Den svenske hiphop-stjernen Silvana Imam på Havet i Trondheim

Rap-rebellen fra Sverige entret scenen under en ferdiginnspilt monolog og med et veldig dunkelt lys og masse røyk. Da musikken var i gang, fikk vi en kraftsalve av rytmikk, bass, instrumental musikk og lyder. Publikum skimtet henne så vidt i alt dette, og det gjaldt mer eller mindre gjennom hele konserten.

Hun var selv iført en slags skuddsikker vest eller rustning i åpningsfasen. Dette kan stamme fra et teaterstykke som hun har vært med på. Hun sto en del stille i begynnelsen, men utover i konserten ble det både fri dans, bevegelse, coole moves og forflytning over hele scena.

Silvana måtte ha tilførsel av vann hele tiden for å klare alt dette. Hun byttet antrekk to ganger i løpet av konserten. Under skiftningene gikk det instrumental-musikk.

Musikken ble besørget av en DJ. Det var bare så vidt vi så ham bak der. Dette kompet besto for det meste av tung og hard rytmikk, med bass og noen instrumenter i tillegg. Silvana rappet oppå alt dette. Det var imidlertid noe variasjon, og et stykke ut i settet ble det et rolig parti med en mer melodiøs musikk. Dette var mer en totalopplevelse bestående av rytmikk, musikk, lydeffekter, lange rap-tekster, sterk scenebelysning og en dansende og hoppende Silvana.

Innflytelsesrik artist

Silvana Imam blir i forhåndsomtalen til konserten beskrevet som en av Nordens mest innflytelsesrike artister. Hun er også litt internasjonal med omtaler i både New York Times, ELLE og Vogue. Hun har ellers spilt på den største scenen på Roskilde-festivalen i Danmark, og hun har gjestet Trondheim tidligere. Personlig hørte jeg henne på Pstereo-festivalen for noen år siden, men før det hadde hun bl.a. spilt på gamle Blæst. Silvana har gitt ut musikk siden 2013, og det er i løpet av dette tiåret hun har bygd opp sin berømmelse. Det er blitt til sammen fire album, én EP og noen singler.

Silvana Imam er ei jente med en litt spesiell bakgrunn. Hun er vokst opp i Sverige, men hun har ei mor fra Litauen og en far fra Syria. Det er også noen andre interessante ting ved denne hiphop-jenta. Hun er multikulturell, åpent homofil, høyt psykologiutdannet, samfunnskritisk og med en slags badguy-image. Dette er definitivt ikke damen for mannfolkbladene, men for en rapper! Hun har et bredt engasjement i tekstene sine, og hun berører på en kritisk måte mange områder i samfunnet. Ellers er det troen på det gode, på fremtiden og kjærligheten som driver henne.

En lang prosess

Silvana Imam har jobbet i tre og et halvt år med den siste plata si, Tro. Det har imidlertid vært inn og ut av denne plateproduksjonen i store deler av prosessen. Albumet levde og utviklet seg gjennom hele perioden. Arbeidet har til dels faktisk gått parallelt med et annet prosjekt. Hun har både skrevet rap-musikk og deltatt som skuespiller i en oppsetning av Hamlet av William Shakespeare i Stockholm. Dette er til opplysning Shakespeares mest kjente teaterstykke. Silvana var en rappende prins i dette stykket, prins Hamlet. Hun rappet sine egne tekster inne i originalteksten. Hun har følt en nærhet til dette dramatiske innholdet. Angående dette stykket leser jeg et sted at et samstemt anmelderkorps var positive. Men i den største svenske avisa, Expressen, var det tidenes slakt. Personlig har jeg aldri lest en så negativ anmeldelse. Et totalt havari, var konklusjonen. Man kan nå spørre seg om disse har vært på det samme teaterstykket?

Det siste albumet, Tro

Ok, den plata hun ga ut i januar måned 2025, er i alle fall ikke noe slaktoffer. Jeg synes det er ei skikkelig god plate. Jeg sliter litt med å få med meg alt av tekstene, men jeg vet en del om hva den handler om. Det er tanker som Silvana har hatt i lengre tid, og som er en del av hennes personlighet. Hun beskriver sin Tro med at det er troen på seg selv, sine muligheter, fremtiden og kjærligheten. I så måte kan vi si at det er håp i Silvanas tekster. Hun er veldig opptatt av å akseptere ulike former for kjærlighet. Det er ikke så rart. Med hennes bakgrunn som multikulturell og homofil har hun sikkert i tenårene følt på et visst utenforskap. Til opplysning var det også blant publikum på Havet konsertlokale en del jenter som holdt rundt hverandre. Jeg tror de føler en befrielse av å se på Silvana Imam. I hjemlandet har hun fått en ikonstatus på dette området.

Andre former for kjærlighet er den mellom foreldre og barn. Hun har etter hvert tatt innover seg at foreldrene har gjort så godt de kunne, selv om de sannsynligvis har hatt et annet ståsted enn barnet. Hun ba oss tenke litt på det samme. Silvana har elsket det vilkårsløse hos foreldrene.
Andre tema hun er opptatt av, er det å leve i nuet og ta vare på mulighetene. Hun spøkte litt med at dette var litt vanskelig for henne, for hun skriver sanger for evigheten. Hun har sanger som handler om dette temaet.

Vi kan ikke komme utenom en visuell scene på konserten som var veldig viktig. Dette går på Silvanas engasjement for utenrikspolitikk og menneskerettigheter. Det så ut for meg til å være den lokale Palestina-komitéen som kom på scenen. De hadde med ulike palestinske flagg. Mens Silvana skiftet antrekk, veievet disse med flaggene mens en voldsom instrumental musikk tordnet ut over høyttalerne. Budskapet var klart, støtt Palestina! Fra scena ba de oss være med på følgende utsagn:  «Det her er ikke krig, det her er folkemord!» Salen så ikke ut til å være særlig betenkt over dette.

Podcast-gjest hos Christine Dancke

Christine og Silvana snakket sammen angående utgivelsen av det siste albumet hennes 31. januar 2025. Det var mye rundt Silvanas tanker og tro. Med tro menes ikke her noe religiøst, men mer det allmennmenneskelige. Noe av det har jeg allerede skrevet om. Christine Dancke berømmet henne for å ha gitt ut en plate som omfavner en så bred problematikk og en så stor mengde av følelser.

Silvana var i denne podcasten inne på sin egen utvikling over tid, noe hun selv betegner som en stor transformasjon som menneske. Hun har båret på negativ energi og hatt spenninger i kroppen. Kroppen kan lagre alt. Det har etter hvert sluppet tak i henne gjennom prosessen med låtskriving. Silvana har måttet jobbe med å «zoome ut» ulike ting. Dette har vært både mennesker og meninger om henne. Hvis en er for opptatt av ytre aksept for sine prestasjoner, kan ens indre rammes. Silvana har tydd til stillhet, ro og meditasjon.

De to jentene var litt opptatt av at du ikke nødvendigvis er det du tenker. Du kan være mye bedre. Det kan være at noe negativt som du møter, ikke ligger hos deg selv, men er mer bestemt av ytre forhold. For Silvana Imam har dette ført til at hun er blitt mer kompromissløs i sin musikk. Hun elsker det hun gjør, og her bygges veien hennes fremover. Da er en også selv mindre sårbar. Hun er opptatt av ikke å gi ut noe som hun selv ikke liker, sånn bare for å tjene penger på det. Det gir ikke noen god følelse for henne. Hun har økonomisk ryggrad til å kunne tenke slik. Publikum får ta det hun gir ut av kunstnerisk arbeid, og så får det bli med det. Bransjen får holde på med sitt. Silvana er nå opptatt av ikke nødvendigvis å være likt av alle. Man kan miste seg selv da.

Silvana og publikum

Det er en symbiose mellom Silvana Imam og hennes tilhengere. De er der for både å støtte henne og det hun står for, men de er nok på konsertene også for å føle støtte for sine egne holdninger og sin egen livssituasjon. Publikum er i stor grad med på det hun ber dem om – løfte hendene i været, veive, hoppe opp og ned, rope og i det hele tatt respondere. Naturligvis er dette først og fremst en musikkopplevelse for publikum, men er tydelig at det også er litt mer enn det. Silvana elsker sitt publikum, og de elsker henne. For å beskrive Silvanas egen innsats på scenen må jeg nesten ta i bruk en terminologi fra sporten – ga alt og litt til!

PS. Det var veldig vanskelige lysforhold for fotografering under hele konserten.