D-A-D på Rockefeller

På søndag gjestet danskene i D-A-D Oslos storstue Rockefeller. De er ute på turneen «Tour For The Loud» i forbindelse med slippet av det 12. studioalbumet A Prayer For The Loud.

Vurdering

D-A-D på Rockefeller: 5/6

Selv om drengene fra København var på besøk i Norge allerede i sommer, på Norway Rock Festival, hindrer det dem ikke i å selge ut Rockfeller denne kvelden. På slaget ni slukkes lyset og bandet entrer scenen til stormende jubel.

De sparker kvelden i gang med singelen «Burning Star» fra årets album. Denne følges opp av «Evil Twin» fra skiva Everything Glows som kom i 2000, og som for øvrig er den første skiva med nåværende trommis Laust Sonne. Deretter er det tid for «Jihad» og «Rim of Hell» fra 1989-albumet No Fuel left for The Pilgrims. Det var med dette albumet gutta slo igjennom internasjonalt, selv om de hadde holdt på i nesten et tiår.

Det ser ut til at vi skal få en god blanding med låter i kveld, og med over 30 års fartstid er det ikke akkurat lite å ta av.

Absurde basser og danske strofer

Selv om musikken er i fokus denne kvelden, stjeler allikevel bassist Stig Pedersen oppmerksomheten med sitt helt vanvittige utvalg av bassgitarer. Et knippe eksempler inkluderer rakett-bass, jernkors-bass, baklysene-på-en-bil-bass, samt den mest porno bassen jeg noensinne har sett: en gjennomsiktig glass med blått neon-lys. Det er overraskende underholdende å følge med på hvilke basser som blir brukt til hver låt.

Det tar noen låter før vokalist Jesper Binzer tar til orde, på deilig dansk, at «det er dejligt at se jer». Vi får vite at det var flere grunner til at de hadde tatt turen til Oslo; ikke kun på grunn av den nye skiva, men også fordi vi nordmenn lukter så godt (?). Jeg synes alltid det er hyggelig når skandinaver snakker på morsmålet sitt, istedenfor å distansere seg med å kun bruke engelsk. Men i kveld er ikke Jespers tiltro til oss nordmenn så stor, all den tid han avslutter hver eneste setning med «forstår I hvad I siger, Oslo?».  Dette blir noe ensformig i lengden.

Langdryge soloer og hitparade

«Everything Glows» er den første låten som virkelig lager liv i leiren, og hele Rockefeller dirrer av publikums hopping. Kvelden byr også på en av undertegnedes favoritter fra det nye albumet, nemlig den tøffe og seige «A Prayer for The Loud». «Glow or Pay» gir oss kveldens lengste av mange gitarsoloer, levert av lillebror Jacob Binzer. Denne blir litt i lengste laget. Selv om Jesper nevner flere ganger at det føles som en fredag, er det fortsatt en søndagskveld og oppmerksomhetsspennet til publikum er deretter.

På «Jackie O’» og «Riding With Sue» får vi se mer til bassist Stig, da det er han som står for det meste av vokalen her. Publikum som står for tur på «I Won’t Cut My Hair», som fremkaller allsang til tusen. Kveldens ordinære sett avsluttes med den noe poppa og upbeat «Monster Philosophy» fra 2008 og den nye «No Doubt About It». På sistnevnte tar Jesper seg en tur ned til publikum for en «jeg-sier-dere-sier»-hyllest av trommis Laust Sonne. Selv om den var velfortjent etter en rimelig fet trommesolo under «Reconstrucdead», ble også denne noe lang.

Legender som leverer

Etter en kort kunstpause kommer gutta tilbake og leverer hit etter hit. Det starter med «Bad Crazyness» til allsang og jubel fra hele Rockefeller. Etterpå følger obligatoriske «Sleeping My Day Away» og «Laugh ‘n’ a ½» som for anledningen blir spilt akustisk med kun brødrene Binzer.

Kvelden avsluttes perfekt med den passende «It’s After Dark». «Not to cry, coz’ it’s over, they’re turning down the light, It’s late now, I guess it’s time to say Goodbye”.

Etter godt over 30 år med liveshows og et dusin studioalbum leverer disse karene fortsatt et forrykende show, med god publikumskontakt, tight spilling og bra fokus på det som virkelig teller, nemlig musikken. Det eneste som trekker ned i kveld er de vel lange gitarsoloene, som jeg heller hadde sett i mindre partier og fordelt utover settet. Men vi får kalle en spade for en spade og si det som det er: de er legender og leverer deretter.