Combos – Steelo

Trondheimsbandet Combos er nå ute med sitt debutalbum Steelo på Loyal Bloods Records. Etter en sinnsyk konsert på by:Larm i år, er forventingene høye.

Fyrverkeriet Combos har tatt landet med storm etter at de plutselig dukket opp for halvannet år siden og har høstet lovord i øst og vest for sine konserter og sin unike sound. De leverer rett-i-trynet punk-rock med en hip-hop inspirert vokal. Eller som de kaller det så passende selv; Punch-rock.

Undertegnede var så heldig å se dem på by:Larm i år og konkluderte med at de er «et velsmurt maskineri av attitude og fete riff». Derfor var forventingene til debuten Steelo stor.

Nostalgi med fett riff og basslinjer

Plata åpner med den catchy første-singelen «Boom Shakalaka», som allerede har fått noen runder på både P3 og Radio Rock. Den setter stemminga med en gang, den har noen virkelig likandes basslinjer og gitarriff og et veldig allsangvennlig refreng, og må spilles på volum brutal! Det gjelder for så vidt hele skiva. «Meme Supreme» og «Mad Beef» har tunge og tighte trommer, noen nydelige riffoverganger og et tempo som det er umulig å sitte rolige til. Sistnevnte har, i andre halvdel av låten, ett par heftig kjappe vers og en nydelig mix av fete gitarriff og massive trommer. Begge låtene sklir over i det noe mer heavy sjiktet. Disse partiene her hadde fått rød løper på Inferno 2021 – Love it!

Seige «Nerdz» og høydaren «Make Money Take Money» tar begge turen tilbake til 90-talls-landskapet. «Make Money Take Money» er et hakk roligere eller mildere enn de andre, men det kler den godt og gir meg flash-backs til 90’s Alt-rock/grunge i samme gate som Deftones. Teksten starter med «Nostalgic (Demon Dwarf)» og det er akkurat det det er – Nostalgi. En retro-låt laget for 2020.

Mixer som lukter toppliste-plasseringer

Mot slutten taper skiva seg en smule. Ikke fordi låtene er dårlige, langt ifra. «All About The Vex» er en leken og kjapp punk-låt med god driv, men den blir litt ensformig og for repeterende. «Bro in Pain» gir meg litt Hooligan-vibber. Det er noe 80-talls britisk punk over den, samtidig som den har partier som drar meg rett til rockpunken vi hørte på tidlig 2000-tallet. En merkelig, men overaskende godt mix. Men totalt sett blir disse to allikevel litt anonyme opp mot resten av skiva.

Debuten avsluttes med det virkelig fete tittelsporet «Steelo». Denne har også partier som tar meg tilbake til 90-tallet. Den har en oppbygging, et tempo og en vokal som funker så vanvittig bra! Dette er en skikkelig «Combos-låt» (som egentlig burde bli et eget uttrykk snart). Den en verdig avslutningslåt. Vi hører «Creepy creepy Combos / Soon to be entering your condo», og det er det de gjør. For når Steelo er over, så er det eneste du har lyst til å sette den på igjen, og så har du det gående, gående på repeat inn i evigheten. Denne skiva lukter topp-plasseringer på samtlige 2020-lister neste år, ingen tvil!

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/7KjVpnhFfQXQ0fjfcztkNA» width=»300″ height=»340″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]