Dark Roast: Retrosoul fra Feber

Pressebilde foto M. Bremnes — Foto M. Bremnes

– «Going Back, Moving Up!» handler om at vi blir inspirert av 50 år gammel musikk samtidig som vi ønsker å ta musikksjangeren videre. I tillegg er det en liten hyllest til «Move On Up», forklarer albumaktuelle Dark Roast som er ute med albumet «Going Back, Moving Up!»på Jazzland Recordings.

27.juni kan du oppleve de live på SALT i Oslo.

Albumet «Going Back, Moving Up» byr på et rikt utvalg nykomponert feel good soul og funk med litt jazz akkorder og fint groove. Catchy melodilinjer, glød og glede. Det er følsomt spilt med blåsere og strykere som løfter arrangementene og gir mer dybde. Med røtter i amerikansk musikk fra tidlig 1970-tallet, er de kanskje det nærmeste vi kommer ett lokalt Durand Jones & The indications, med utspring fra musikkstuder, der de rører sammen Curtis Mayfield, James Brown, Average White Band med flere på sjelfullt vis. elller et lokalt storband med inngående kunnskap om soulhistorien og med et øre til samtidens kolleger. Her forteller de om hvordan de har modnet som band med ukentlig spilleerfarng fra utestedet Feber, om kjærlinghet tl mørk kaffe, intens lytting til musikkhistoriens giganter, lesing av bøker og titting på musikkdokumentarer. og at nordmenn forbinder soul med glede og dans takket være TV-serier som «Treme». 27.juni kan du oppleve de live på SALT i Oslo.

For de som ikke kjenner dere allerede hvem og hva er Dark Roast?

– Dark Roast er en vennegjeng med glade gutter som ble kjent gjennom studier i Oslo, og som fant hverandre gjennom interessen for funky soul musikk.

Fortell litt om bakgrunnen for bandnavnet, hva dere ville uttrykke med det og om forholdet til mørk kaffe

– Bakgrunnen for bandnavnet er pinlig enkel. Rett etter vi hadde bestemt oss for å starte band, ringte Johan (vokal) og Audun (keys) til bassist Markus for å høre om han hadde noen gode forslag til bandnavn. Det hadde han ikke, så han startet å liste opp ting han så. Vi droppa kjøleskap og gulost, men når han kom over en pose med kaffe der det stod «Dark Roast» syns vi det fenget litt og gikk for det! (Heldigvis er alle sammen også svært glade i kaffe.)

Hvorfor retrosoul?

– Som de fleste musikkstudenter prøvde vi å utforske litt forskjellige sjangere, men vi var en gjeng som forelsket oss i energien og følelsen i 70talls soulen. Det er en sjanger som ikke har noen lange tradisjoner i Norge (kanskje mye på grunn av opphavet), men vi følte det kunne være et friskt pust i norsk musikk

Hva er soul for dere?

– For oss er soul følelser. Det skal menes, føles og danses. Det er også musikk med en viktig historisk bakgrunn, som vi gjør vårt aller beste i å hylle.

Hva har dere fått fra soul og funk musikken?

– Vi har fått et helt nytt perspektiv på rytmisk musikk. Spesielt grunntanken disse sjangerene har rundt time og «feel» som har satt spor i så mange musikksjangere.

Hvordan overføre soul til norske forhold?

– De aller fleste har et forhold til denne musikken gjennom tv-serier og filmer. Ofte knyttes det opp til glede og dans, noe de aller fleste nordmenn liker. Det er dette vi ønsker å spille på, og tror at det norske publikumet tiltrekkes av livemusikk og følelsen av konserten skjer kun der og da.

Har dere noe favorittkeyboard, gitar,bass,saksofon,trompet, trommer, forsterker eller mikrofon. I så fall hvilken og hvorfor?

– Vi liker instrumenter med en historie, gjerne gamle saker som har blitt brukt på ikoniske innspillinger. Selv om vi ikke er gamle karene har vi hørt veldig mye på musikk fra 70-tallet og liker de redskapene de brukte. Eksempler på dette kan være Clavinet D6, Wurlitzer 200A & Roland Space Echo.

Hvilket forhold har dere til det tekniske utstyret. Hvor viktig er det med akkurat dette utstyret for at det skal låte genuint og slik dere ønsker at Dark Roast skal være?

– Vi prøver alltid å ha to tanker i hodet samtidig når det kommer til utstyr. På den ene siden er det viktig å ha fokus på de tekniske detaljene og å legge til rette for at innspillingen blir så bra som mulig. På den andre siden er det viktig å ikke la seg begrense av utstyret. Man må ikke glemme at veldig mye bra musikk er laget under uperfekte tekniske forhold.

Hva er den største forskjellen mellom dagens Dark Roast og bandet som debuterte i 2018 med «First Brew»

– Det har vært en enorm modningsprosess for oss som musikere individuelt og ikke minst sammen som band. Vi har også fordypet oss mye mer i soul-universet, noe som kan høres veldig tydelig i den nye plata. «First Brew» var et album som ble veldig styrt av et moderne sound, mens i «Going Back, Moving Up!» trekkes vi mye mer mot estetikken i 70-talls soulplater.

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrker og rolle i Dark Roast

Johan Helland (vokal)

– I tillegg til å synge superbra er Johan melodi-lager nr. 1 i Dark Roast. Han er flink til å lage catchy linjer og å gi låtene mening. Et stort pluss er hans lidenskap for arrangering. Hvis du trenger bra kor eller strykearrangement ringer du han!

Adrian Barstad Andresen (trompet)

– Adrian er alltid full av energi. Han kommer med kule ideer og drar ofte inn musikalske referanser vi andre ikke kunne forestilt oss kunne passe. Han digger å komponere blåselinjer og det virker som han aldri går tom for kreativitet. En stor ressurs!

Daniel Deltchev (saksofon/gitar)

– Daniel er businessmannen vår. Han har kontroll på de fleste tekniske og faglige tingene, samtidig som han er en røver på både saksofoner og gitar. At han er en så dyktig multiinstrumentalist gir Dark Roast er ny dimensjon.

Audun Haave Reknes (keyboards)

– Audun har en arbeidskapasitet som overgår de aller fleste. Hans evne til å fordype seg i mixing, soulens estetikk og spilling er mye av fundamentet i Dark Roast. Det litt småhissige nordlendingsblodet er nøkkelen til at Dark Roast hele tiden utvikler seg.

Markus Hafsund Gundersen (bass)

– Han er ikke bare en vanvittig bra bassist, men også en enorm ressurs i låtskriving og videreutviklingen av soundet til Dark Roast. Måten han binder oss sammen sosialt og musikalsk er utrolig viktig for at vi er den gjengen vi er.

Bård Jønland Berg (trommer)

– Bård er, i likhet med Audun, en fyr som ikke blir sliten. Han skriver, produserer, øver, tenker og dytter Dark Roast fremover, samtidig som han har et superkult soloprosjekt og produserer for masse forskjellige artister. Han er en sjeldent dyktig trommeslager som sammen med Markus er det stødige grunnlaget låtene våre bygges på.

I tillegg så har dere også med dere noen dyktige gjester. Fortell litt om de og deres bidrag

Andrea Louise Horstad kor

– Du skal lete lengre etter en bedre korist. Andrea sin evne til å matche andre vokalister er helt unik og er selv en vanvittig dyktig sanger. Hun er selv også produsent og mixer musikk, noe som man veldig godt merker hvis man arbeider med hun. Hun ser det store bildet og tilfører musikken vår masse.

Helena Maria Falk Botolfsen & Madeleine Ossum, fiolin

– Helena og Madeleine kom inn i studio og krydret musikken vår. De er blant landets beste strykere som har en unik evne til å forstå og tilføre musikk det lille ekstra som løfter det masse. Det er vanskelig å beskriver hvor fantastisk det var å arbeide med de. Vi ble rett og slett blås av banen.

Fortell litt om albumtittelen «Going Back, Moving Up!» og hva dere ville uttrykke med den?

– «Going Back, Moving Up!» handler om at vi blir inspirert av 50 år gammel musikk samtidig som vi ønsker å ta musikksjangeren videre. I tillegg er det en liten hyllest til «Move On Up».

Dere har valgt å binde låtene sammen med noen kortere instrumentallåter mellom vokal-sporene. Fortell litt om dette valget og betydningen av at alt glir greit sammen i et større hele

– Grunnen kommer av at vi spilte ukentlig på et lite utested på Youngstorget kalt Feber. Der spilte vi litt som en DJ med sammenhengende musikk uten å stoppe mellom hver låt. Disse små snuttene ble en slags lydfesting av det konseptet der har vært å improvisere frem små snutter og overganger mellom låtene.

Hvilken funksjon fyller disse instrumentalsporene?

– Vi digger at et album skal være noe mer enn bare en samling singler. Instrumentalsporene bidrar til en større helhet, pluss at det gir lytteren et innblikk i hvordan det er når vi spiller live.

Hvor viktig er det for dere at musikken er dansbar og at folk responderer med dans til musikken deres?

– Det er definitivt viktig på noen plan. Hvis soulmusikk skal kunne være levedyktig i fremtiden tror vi det er viktig at sjangeren kan etablere seg på klubbscenen. DJ’s har spilt soulmusikk på klubben så vi tror det er et stort potensiale der for et band som kan spille litt som en DJ. Samtidig er det ikke sånn at vi vi bare lager danselåter så vi blir absolutt ikke skuffet om ikke alle skulle bryte ut i dans.

Hva er den viktigste forskjellen mellom live og studioutgaven av Dark Roast?

– Forhåpentligvis er det ikke så stor forskjell! Vi vet faktisk ikke. Kom på konsert og bedøm selv! 🙂

Hva er tidenes beste soul låt og hvorfor?

– Umulig å svare på! Men vi kan gi tre klassiske favoritter: «What’s Going On?», «Move On Up» og «Superfly». Det er fantastiske låter som kommer til å fortsette å bli spilt også om 100 år!

Hva er den beste funk låten?

– Hmm… Heller ikke lett å svare på. «Flash Light» av Parliament og «Happy Music» av The Blackbyrds er to favoritter.

Hvor viktig del av arbeidet med å lage musikken til Dark Roast har lytting til andres musikk vært og hva har dere lært av å høre andre spille, se dokumentarer, lese artikler og bøker om soul og funk.

– Det har vært helt essensielt. Siden vi ikke er vokst opp med soulmusikk via vår egen kultur handler det i stor grad om å låne ting fra den amerikanske kulturen og så filtrere det gjennom våre liv og vår egen smak.

Har dere noen anbefalinger av gode bøker eller filmer som har vært viktige for dere?

– James Brown dokumentaren «Mr. Dynamite» er veldig spennende, anbefales!

Hvor viktig er dette med egenart og å tilføre noe nytt og eget som gjør at en skiller seg ut i mengden og hvor mye betyr det å være med å videreføre en stolt musikktradisjon?

– Det er vel på mange måter balansen mellom de to motpartene som gjør at man er levedyktig som band i en slik sjanger så begge deler er veldig viktig.

Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Dark Roast

Funk:

– Groove, beat og dans.

Soul:

– Følelser, feel og musikalsk frihet.

Disco:

– Crazy bukser, synkroniserte mooves og Earth, Wind & Fire.

Retrosoul:

– En hyllest til en sjanger som har betydd utrolig mye på mange plan.

Jazz:

–Improvisasjon og tekniske ferdigheter.

Philadelphia soul:

– En av grunnpilarene til soulsjangerens vekst.

Ballader/slow soul:

– Formidling og nærhet.

Curtis Mayfield:

– En fantastisk artist og låtskriver som vi elsker.

Earth, Wind & Fire:

– Glede og dans!

Average White Band:

– Sjukt funky karer som klarte å formidle en sjanger med få hvite musikere.

Bill Withers:

– En av de aller største. Vanvittig god sanger, låtskriver og musiker.

James Brown:

– Gudfaren. Få har sett en så samkjørt og tight gjeng som James Brown hadde.

Durand Jones & The Indications/Aaaron Frazer:

– Vårt største moderne forbilde.

Sharon Jones & the Dapkings/Daptone Records:

– Energi! Møtet mellom en legendarisk sanger og unge musikere som virkelig forstod hvordan musikken ble laget og spilt inn på 70-tallet.

Dans:

– En herlig måte å uttrykke seg med kroppen. Dans klarer å formidle så vanvittig mange følelser og gir en deilig frihetsfølelse.

Blåsere:

– Hooks som fenger.

Strykere og soul:

– Hi-string, septoler og krydder.

Feber:

– Det er det stedet som er den største grunnen til utviklingen vår. Et sted vi spilte hver eneste uke før corona kom.

Dere har valgt å produsere platen selv. Det vil si Audun Haave Reknes har produsert med Bård Jønland Berg og Johan Helland som co-produsenter. Fortell litt om fordelen av å spille inn selv kontra den kreative motstanden en ekstern produsent eventuelt kan tilføre.

– Den absolutt største fordelen er at det ikke koster noen penger å produsere skiva selv. Deretter er det en ganske stor fordel i å kunne påvirke vårt eget sound 100% uten påvirkning fra noen utenfra. Det er også samme grunn til at vi har miksa skiva selv, også med Audun i spissen. Soulmiljøet i Norge er ikke svært og vi visste ikke om noen som spesialiserer seg i det uttrykket vi ønsket.

Platen er spilt inn på hytta til Trude Helland. Fortell litt om dette stedet og om hvordan rommene og atmosfæren der har påvirket soundet på skiva

– Hytta til Trude består egentlig av ett ganske stort rom med god takhøyde i tillegg til små soverom og en hems. Vi fikk plass til alle sammen i hovedrommet og det var veldig viktig for oss. Den største påvirkningen var at vi spilte inn trommer, bass og keyboards på likt uten hodetelefoner eller click-track. Det gjør at musikken lever litt ekstra, at tempoet går litt opp og ned og at det er lekkasje fra tromme-mikkene inn i keyboard-mikkene og motsatt.

Martin Bremnes står for cover-foto og Bård Jønland Berg står ellers for booklet og cover design. Fortell litt om Bremnes og bildet som dere har valgt å bruke og beslutningene om å også holde denne biten i egne hender.

– Martin er en veldig dyktig fotograf som forstod hva vi var på jakt etter estetisk og som hjalp oss masse med å formidle det. Utover hans bidrag var viktig for å kunne styre det visuelle uttrykket vårt i den retningen vi ønsket. Vi var på jakt etter noe som kunne representere musikken og det vet vi jo kanskje best selv. I tillegg er Bård er veldig dyktig grafiker, så det falt seg helt naturlig å holde i dette selv.

Dere har laget en jovial og sjarmerende hjemmelaget video til «Stuff i Need To Say». Fortell litt om denne og innspillingen og låten dere valgte å fronte på denne måten

– Det handlet om flere ting. Vi ble både styrt av corona-restriksjoner og et lite budsjett, samtidig som vi også tenkte det kunne bli en morsom DIY video. Den bærer naturligvis preg av et billig kamera og enkle grep, men dette er også det som gir videoen sjarm. Daniel ble dessverre syk, så vi måtte filme det uten han, men takket være Bård sine grafiske «skills» fikk vi editert han inn!

Hvordan står det til med soulen i Norge i dag og miljøet for denne typen musikk? Hva er bra og hva kunne vært bedre og hvilke andre utøvere kan dere anbefale? Er det noen bra klubber eller Dj-er i Oslo som formidler denne musikken for de som er nysgjerrige på å lære mer eller bare ha en hyggelig kveld på byen med andre likesinnede?

– Det er en undergrunns-sjanger som de siste årene har vist at den kan nå ut til mange. Det beste eksempelet på dette er kanskje suksessen til Bernhoft. Hvis vi skulle anbefalt et band så ville det vært Spirit In The Dark. Sjekk det ut!

Den beste soulklubben i Oslo er Feber – uten tvil.

Fortell litt om plateselskapene deres

Jazzland

– Det å kunne gi ut musikken vår på Jazzland er en stor ære. Det er et av de største plateselskapene i norsk musikkhistorie og står bak mange utrolig dyktige artister. De er også veldig gode på å la oss styre det musikalske i den retningen vi selv ønsker, noe som vi setter veldig stor pris på.

Dark Roast

– Det er oss det! Den første plata ble gitt ut selv, og vi syns det er viktig å beholde rettighetene til masteren selv – noe som også Jazzland lar oss gjøre.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengingen av samfunnet og Covid-19 restriksjonene?

– Som for alle andre har dette vært en enorm omveltning. Man har på en måte hatt «arbeidsforbud», men for vår det ble det også en mulighet til å sette seg ned å skrive og spille inn et album. Men for en gjeng som elsker å spille live, kjenner vi at vi gleder oss veldig til å kunne spille foran folk igjen og vise frem det vi har jobbet med.