Dronningen av Tøyen, Musti på ØYA PRESENTERER

Musti stjeler publikums oppmerksomhet med sine historier, herlige flow og energiske stil når hun avslutter fredagens program på Øya. Musti er på hjemmebane og det finnes ingen tvil om hvem som er dronningen av Tøyen.

Vurdering

ØYA PRESENTERER Musti: 13.08.21

Ugbad Musti har vært et særdeles spennende navn på hiphop-plakaten de siste to årene. Hun er oppvokst på Tøyen, i Somaliland og i Milton Keynes utenfor London. Hun er opptatt av å fortelle historier og det har hun vært siden barndommen. Musti inspireres av både somalisk musikk, britisk hip hop, RnB og grime.

Hun imponerte stort da hun spilte på Øyas minste scene, Biblioteket i 2019 uten å ha sluppet en eneste låt. I 2020 utga hun endelig sitt debutalbum, Qoyskayga hos Nora Collective og Sony. I tillegg til EP-en Mellom Høyblokkene.

Musti vant prisen årets nykommer under P3 Gull i 2020 for debutalbumet, gikk hjem med hele to priser under Spellemann 2020 i klassen hiphop og årets gjennombrudd. Hun fikk Oslo Bys kunstpris samme året. I tillegg fikk hun prisen årets synkronisering for musikken til reklamefilmen «Makt» for SOS Barnebyer under Musikforleggeren dette året.

Musti får folk til å danse

Med det samme Musti kommer på scenen starter hun med «meg selv», før hun går direkte til neste låt. Det er tydelig hvem mange faktisk kom for å se denne kvelden. Musti kaprer publikum (også de fleste som under tidligere opptredener satt og skravlet i kveld), fra første stund. Jeg sitter her med frysninger.

At Musti er glad for å være på hjemmebane er stjerneklart. Hun gir mye av seg selv hele veien og hun stråler.

Før «en brennende tesla» forteller hun at den ble laget til et hørespill og at vi kan tolke den som vi vil. Underveis i låten får hun publikum til å vise finger og synger – kan ikke høre på en pappagutt.

Hun har med seg gjester, som bidrar til å skape magi i showet. Låtene fremføres med god stil hele veien. Hun får folk til å veive med armer og etter hvert mobil med lommelykten tent. Hun forteller at hun skrev «ansvar» som et brev til seg selv. Folk jubler godt når UG Loverboy kommer inn med gitaren. Etter det vitner vi premiere på «la meg være». Låten har ikke blitt spilt før, så da passer det godt å ta den på hjemmebane.

En engasjert Musti forteller at moren hennes er her i kveld, og at det er første gang hun er på konsert med Musti, så spiller hun den fine «mimi». Deretter «ok rosa blomst» hvor vi blir nødt til å synge med.

På nest siste låt «lion king» får vi beskjed om å være med og danse, de fleste reiser seg og endelig føles det som vi er på Øyafestivalen uten disse sitteplassene. Folk står, danser, synger og ler. Dette trenger vi så inderlig.

Kvelden avslutter med «gro harlem brundtland», som Musti velger å runde to ganger. Folk blir stående, fortsatt dansende og nå også hoppende. Det er et vakkert syn. Dette ble utvilsomt kveldens mest minnerike konsert.

Alle foto: Johannes Andersen