, og handler som regel om damer som ikke er interessert og den generelle følelsen av å ikke strekke. Det oser av klassiske tenåringsvibber akkompangert av indie-pop med et hint av surf-rock. 

Mye sjarm

Låtene er preget av svevende gitarriff, gyngende bass og et tight trommespill. Lyden er skrudd veldig godt og konserten er i grunn en fornøyelse å være vitne til. Guttene i bandet spiller godt og vokalist/frontfigur Nicolas Pablo Muñoz sjarmerer publikum i senk. Det virker nesten overveldende for han å stå på Øya, noe som resulterer i en del klein småprat og at konserten må avsluttes i all hast grunnet festivalens trange tidsskjema. Konserten avsluttes med en sinnsyk keyboardsolo og et smilende publikum.

Ikke helt i mål enda

Hele konserten igjennom oser gjengen i boy pablo med sjarm og humor. Vi får en konsert med allsang, dansing, godt humør og god lyd. Under internett-hitten Everytime synger hele publikum med og det er virkelig liv i solen på Øyas siste dag. Det som dessverre er å kritisere boy pablo på er det som nettopp er en av deres styrker og. Lydbildet er så enkelt at flere av låtene høres veldig like ut. Igjen; dette er deres sound og det gjør seg da vanskelig å kritisere de for dette. Likevel gjør det at konserten kan bli litt repetitiv og hadde det ikke vært den enorme energien fra både bandet og publikum er det fare for at den kunne blitt litt kjedelig.

boy pablo @ Øya 2018: 7/10

Se alle bildene fra konserten her: