Når det reklameres for festival i nærområdet og en er litt forkjemper for å støtte de små lokale musikkarrangører, bør en kjenne sin besøkelsestid å møte opp. Dödsfest høres og kjennes liksom både weird og ikke minst litt spooky ut, men når nysgjerrigheten bare tar overhånd og en dras mot de mørke musikklokaler er det jo egentlig bare å stålsette seg.
Dödsfest er en metalfestival som startet opp i 2018 på Felix Pub og Scene på Lillehammer. Festivalen huser metalband fra undergrunnsscenen i Norge og Sverige. Det er imponerende at det finnes ildsjeler med et sånt utrolig pågangsmot som tør å ta sjansen på å arrangere en nisje-festival.
Helt personlig liker jeg godt de litt mindre evenementene, mye fordi en ofte kan få seg en skikkelig opplevelse som kan sette spor og vise vei videre når det gjelder gode musikkopplevelser. Det er liksom noe med det å dykke inn i de trange og mørke lokaler og bare la seg rive med.
Jaggu meldte pass
Bandet Jaggu måtte dessverre melde pass. Deres stedfortreder ble Astralplane fra Oslo. Og i det de gikk på scenen skjønte en ganske greit at her kom det til å bli mye bra utover kvelden. Bandet kjørte retrostil med masse fuzz, og i settingen i kjelleren på Felix låt det absolutt superb. Det var på kanten til at en fikk Woodstock-vibber. Next up var Kingseeker som er et skikkelig visuelt band. Sjangermessig ligger de nok rundt metalcore og hardcore, og musikken oppfordret til moshpit.
Bandet Borgarting fra Biri er massive, tunge og mørke.
Bandet Borgarting fra Biri er massive, tunge og mørke. Det er relativ intimt i kjelleren på Felix, noe som igjen til tider byr på noen utfordringer for et fotograf. Sjelden har savnet av gardintrapp vært så stort. Men bortsett fra det sto musikkopplevelsene i kø, og en rakk nesten ikke pause mellom band, fordi alt gikk så utrolig greit og smertefritt.
Haunted By Silhouettes fant veien fra Trondheim/Ålesund, og var neste band ut. De har holdt på siden 2013 og leverte melodisk death metal.
Settingen funker
Så var det en aldri så liten tur over til de syv fjell for å stifte bekjentskap med Avertia fra Bergen, før Håndgemeng gikk på for å avslutte det hele. Det blir liksom ikke mer rock ‘n’ roll enn dette, så får det bare være at det var dunkel belysning og støv på både linse og søker.
Kanskje er jeg lett å imponere, men jeg synes hele settingen rundt Dödsfest funker.
Kanskje er jeg lett å imponere, men jeg synes hele settingen rundt Dödsfest funker, og jeg blir imponert over folk som faktisk tør å prøve. Ofte kjører en festival seg lett i et spor, og det er greit nok, men her fikk man en utrolig bredde både musikalsk og visuelt, og da blir i allefall jeg beveget og revet med.
Alle band leverte varene, men jeg ble nok kanskje mest imponert over Håndgemeng. De var nok det bandet som fenget meg mest, selv om Astralplane med sin retro fuzzlyd gjorde at jeg spisset ørene litt ekstra.
Fotogalleri: Hans Martin Høydahl
Vær den første til å kommentere