Ea Othilde – Mary, Aren’t You Tired?

Tenk deg hva som ville skje hvis veggene kunne prate. Dette og mer til er det Ea Othilde lurer på på sin nye EP.

Nydelig produksjon

Mary, Aren’t You Tired?, lurer hun også på, for det er tittelen på Ea Othilde sin andre EP.  Det er oppfølgeren til debut-EP-en How I like It to Fade, som kom i fjor. Nå har hun tatt et nytt steg som låtskriver og artist, for Mary, Aren’t You Tired? viser en mer moden og tryggere Ea Othhilde.

Plata er produsert av henne selv og duoen Hans Olav Settem og Marit Othilie Thorvik fra bandet Benedikt. De to sistnevnte har også bidratt på låtskriversiden og med instrumentering. Produksjonen er aldeles nydelig, med masse fine detaljer i lydbildet. Strykere og kreativ perkusjon bidrar sterkt til dette.

Den musikalske grunnmuren består av stemmen og gitarspillet til Ea. Hun står fram som en sterk låtskriver både i tekst og musikk. Stemmen hennes er for det meste nedpå og nærmest hviskende. Sånn maner hun fram stemningene i låtene.

Noe i veggene

«Can you imagine what would happen if the walls could talk?,» spør hun i låten «Man-Sized.» Det er rett og slett en fantastisk fin pop-låt med trip hop-trommer, cello og Ea Othilde sin svale stemme på toppen.

«By Now It’s All Forgiven» gir oss gåsehud-strykere og røff elgitar. Det er noe i veggene i denne låten og:  «You keep on talking to the walls like you’re persuading yourself.»

«I’m Tired of The Noise» gir oss støy og vreng, og passer bra til låttittelen. Den starter nedpå og vokalen gir oss assosiasjoner til en artist som Suzanne Vega. Låtene gir oss en fin kontrast mellom det vakre og det skitne.

Fra de klare gitarakkordene på «Room #33» til det elektroniske lydlandskapet på «Norwegian Scum» gir Ea Othilde og vennene hennes lytteren flere sterke og gode øyeblikk. Hun er i fin utvikling og er helt klart en artist å regne med fremover.