Clairo – Immunity

Indiefenomenet Clairo gir ut sitt andre album «Immunity». 

Claire Cottrill, kjent som Clairo, slapp sitt andre album fredag 2. august. Amerikaneren ble først kjent for soveromspop-låta Pretty Girl i 2017, men har siden den gang singert platekontrakt med Fader Label. Singelen Bags har fått god kritikk i forkant av albumslippet, og er nok den sterkeste låta på det nye albumet «Immunity».

Ved første høring kan de elleve sangene virke ganske like. Clairos stemme er myk og avslappet, og sangeren gjør få endringer i styrke og teknikk i låtene. Dette kan fort gjøre albumet ganske ensformig, men er også med på å etablere en kjent «sound» og en rød tråd. Låtene er tydelig melankolske, og tematikken holder seg hovedsakelig til ulykkelig kjærlighet i flere varianter.

Uanstrengt og behagelig

Låta Impossible åpner med en tromme-beat som holder seg lik gjennom hele låta. Etter kort tid legges et bassriff og en orgel-effekt til. Clairos stemme legger seg uanstrengt oppå. Klimpring og diverse synth-lyder gjør det ellers ganske flate musikkbilde mer levende og spennende. Midt i låta kommer et roligere parti der bass og trommer blir erstattet med synth-akkorder og Clairos stemme er i hovedfokus. Vokalen dobles i fine og enkle harmonier. Her er ingenting overdrevet eller for mye, men akkurat nok til å bli en bra låt.

Bags, som har blitt gitt ut som singel i forkant, skiller seg noe ut fra resten av låtene. Et rolig men noe rocka gitarriff blir introdusert, før det bygges opp med vokal og rolig gitarplukking som fyller lydbildet. Clairo holder vokalen like avslappet som alltid. Med strofer som «Pardon my emotions
I should probably keep it all to myself» er låta sår og sensitiv. Skulle jeg beskrevet den med sjangernavn ville jeg nok gått for et vagt begrep som indie-soft-rock.

Noe ensformig, men behagelig

Etter å ha hørt gjennom albumet et par ganger begynner forskjellene å bli tydeligere. Låta Softly har et veldig tydelig indie-preg, og her introduseres et barnekor mot slutten. Også i låta I Wouldn´t ask you brukes barnekoret sammen med Clairos vokal. Men denne låta er i betraktelig roligere enn førstnevnte. Mange blir vel noe skeptiske når ordet barnekor dukker opp, men disse barna har øvd. Det er rett og slett vakkert. Sofia er noe mer upbeat, og blir et friskt pust. Her synger Clairo mer lovende om kjærligheten, og låta minner mye om norske HAJK.

Alle låtene på albumet er behagelige, og den type musikk jeg ville satt på om jeg slet litt med å sove en kveld. Ikke fordi det er kjedelig, men fordi Clairos avslappede og jevne vokal roer ned både kropp og sjel. Miksingen er også gjort veldig godt. Jeg har ikke så alt for mye kunnskap på feltet, men er ganske sikker på at alle disse rolige elementene fort kunne blitt til en stor suppe. Dette unngås, og låtene blir enkle å lytte til.

Alt i alt er «Immunity» et godt indiepop-album. Clairo viser at hun har videreutviklet seg fra sine første låter, men holder seg fortsatt til det hun er god på.