Mer dansbar furore fra den Kristiansand-baserte åtterbanden. 2 er ute i dag!
Drongo er en oktett fra sørlandshovedstaden, som musikalsk sogner et sted mellom krautrock, disco, afrobeat, og noise. For under ett år siden ga de ut debutskiva 1, og i dag slippes oppfølgeren løs på verden.
Orkesteret viderefører sin edle tradisjon med å oppkalle låtene sine etter diverse ikke-menneskelige organismer, men er etter sigende også inspirert av snøkledde vidder, space disco og vintermørke. Andrealbumet viser også Drongo – i følge Drongo selv – fra en mer dansbar side.
Tilbake til dyreriket
Et album som strutter av både kreativitet og skaperglede.
Åpningssporet ble gitt som singel for nøyaktig en måned siden og er knirkefunk fra øverste hylle. «Melrakken» kler navnet; samtidsorakelet/Google omtaler en melrakk som en type fjellrev, og det spagettiwestern-cinematiske, nærmest «Red Dead Redemption»-aktige lydbildet er en god musikalsk representasjon av det ensomme og hardføre livet disse dyrene formodentlig lever.
«Kongro» er etter undertegnedes oppfatning skivas desidert sprøeste spor. Låta er oppkalt etter en type edderkopp, og starter med intro som er like deler illevarslende og korka. Svimmelheten melder seg flere ganger i løpet av de over ni minuttene lytterseansen varer, og det er i sannhet trippy saker. «Flaggermus» er i så måte en kjærkommen retur til virkeligheten; etter Drongo-standard er nok dette den streiteste av låtene. Riktignok gjør det 80talls-influerte keyboardet mot slutten sitt for å motkjempe denne merkelappen. Finalenummeret «Blekksprut» kan skilte med en – naturlig nok – oceanisk vibb og en fet bassgang.
Skiva er spilt inn rett før jula 2020 i Studio B i Kristiansand. Innspilling, produksjon, og miksing er gjort av bandet selv, mens masteringen er signert Karl Klaseie ved Øra Mastering. Flu Hartberg står for coverart.
Vær den første til å kommentere