Forrige fredag slapp Dreamarcher sin første EP med tittelen «Harding». I morgen kan du høre låtene fremført på Krøsset. Ikke bare det, men den instrumentale powertrioen, Astrosaur, som akkurat har vært på turne med Leprous kommer også.
Pressefoto
Med en hyllest til egen hjemplass og de som skapte et samfunn ved å klamre seg til fjellsidene, plantet frukttrær og spilte fele med åtte strenger. «Harding» er inspirert av de gamle historiene om hardinger. En person fra Hardanger. Det sterke mennesket og risken som ble tatt og fortsatt tas for oppbyggingen av samfunnet der borte. «Tekstene er løst basert på og inspirert av historiene til Odda-forfatter, blogger og tidligere journalist Jan «Jangen» Gravdal, som samler historier og bringer dem videre til de neste generasjonene».
Dreamarcher består av Kim Christer Hylland (trommer, vokal), Ruben Aksnes (bass, vokal), Odd Erlend Mikkelsen (gitar) og Eirik Kråkenes (gitar).
Harding
Dalen, Aske og Omuta. Hæ, bare tre låter? Skuffelsen sneik inn i meg da jeg oppdaget at det bare fremkom tre låter på denne EP-en. Men til gjengjeld tre perfekte låter, hvor to av dem er på over syv minutter.
Helt fra første stund har jeg vært storbegeistret av kompen dette bandet setter sammen. Sjangerblandingen. Post, liten smule black metal, hardcore, prog og melodiøse nydelige sjeledrivende partier, med både vakker ren til skrikende vokaler. Liker veldig godt det tekniske, briljante og varierte lydbildet. For selv om blandingen er stor og veien mot kaos er kort, får de på ingen måte noe til å låte kaotisk.
Det var headsettet som måtte på for at jeg skulle finne energien til å skrive denne saken. Jeg har lyttet til låtene et uvisst antall ganger den siste uken. Alltid endt opp med å spille dem en gang til, eller la alt skli over til deres selvtitulerte album fra 2016.
Musikk man får best opplevelse av ved å lukke øynene og la seg henrive. Den første låten Dalen er nok den enkleste på dette minialbumet. Aske, den andre låta bygger seg fra spenningsmelodi inn i tunge riff til kvelende skrik. Låten går vidre inn i kjent melodisk postete vokalhygge. Det er et parti inni der, hvor det nesten kunne hørt ut som vokalist i Mastodon hadde stjålet micken.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/bB0lVuv7W-Y» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe> width=»560″ height=»315″ ]
Det hele er veldig profesjonalisert og verdt alle de ekstra lyttene. Det er ingen enkle arrangementer de driver med. Omuta er nok denne omgangs favoritt. Jeg elsker felegnukkingen, som så vakkert starter i midten av låta. Gir meg følelsen av å være på toppen av idylliske Hardanger. Se ned mot byen, som er omringet av den ekstreme naturen. Bratte fjellrøyser, store fossefall og historiene om menneskene, som virkelig har bodd på utfordrende steder. Innblandet med naturen. Felens toner bygger seg som et pausearrangement opp, drømmende og pirrende før en musikalsk eksplosjon i et vakkert og kontrollert kaos. Magens innhold knytes.
Harding – 9/10
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/5TXC9pxmBOm3ABURKQ59Oa» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]
Dreamarcher + Astrosaur – Krøsset
Vær den første til å kommentere