Egersund Visefestival 2024 dag 3: Masåva, Tønes i kirka og allsang på Konsulatet

Den siste dagen på Egersund Visefestival ble for vår del i stor grad en norsk dag. Det var også veldig godt besøk på de konsertene vi var på. Vi fikk med oss Masåva, Jesca Hoop, Tønes og Frøkedal & Familien. En god avslutning på festivalen.

Masåva – Konsulatet

Masåva består av Selma French på gitar og sang, Solveig Wang på keyboard, Martin Morland på bass og Øystein Aarnes Vik på trommer. De er alle aktive i andre band som Fieh, Baharie, Frøkedal & Familien, Klossmajor, Nothing Personal, Selma French, Henriette Eilertsen trio, Morgonrode og Skadedyr.

Masavå ga nettopp ut den fine sommerlåten «Grønnøya,» som også ble omtalt i disharmoni. Selma French er frontfiguren som har vært aktiv under visefestivalen, både som soloartist, men også med gode bidrag i konsertene med Sean O’Hagan og som bidragsyter på I Was A King-konserten. Hun er også sentral i bandet Frøkedal & Familen som spiller senere i kveld.

På Konsulatet stiller hun sammen med sine fire medmusikanter og leverer et fint sett med visepop/visejazz. Bandet er særdeles godt samspilte og spiller musikk fra de to albumene de har gitt ut, samt noen låter fra tredjeplata som kommer i høst.

Jesca Hoop – Grand scene

Det må ha vært over 100 mennesker på Grand scene nede i kjelleren på det ærverdige Grand hotel. Jesca Hoop står alene med gitaren sin på scenen. Hun framfører sangene sine på stødig vis. Hoop ble oppdaget av Tom Waits, og har vært bandmedlem i bandet til Peter Gabriel.

Hun forteller bl.a. historier fra downtown LA og om hvordan president Ronald Reagan i praksis stengte ned det som fantes av mental-institusjoner. I det som før var områder av LA hvor man kunne bo relativt billig, har nå gentrifiseringen ført til at boligprisene har skutt i været.

Med lys stemme synger hun historien om den 14-årige gutten som driver sex-opplysning, etter eget hode og etter hva han har hørt at jenter trenger. Låten heter «Outside of Eden.»

Med lavmælt intensitet framstår Jesca Hoop som en artist som har et budskap og som framfører det med troverdighet. Publikum i salen er lydhøre og liker det de hører. En fin stund med Jesca Hoop.

Tønes – kirken

Tønes er Spellemannspris-vinner hele fire ganger. Den siste fikk han for det strålende albumet Thilda Bøes Legat (2021), og mange av låtene han spiller denne kvelden er fra det albumet.

At han spiller på Egersund Visefestival er naturlig av mange årsaker. Han glir greit inn i visepop-båsen, samt at mannen er fra området, nærmere bestemt Soknedal. Med bakgrunn i dette er det Ikke så rart at kirken i Egersund er full når Frank Tønnesen aka Tønes spiller.

Tønes har med seg Erlend Aasland frå Sandnes på mandolin elgitar og keys. De samspiller og samprater fint. Lyden og stemningen er upåklagelig. Vi får historier om gjenstridige fluer, om spleiselag og waldorfsalat og en låt om et eldre ektepar som insisterer på å kjøre bilen sin midt i veien og aldri over 40 km/t.

Publikum gapskratter flere ganger i løpet av konserten. Tønes er en formidabel tekstforfatter og formidler, han beskriver de hverdagslige tingene godt og morsomt. Så er det nødvendig å tilføye at han også lager fine, alvorlige tekster bl.a. om å være far, om å elske stedet man bor på og å ta vare på dem man er glade i («Du e den rette»). I den kategorien savnet jeg den strålende låten «Denna dalen,» men man kan ikke få alt.

Kommunikasjonen med publikum er også god, på et tidspunkt kommer han i samtale med en publikummer som sitter høyt oppe på galleriet. «Koffor sitte du der oppe?» er Tønes sin spontane kommentar. Ellers blir det «pinlig stillhet» (litt spill for galleriet, tenker jeg) når makkeren må stemme gitaren: «Ka ska me snakka om nå? Korsen gikk det med England i EM i dag?»

Så spiller de to en ny låt. Den aldeles hysterisk morsomme «Frysaren e fodle.» En sang han har holdt på med i ett år, i følge makker  Aasland. Hvordan finner man den frosne solbæra når fryseren er så full? I bakgrunnen går det et tøft basspor. Det er en groovy sak med sampling av «finn du den solbæra.»

Fra den siste plata spiller de «Genseren bakfram,» så følger «Yatzy» fra Tørk av deg fliret (2008) og på sistnevnte blir det annonsert gitar- og mandolinduell. Artig krydder!

Så får vi en ny låt til, som Tønes – i mangel av en bedre tittel – har kalt «Ein sommardag.» En riktig så poetisk og fin låt om å være sammen med sin kjære, om sol og  om rørte jordbær.

«Han e goe han,» øverhører jeg noen si utenfor kirka. Det er helt sant, Tønes er god, og det er med en lett, fin følelse vi går videre til konserten med Frøkedal & Familien.

Frøkedal og Familien

Fordi Tønes-konserten gikk litt over tida, kommer jeg til Konsulatet nesten ti minutter for seint. Frøkedal forteller: «Dette er den første låten som eg har skreve som er inspirert av en konfirmasjon.» Låten heter «Summer in Fall,» og er en lett og fin låt.

Så spiller hun og bandet en låt som er inspirert av tre veggiser og en sauebonde rundt et bord på grendahuset. Bonden slengte et fenalår i bordet. Med to feler og heavy tremologitar blir det særdeles tøft!

Anne Lise Føkedal forteller at hun og bandet er svært inspirert av norsk folkemusikk. Så spiller de en svingende pols.

Litt ut i konserten oppfordrer Frøkedal alle til å trekke nærmere, folk står tre meter fra scenen. Hun benytter samtidig anledningen til å takke makker fra I Was A King Frode Strømstad for det han har gjort for festivalen. Frøkedal har vært på festivalen siden 2007, og noen av bandene hun er med i ville ikke sett dagslys hadde det ikke vært for Egersund Visefestival.

Bandet spiller «Kan du velga, » tonefulgt av dronende feler. Det er stilig, og minner litt om det svenske folkemusikk-bandet Triakel.

På «Old Mistakes» deles det ut sangtekster til publikum. «Dette er akkurat som på skolen,» ler hun. «Det mesta blir bedre hvis ein syng i lag,» sier Frøkedal og det er kanskje noe i det. Ellers er det jo både artig og litt paradoksalt at vi i publikum står og messer «We’re gonna repeat our own mistakes.»

Så avslutter Frøkedal & Familien med to fine låter fra den forrige plata, «SØN» og «Set Your Spirit Free.» Da har hun og Familien underholdt publikum med eminent pop mikset med folkemusikk. Strålende!

Fin festival, godt publikum

Egersund Visefestival 2024 er over, og det har vært et mangfoldig og godt program. Jeg fikk ikke med meg alt, men har sett mye mens jeg har vært her.

Noe av det som er fint med denne festivalen er at det er så tett mellom spillestedene, det er intimt, det er en hjemmekoselig stemning. Artistene har vandret rundt i gatene og har vært på hverandres konserter.

En annen positiv side er det gode publikummet. Artisten Unni Wilhelmsen har vært kritisk til det norske konsertpublikummet, sikkert med rette. Folk prater og lager støy, de er mer opptatt av å møte gamle kjente enn å høre på musikken. Sånn har det absolutt ikke vært under Egersund Visefestival. Jeg har opplevd en dedikasjon og en genuin interesse for musikken og stort sett ingen prating underveis. Det er godt å oppleve.

Og for de som lurer på hva Egersund Visefestival kan tilby, vil jeg på det sterkeste anbefale et besøk til neste år. disharmoni kommer i hvert fall mer enn gjerne tilbake.