Denne jenta er medlem av flere grupper, og dette er hun selv om hun ikke spiller noe instrument på scenen. Hun står bak ved miksebordet og arbeider med datastyrt elektronisk kunst – VISUALS.
Instrumentet til Julie Røbekk Hopshaug er ei datamaskin og en mikser knyttet til denne. Hun har en ganske kraftig Mac og et dataprogram som hun bruker gjennom hele konserten. Her har hun forhåndsprogrammert en del visuelle bilder.
Det er disse du ser i de små firkantete bildene på dataskjermen. Det store bildet nederst til venstre er det hun har valgt ut og som kommer opp på veggen bak på scenen. Dette endrer Julie kontinuerlig gjennom hele konserten. Hun hører på musikken, ser hva musikerne gjør, føler på stemningen og velger bilder. På mikseren ved siden av styrer hun farger, overganger, hastigheter etc.
Musikerne trenger en egen person til å styre dette. De registrerer bare farger og intensiteten i bevegelsene i figurene på scenen. De er naturligvis opptatt med spillinga.
Her ser du den gruppen Julie deltok sammen med på Trondheim Calling 2025. Det er duoen Reiche på lokalet Tyven. Bakgrunnen på scenen var ikke helt optimal her. Disse gutta vil hun for øvrig være tilbake med i Trondheim på Dokkhuset mandag 10. mars kl. 20.
Vi fikk et intervju med Julie Røbekk Hopshaug for å få en bedre klarhet i hva alt dette er.
Hva fikk deg til å begynne å interessere deg for dette med VISUALS?
– Min bakgrunn kommer fra å ha studert både kunsthistorie og filmproduksjon og deretter jobbet i filmbransjen i 4 år. Så jeg har alltid hatt en interesse for kunst og foto/video.
– Da jeg gikk på filmstudiet, møtte jeg min nåværende samboer som studerte musikk og spilte i et band. Han hadde litt erfaring med visuals og hadde lyst til å lære dette til meg slik at vi kunne jobbe sammen som en VJ/DJ-duo.
– Etter å ha lært i noen måneder, fikk vi en gig sammen på festivalen «Kaia tel han Kai» som var en liten og helt og holdent frivillig festival i Rognan. Så da satte vi sammen en performance som en duo i tillegg til at vi lagde visuals for bandet Dødsego som også skulle spille der. Dermed fikk jeg to live-erfaringer på den festivalen, og etter det var jeg helt solgt. Dette skulle jeg fortsette med! Jeg er nå fast medlem av gruppen Dødsego.
Hvordan har du kommet i kontakt med artistene du jobber med?
– For å oppsummere kort så har stort sett alle jeg jobber med, kommet etter å ha møtt dem gjennom venner, konserter og festivaler.
Når du gjør forarbeidet med VISUALS i forhold til en artist. Hva tenker du på da?
– I forarbeidet spør jeg alltid først artistene hva de selv ser for seg. Jeg har en viss stil på det jeg gjør, en analog/vhs/glitch-aktig stil, men jeg gjør òg veldig mye variert innenfor det. Jeg ønsker at artisten skal føle at det visuelle er en gjenspeiling av musikken, at det forsterker deres uttrykk, og at det er noe de kan stå for. Visuals blir veldig tydelig på scenen da det ofte både dekker hele scenen og det prosjekteres på bandmedlemmene. Det er derfor veldig viktig at det er noe som samsvarer med deres visjon.
– Konkret så kan jeg spørre om for eksempel fargebruk, intensitet, motiver og andre spesifikke ønsker fra deres side. Deretter går jeg inn i den kreative prosessen med å samle inn materialer og finne de effektene jeg ønsker å bruke. Dette legger jeg inn og setter opp i et prosjekt i programvaren «Resolume», som er en programvare laget for visuals.
Er artistene ulike i sine preferanser angående VISUALS?
– Ja, artistene har veldig ulike preferanser, og det er ofte på bakgrunn av hva slags musikk det er snakk om. Med høyt tempo og intens musikk så ønsker man kanskje å matche eller kontrastere dette. Og omvendt om det muligens er kun vokal og et instrument for eksempel, da ønsker man et uttrykk som kan komplimentere dette. Ellers så opplever jeg at jeg har vært heldig med de jeg har samarbeidet med hittil, og at jeg har fått mye tillit og kunstnerisk frihet.
Har du inntrykk av at dette betyr mer for artistene nå?
– Jeg har et inntrykk av at dette er et voksende marked. Det kjennes ut som at det både er en etterspørsel hos publikum og hos artister at man ønsker mer visuell stimuli. Det jeg har fått høre, er for eksempel at det kan være lettere for publikum å forstå budskapet når man får både musikken og «live visuals» som støtter opp mot dette. Det er en kortere vei til å nå ut til publikums oppmerksomhet og forståelse, spesielt da i en setting der publikum står og ser direkte på musikerne. Dette i motsetning til når man hører på musikk i hodetelefoner og kan drømme seg bort i sin egen verden. På en konsert er det enda viktigere at artist/band har en god formidlingsevne, og «visuals» kan være til stor hjelp her.
Hva gjør du hvis det er en uegnet bakgrunn på scena?
– Ikke alle «venues» og scener er tilrettelagt for hverken prosjektor-bruk eller for å henge opp «backdrop» bak ved scenen. Jeg er blitt veldig vant til å jobbe meg rundt dette og finne løsninger. I forhold til bakgrunn så er det heller ikke alltid det viktigste at det er en helt flat vegg og for eksempel skjerm eller hvit backdrop. Både jeg og flere av de jeg har samarbeidet med, mener at det også kan bli et kult resultat av å prosjektere direkte på musikkutstyret, amper og artister. Så som regel ser vi løsninger der vi kan og gjør det beste ut av det. Hvis man er litt kreativ, så kan alt gå!
Ser du utviklingsmuligheter i dette med VISUALS i framtida?
– Jeg ser absolutt utviklingsmuligheter for å jobbe mer med visuals i fremtiden. Som nevnt så virker dette som noe som det bare blir mer av, i tillegg så er det noe jeg elsker å gjøre. Det finnes ikke noe bedre enn å styre visuals live – til live musikk. Jeg har alltid vært glad i musikk, konserter og kunst, og det å da kunne blande disse tre og være med på å bidra i denne unike opplevelsen, er utrolig givende.
Hva tror du vil komme av ny teknologi på området?
– Innenfor visuals, lys, laser og alt dette som er rundt en musikalsk live performance, er det en konstant utvikling. Akkurat nå er det utrolig interessant å følge med på de to helt motsatte retningene som beveger seg. Vi ser eksempler på en utrolig avansert teknologi som holografiske visuals der vi får bildene ut av skjermen og nærmere og nærmere ut i publikum. Så har vi «Sphere» i Las Vegas som har laget en gigantisk «dome» der du er omringet av en 15000 kvadratmeter stor led-skjerm og kan oppleve visuals på en helt ekstrem måte.
– Mens på den andre siden er det en helt annen bevegelse som går tilbake til begynnelsen av skjermens historie, med CRT TV, VHS kassetter og analogt utstyr hele veien. Denne verdenen er også veldig i vekst, og vi ser flere og flere kunstnere som spesialiserer seg innen dette, samt flere og flere produsenter som utvikler video-utstyr som kan fremprovosere denne autentiske CRT-glitchen. To retninger innen visuell performance der det føles som den ene vil så langt inn i fremtiden som mulig og den andre så langt bak som mulig. Hva som blir det neste, blir spennende å se.
PS. For de som vil ta kontakt med Julie:
junglejulesart@gmail.com
https://junglejulesart.com/
Vær den første til å kommentere