Lørdag 18.mars avsluttet Leprous sin lengste og mest ambisiøse Europaturné på hjemmebane på selveste Sentrum Scene! Med seg hadde Leprous både Kalandra og Monuments, noe som bidro til å skape en eksepsjonell aften med alt fra heseblesende fart til sarte melankolske toner. Dette er hva man kan kalle en real hjemmeseier.
Vurdering
Leprous på Sentrum Scene 18.03.23 5/6
Notodden-bandet, Leprous, balanserer rolige og eksplosive låter i settet sitt med kjærkommen eleganse. Den harde kjernen av fansen som har holdt bandet til sitt bryst siden 2001 ønsker nok at bandet skal være enda mer hardtslående, mens mange av bandets nyere fans nok kjenner de best for bandets sartere låter. Denne kvelden bød bandet på alle elementene fra deres katalog, og på forhånd hadde de lovet at de skulle være i toppform med en knallsterk produksjon. Det ble fort bandets største festkveld noensinne!
God gammeldags håndsopprekning
Det var en kveld der alt klaffet – både lyd, lys, band og ikke minst publikum var i slående symbiose. Setlisten bestod av flest låter fra Aphelion og Pitfalls, bandets seneste fullengdere, men det ble spedd på med låter fra så godt som hele bandets bakkatalog. Det ble til og med funnet plass til Massive Attacks udødelige «Angel». Publikum fikk også være med å stemme frem en låt som bandet skulle spille, og med god gammeldags håndsopprekning falt valget på hardslående «Forced Entry» fra bandets 2012-album Bilateral. Valget overrasket Einar som spurte publikum «Hvis dere liker dette så godt, hvorfor hører dere ikke mer på det? Vi ser jo strømmetallene!» til stor latter fra salen.
Variasjonen sørget for hjemmeseier
Einar gjorde et ironisk nummer av at oppvarmingsbandene var «litt for like hverandre». Han understrekt for at Leprous aldri har brydd seg særlig mye om sjangere. Dette var nettopp ett av elementene som gjorde kvelden så fullkommen. Fra de sarte tonene til majestetiske Kalandra, til den aggressive metalcore’n til Monuments, til de både svevende og bombastiske tonene fra Leprous.
Høydepunktene denne kvelden er rett og slett for mange til å nevne, men la oss bare understreke at hver av bestanddelene som utgjør det flerhodede musikalske vidunderet som er Leprous, er like fascinerende som de er vanvittig dyktige. Baard sitt trommespill og Einar sin stemme har fått side opp og side ned gjennom mange år, men Raphael Weinroth-Browne (cello) fortjener også skryt; han leverte rett og slett en real maktdemonstrasjon der han beveget seg over hele scenen med en forrykende tilstedeværelse. Han bringer en ny dybde til hele bandet.
For undertegnede var det ett savn for kvelden, nemlig at «Bonneville» dessverre glimret med sitt fravær på kveldens setliste, men når bandet har en så sterk låtkatalog som de har så blir dette en fotnote i det hele.
Vær den første til å kommentere