Egil Olsen på glattisen og i lekent humør

– Å legge vekk gitaren i låtskrivingsprosessen og heller fokusere mer på lyder og beats var forfriskende og inspirerende. Det er alltid en god ting å skifte instrument eller arbeidsmetode når man skriver. Plutselig føles enda en sang i C og F som noe helt nytt, mener Egil Olsen som er aktuell med albumet Direct Sunlight and Heat på I Know What You Did Last Night Records. I går kom den ferske singelen «Harmony» derfra.

Albumet Direct Sunlight and Heat byr på både velkjente tonemodus fra singer-songwriteren fra Ørsta på Sunnmøre og spor av noe nytt. En ny tilnærming der samples og oppsamlede gamle instrumenter har vært flittig i bruk har resultert i en inspirert pop-plate. Litt småskakk, men også med vinnende melodier. Humor, melankoli og livets alvor i skjønn forening og med vink til horrorfilm. I samtale med disharmoni kan du få et lite dypdykk i prosessene med skiva.

Du ble utsatt for ei ulykke da du holdt på å lage denne platen. Fortell litt om det og hvilken innflytelse det hadde på musikken og hele prosessen.

– Jeg var godt i gang med innspillingen og hadde en visjon av et intrikat lydbilde og at jeg skulle bruke hele studioet som hovedinstrument, og bruke mye tid til lek og eksperimentering. Noen av sangene handlet litt om plukke seg fra hverandre og sette seg sammen på nytt, og jeg hadde lagd en del beats der jeg klipte opp gamle opptak fra mine tidligere album, for å skape noe nytt. Jeg visste også at coveret skulle være en collage. Jeg så ikke for meg at jeg skulle dette på isen og bokstavelig talt bli ødelagt selv. Jeg hadde lammelse i begge armene etter fallet og har slitt i godt over et år med kramper i armene og intense smerter i øvre rygg.

– Jeg har spilt inn albumet i rykk og napp, ofte en time på dagtid og en time på kvelden. På det verste har jeg ikke klart å sitte i studio i det hele tatt. Rhodesen på «Miss You Both» var innspilt midt i en elendig periode. Jeg hadde skikkelig vondt og armene ristet når jeg spilte det inn. Jeg lå på sofaen og fikk en idé om noen drømmende jazzakkorder som gikk opp og ned og måtte bare spille det inn. Som om ikke sangen er vond nok fra før – den handler om savnet etter mine avdøde hunder – har jeg et klart og vondt bilde av å tvinge meg gjennom det opptaket der.

– Ellers har innspillingen fungert som en motivator, selv om det så klart har vært frustrerende og vanskelig. Jeg endret en tekst fra «it’s been a rough day» til «it’s been a rough year». Jeg skrev også to små sanger i japansk haiku-stil, «can’t get up now» for de verste dagene og «can’t give up now» for litt håp.

Fortell om bakgrunnen for albumtittelen Direct Sunlight and Heat og hva du ville si med det.

– Sangen «Direct Sunlight and Heat» er en positiv og lett poplåt om å være gira og sulten på livet. Det er i utgangspunktet mer om livets sol- og skyggesider og at man av og til må plukke ting fra hverandre for å bygge videre. Jeg ville at albumet skulle føles gøy og kult, og lyst og lett. «Direct sunlight and heat» er vel egentlig en advarsel man finner på et produkt, om å ikke la det ligge i solen. Jeg visste det ikke kom til å bli bare solskinn og glede – kom igjen, jeg er en melankolsk singer-songwriter, hvem prøver jeg å lure?

Hvor viktig har studioet og dets muligheter vært for soundet og det musikalske uttrykket på Direct Sunlight and Heat?

– Jeg har samlet på gamle instrument i over tjue år og har et studio fullt av rare lyder. Jeg er alltid opptatt av å ha en god sang og en betydningsfull tekst i bunnen, men ville pakke inn desse sangene med alt som står rundt meg i studio. Under covid lekte jeg mye med sampling og plugins og laget mye instrumentalsnutter og beats, som endte opp som utgangspunkt til en del av desse sangene. Å legge vekk gitaren i låtskrivingsprosessen og heller fokusere mer på lyder og beats var forfriskende og inspirerende. Det er alltid en god ting å skifte instrument eller arbeidsmetode når man skriver. Plutselig føles enda en sang i C og F som noe helt nytt.

Si litt om

bruken av samples

– Det gøyeste er å sample seg selv. Når jeg har musikere i studio gjør vi ofte mye opptak av improvisasjon, så jeg har ganske mye ubrukte opptak liggende. Noen av lydene på dette albumet er fra innspillinger jeg gjorde for 20 år siden. Ellers har jeg noen gigabyte med kjøpte samplepacks som jeg har vridd og vendt på. Og ikke minst, mellotron! Kjent som den første sampleren. Jeg har en nydelig M4000D-mellotron med alle lydkortene. De fleste strykere på albumet er en kombinasjon av mellotron, mine egne ekte, men gamle opptak av en strykekvartett, litt samplepacks og litt roland synth strings, for litt ekstra creepy 80-talls-skrekkfilm-vibb.

rim

– Jeg er veldig glad i rim og ikke redd for å bruke enkle strukturer. Et av de flaueste rimene er vel café au lait som rimes på oh yay! Rimer også way på ney i en annen sang. Noe av det som er så fint med låtskriving, er å skape disse rammene og løse puslespillet på en estetisk og musikalsk måte.

harmoni

– Jeg har null musikkutdanning, kan ikke noter og baserer alt på gehør, lek og ideer. Jeg leker ofte med harmonier og arrangement, men finner ikke ut før på en øving med en jazzmusiker at jeg har gjort noe veldig jazzete eller uvanlig. Jeg prøver meg frem og kjenner når det treffer. På dette albumet er det et par låter som har noen rare dur-moll-greier som jeg ikke helt forstår, men det kjennes litt sjøsjukt og creepy. Perfekt!

groove

– Dette er nok definitivt mitt mest groovy album. Synger til og med groove i en sang! Med Martin Morland på bass og Kim Åge Furuhaug på trommer, blir det fort litt groove. Jeg spiller til og med wahwah-gitar på en sang, og funky clavinet, og scratcher. Jeg ville at albumet skulle minne litt om hip hop, uten at jeg skulle begynne å rappe.

humor

– Har funnet ut og akseptert at alt jeg gjør, uansett hvor seriøst det er, blir litt humoristisk. Syns den tristeste og såreste sangen på albumet også er den morsomste – «Miss You Both.» Det er også noe mørkt og morsomt over teksten i «Bubble» som «there’s a fish right now, brutally murdered by a bear/a bug got squished right now, i couldn’t care less«, men det handler egentlig om veldig seriøse ting. Jeg klarer ikke å ta innover meg alt det grusomme som skjer i verden, jeg kan ikke.

glede

– Det er flere enkle sanger om å på en måte smi sin egen lykke på dette albumet. Jeg har et naivt håp om at om alle gjør sitt lille for å lage sitt eget liv og de man er i kontakt med så fint som mulig, så er det en god start på en bedre verden. Jeg er også veldig glad i kontraster og ville at albumet skulle vise både solsiden og skyggesiden.

letthet

– Det er vanskelig å skrive noe som føles lett. Sanger som til slutt har få ord og enkle budskap har ofte en lang raffineringsprosess. Stilisering kan ofte oppfattes som naivt og lett, men for meg er det vanskelig, men en gledelig utfordring.

melankoli

– Det er mye melankoli i musikken min, som det ofte er i kunst og musikk. Jeg tror man ofte søker en slags trøst og ro i lage ting, og da blir det gjerne melankolsk. Jeg tror jeg ofte starter veldig melankolsk, men har et behov for å jobbe meg videre til noe mer lekent og eksperimentelt. Tror denne kombinasjonen av melankoli og humor og eksperimentering er det som gir musikken min litt egenart.

utenforskap

– Som jeg synger om i «Between Two Stools» har jeg aldri følt at jeg passer inn, men har blitt mer og mer glad i å ikke passe inn. Det er vel en del utenforskap i flere av sangene, som «Summer to Be Over» og «Bubble.» Føler det er så mange som ikke passer inn etter hvert, at det blir den nye normalen. Til slutt passer jeg ikke inn i å ikke passe inn heller.

savn

– Det er nok mye savn i dette albumet, både konkret i «Miss You Both», men også generelt. En savn etter bedre og enklere tider, og en savn etter meg selv. Musikalsk er det også mye nostalgi, som er en slags savn, med både småturer til 60-70-tallet og mye 90-tallet.

hunder

– Nå er begge hundene mine ute av tiden. De har vært med på både platecover og i musikkvideoer, så det var godt å få satt litt ord og musikk på at de ikke er her lenger. Sangen «Miss You Both» er nok en sang jeg ikke kan spille live. Har øvd litt på den, men klarer nesten ikke å synge den alene heller. Den er ikke teknisk vanskelig å synge altså, bare veldig veldig trist og fin. Men så er den ganske morsom også. Både ler og griner.

kjærlighet/kjærlighetsutfordringer

– Love – det utømmelige temaet i popmusikken. Ikke så mye romantisk kjærlighet på dette albumet faktisk, men er innom litt utfordringer i «In the Doghouse». Mange av mine favorittsanger er break up-sanger, men jeg har aldri laget en selv. Har laget noen som er helt på kanten, og dette er vel en av de.

skrekkfilm

– Som tenåring skulle jeg bli spesialeffektsminkør og lagde mye skrekkfilmer. Jeg er fremdeles veldig fan av sjangeren. Har noen gamle synther som gir umiddelbare assosiasjoner til 70-80-talls skrekkfilmer og liker å krydre med de om jeg er ute etter en litt ekkel stemning i en sang.

Du har laget musikkvideo til flere av låtene på dette albumet. Kan du si litt om ditt eget forhold til film, filmeffekter og sminke, musikkvideoer og de enkelte videoene og låtene.

– Føler meg ofte som en singer-songwriter i kroppen til en filmskaper, eller omvendt. Jeg er fremdeles veldig filminteressert og bruker mine egenskaper med film til både musikkvideoer og andre prosjekt. Jeg har vert involvert i flere små og store filmprosjekt i nyere tid også, og lagd musikkvideoer for andre artister. Jeg digitaliserte masse gamle VHS-kassetter under covid og gjenoppdaget for en merkelig, bisarr skrue jeg var som ungdom. Når jeg skulle lage video til «Between Two Stools» ble det en kavalkade av mine gamle skrekkfilmer og spesialeffekter.

Between Two Stools

Direct Sunlight and Heat

–  Til «Direct sunlight and Heat» lagde jeg en enkel animert lyric video av collagen på coveret. Jeg har tidligere laget flere animerte musikkvideoer og skulle veldig gjerne hatt mer tid til å nerde på animasjon. Til min splitter nye singel «Harmony» er det ingen musikkvideo, men litt småsnutter i sosiale media. Men det er flere gøye musikkvideoer og singler på vei.

Kan du til slutt velge fem favorittlåter fra 2024 og si hva du har likt ved dem.

The Lips – The Wolf

– Featuring E fra Eels. Noe av det kuleste fra Eels på lenge. Et enkelt lite spoken word-parti. Creepy og bad ass, og en skikkelig kul og sexy låt fra The Lips med en god dose skrekkfilm.

Marit Larsen – Bli (I’d Rather Stay)

– Veldig godt og effektfullt med en engelsk sang på slutten av en norskspråklig EP. Plutselig var Marit-Marit der igjen! Nydelig EP, som jeg har fått høre en god del av under veis i innspillingen. Det var et skikkelig øyeblikk da jeg lyttet til den ferdige EPen og det skiftet med språk oppstod. Veldig veldig fint.

Tim Heidecker – Well’s Running Dry

– En sang om låtskriving. Det har jeg gjort selv flere ganger, selv om man liksom egentlig ikke skal skrive om å skrive. Fuck det. Tim Heidecker skriver så tørt og naivt og rett frem og rart, og det er både skikkelig morsomt og litt sårt, og på et merkelig vis veldig ekte og real.

Dan Reeder – Fun Campfire Song

– En mester i raffinering. Han har mange sanger som egentlig bare er et lite vers som repeteres flere ganger. Veldig effektivt og fint. Er også skikkelig glad i både stemmen hans og den sparsommelige produksjonen. Og en dystopisk, aktuell og skremmende tekst.

Chance the Rapper – 3333

– En favorittrapper og ordakrobat. Fantastisk sampling og en sår og fin tekst.