– Det er vel ingen av oss som er noe særlig til sangere, så det gir seg jo litt selv at det blir mye instrumental musikk, samtidig så liker jeg den nærheten litt synging gir. Så nå om dagen prøver vi alltid å ha litt sang på hver låt. Det jorder det liksom litt. Selv om vi prøver å behandle vokalen litt som et av mange instrumenter man har tilgang til. Det er liksom ikke sånn at den skal ligge på toppen, over alt og overdøve gitarer eller trommer for eksempel, forklarer bandleder og gitarist Øystein Braut i kvartetten Electric Eye som er aktuelle med det sublime albumet Horizons på Fuzz Records. 13.desember spiller de slippkonsert på Blå i Oslo. Aller først går turen til Lokal Klubb i Trondheim fredag 26. november og Landmark I Bergen lørdag 27.november.
Horizons er like mye en astral som en spektral lydreise i tid, rom og geografisk avstand. Sørvestlendingene suger oss inn i et magisk, suggerende romlig groove som samtidig er jordet i naturen og det vekselvis dramatiske og stllferdige kystlandskapet. En form for psychrock med elementer av både jazz og krautrock og en og annen sving innen svensk instrumental prog a la Bo Hanssons Sagaen om Ringen. Drømmende og atmosfærisk slik dronende psykedelisk blues kan være,. Melodisk og lekent som Can , Neu! eller Chapterhouse, men også eruptivt og skjelvende eller trolsk som de underjordiske strømningene i jordskorpen eller de heftigste vindkastene i havgapet. Bandleder og gitarist Øystein Braut forteller her om hvordan lyduttrykket på bandets fjerde studioalbum (sjette album totalt om man regner med de to livealbumene «Live At Blå» og «Live At Kulturkirken Jacob») tok farge av det åpne, nærmest endeløse havlandskapet man kan skue utover på Utsira i Rogaland hvor de jammet frem de åtte låtene som utgjør fullengderen.
Men Electric Eye tematiserer og setter også lydlig atmosfære til det bekymringsløse på en slik øy i havgapet som en transcendal opplevelse, hvor alvoret, virvelvinder og dramatkken ikke er så langt unna likevel blant sovende haier og fyr Det er et groovy, spacet klangområde man kan drømme seg bort i eller trippe; nærmest fly over dansegulvet til. Men som altså er alt annet enn ufarlig. Braut forteller her om den store befrielsen det var å riffe løs på en gitar etter først å ha prøvd seg som fiolinist, om behovet for å la låtene strekke seg ut i tid, danseglede,, lydtrollmannen Jørgen Træens innflytelse og om inspirende konsertreiser til eksotiske reisemål både nært og fjernt.
Kan dere først fortelle litt om valget av bandnavn og om forholdet til det tredje øyet og elektrisitet?
– Jeg har alltid vært svak for bokstavrim og så gir det en fin assosiasjon til alt det der du nevner. Hi-power, hi-tech, indre reiser, ytre reiser, maskineri og glir alt sammen inn i en herlig smørje av digge følelser. Det er jo det navnet er til for.
Hvilket forhold har dere til Judas Priest-låten med samme navn?
–Hater den. Hehe. Ble klar over den etter at navnet var klart, og den gjør det litt vanskelig innimellom å google seg selv, spesielt liveopptredener på Youtube, for da dukker han der fyren opp i skinnbuksene sine og skriker og skråler..
Samtidig så er det vist en av de feteste JP-låtene, så det er jo bra da..
Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?
– Musikk var en naturlig del av oppveksten med masse ulike instrumenter og lyder. Jeg likte å danse da jeg var liten så det var vel grooven som fanget meg?
Hvilken musikk var du omgitt av i oppveksten?
– Alt fra Leonard Cohen, Pink Floyd, Beatles, Halvdan Sivertsen og Vamp. Ei salig røre.
Når begynte dere selv å synge og spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?
–Jeg begynte å spille instrumenter i femårsalderen. Det var ikke et valg jeg gjorde selv, men noe man bare gjorde. Takk til mamma og pappa der altså. Etterhvert ga det jo mestringsfølelse og så var det helt rått å få frem alle mulige lyder og å spille skikkelig høyt!!
Hvorfor gitar?
– Electric Eye er et ganske chill band å spille i. Vi er gode kompiser som liker å henge ut og som trives i hverandres selskap. Musikalsk sett har vi ganske frie tøyler.
Har du noe favorittgitar,bass,trommesett, cymbal,forsterker, pedal eller mikrofon. I så fall hvilken og hvorfor?
– Jeg liker min ES-335 ekstremt godt. Mest fordi jeg har hatt den skikkelig lenge og har fikset og mekket på den hundrevis av ganger, jeg skrudde blant annet inn en bigsby vibrato i den selv. Den er knekt i halsen flere ganger, blitt stjålet og blitt returnert igjen. Vi kjenner hverandre godt og den føles som en kompis liksom. Ellers liker jeg også de andre gitarene jeg har, og alle pedalene som bytter plass og rekkefølge hele tiden. Må jeg velge en er likevel min favorittpedal Line6 DL4- Delay modeler, den store grønne ekkopedalen. Den har jeg hatt siden videregående og den slutter aldri å overraske og inspirere.
Hvor opptatt er du av det tekniske utstyret?
– Veldig opptatt! Det er alltid moro og inspirerende å finne nye lyder og måter å gjøre ting på. Det kommer mye bra ny musikk ut av nytt utstyr.
Hvorfor kraut og psychrock?
– Det er så deilig å kunne spille lenger enn 3,5 minutter, hehe. Og så slipper man å huske så mange akkorder.
Musikken deres er i stor grad instrumental musikk. Kan dere si litt om det valget og de musikalske konsekvensene ved det?
– Det er vel ingen av oss som er noe særlig til sangere, så det gir seg jo litt selv, samtidig så liker jeg den nærheten litt synging gir. Så nå om dagen prøver vi alltid å ha litt sang på hver låt. Det jorder det liksom litt. Selv om vi prøver å behandle vokalen litt som et av mange instrumenter man har tilgang til. Det er liksom ikke sånn at den skal ligge på toppen, over alt og overdøve gitarer eller trommer for eksempel.
Kan dere si noe om Electric Eyes utvikling fra debutalbumet Pick-Up, Lift-Off, Space, Time i 2013 frem til i dag?
– Vi har jo blitt bedre i å lage musikk da og bedre til å spille sammen. Vi har blitt bedre kjent både musikalsk og menneskelig. Det er herlig! Så har vi vært mye ute og rocket da. Vi har spilt konserter i Portugal og Island, to ganger i USA og vi har vært i Japan og i Midtøsten. Og så har vi dratt mye rundt i England, Skandinavia og på kontinentet ellers. Jeg føler vi har vært heldige med at vi har spilt på litt rare steder, så ofte er turneene en unik reise-opplevelse i tillegg til en konsert. Det er moro!
Fortell litt om det som skiller Electric Eye med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming i forhold til andre band og prosjekter som dere er og har vært med i som The Low Frequency In Stereo, The Megaphonic Thrift, The Alexandria Quartet,Dig Deeper,Soft Ride,Building Instrument, Crab Is Crap, Erlend Apneseth Trio, Glow , Klangkameratane, Strings & Timpani, The Sweetest Thrill.
Vi har spilt konserter i Portugal og Island, to ganger i USA og vi har vært i Japan og i Midtøsten. Og så har vi dratt mye rundt i England, Skandinavia og på kontinentet ellers.
Kan du si litt om hverandre som musikere og om rollene i Electric Eye?
Anders Bjelland
– Anders driver jo et av Norges beste studioer, Broen Studio i Bergen, og er i øverste divisjon hva gjelder produksjon og miksing her i landet. Det er en gavepakke for oss, som kan dra nytte av hans kunnskap inn i bandet. Anders har spilt inn og mikset de tre første albumene våre som alle er spilt inn i hans studio. I bandet spiller han keys og får ansvar for alle lyder vi ikke klarer å lage selv.
Njål Clementsen
– Njål er egentlig gitarist, men likevel en utrolig stødig bassist, som spiller bass på gitaristmåten. Masse vreng, fuzz og effekter og bassen fungerer i grunn som en litt dypere lead-gitar.
Øystein Braut
– Jeg skriver mye av skissene vi tar utgangspunkt i når vi lager ny musikk. Jeg tar også initiativ til nye prosjekter og fungerer på den måten som en bandleder.
Øyvind Hegg-Lunde
– Kommer opprinnelig fra en mer jazz- og improtradisjon enn vi gjør. Hans utforskende stil har hatt mye å si for å utforme en slags egenart i bandet. Øyvind er vår Jaki Liebezeit. Det er han som er signaturen.
Dere har også med noen svært så dyktige hjelpere på platen. Fortell litt om hvorfor dere har valgt å hente de inn og hva de har bidratt med.
– Jørgen Træen har produsert platen. Han fungerte som sonisk kaptein under plateinnspillingene, vi var hans crew. Det står masse store modulærsynther i Duper Studio og han opererte disse som er jevnt fordelt utover hele platen. Han dro også frem MIDI-sagen en kveld stemningen var god.
Jørgen er en vi har sett opp til og jobbet med i ulike konstellasjoner tidligere. En utrolig dyktig produsent som har mye av æren for at det låter så spacet – men kult, som det gjør!
Erik Johan Bringsvor fra Hypertext og FriSteel har alltid vanket rundt i bakgrunnen når vi spiller inn plate, enten som tekniker, kokk eller bare som generelt kyndig. Han spiller Autoharpe på “Put the secret in your pocket”.
Lars Horntveth er vi veldig fan av og det er veldig kult at han ville være med på plata. Han spiller marimba på Lighthouse Rock som låter utrolig kult. Og så spiller han litt bariton sax her og der. En ære å ha med en sånn røver på denne plata!
Fortell litt om valget av albumtittelen Horizons og hva dere ville artikulere med den.
– Horisonter var liksom det eneste vi så når vi satt ute på Utsira og laget musikken.
«Horizons» er spilt inn i Duper Studio, Broen Studio og Utsira Lighthouse. Fortell litt om de ulike studioene og om hvordan rommene og stedene har satt sitt preg på albumet.
– Vi brukte en uke på Utsira i en fyrbolig hvor vi møttes og første gang jammet på materiale til det som skulle bli den nye platen. Utsikten vår var horisont i alle retninger, og et helt flatt, uvanlig stille hav. Dette er et område som vanligvis er ganske røft. Utsira har f.eks anlagt to havner på hver sin side av øya om den ene ikke kan brukes p.g.a. vind kan kanskje den andre det. Det er klart man formes av sine omgivelser og havet, vinden, stillheten og naturen rundt oss var liksom med oss hele tiden.
Tiden i mellom øktene brukte vi blant annet på gamle serier med Jacques Costeau og Werner Herzog- dokus. Summen av alt dette spilte vi inn i skissene som vi tok med oss til Duper studio for å spille inn materialet med Jørgen Træen. Duper studio med Jørgen bak spakene er et instrument i seg selv og vi bestemte oss for å utforske litt rare lyder for å ta lydbildet vårt i en litt ny retning. Vi snakket mye om å animere låtene, gi liv, sjel til lyder, forsterke og fremheve detaljer og overganger der nye elementer kom inn osv. Vårt mål var jo å spille inn en psych plate som ikke ender i tåkelagt utydelig vas. Det synes jeg vi klarte
Forside coveret er laget av Markus Li. Fortell litt om ham som kunstner og illustrasjonene som dere har valgt til Horizons.
– Markus er en fantastisk kul kunstner som i utgangspunktet lager skulpturer, ofte store arbeider i blant annet voks. Vi tok kontakt med ham for vi liker arbeidene hans så godt og han foreslo denne skulpturen som ble til coveret. Det er egentlig opp ned i virkeligheten, men det funket veldig bra begge veier synes vi. Vi er veldig glade for at Markus lot oss bruke denne skulpturen og anbefaler alle å få med seg neste gang han stiller ut! Eller på instagram: @markuslistensrud
Fortell litt om plateselskapene deres og om forholdet til de.
– Fuzz Club Records et britisk selskap som vi ga ut vår første plate på og det er herlig å være tilbake. De har holdt på med greia si lenge nå og har et stort nettverk i hele verden, selv om de er et relativt lite nisje-selskap. Vi digger dem og musikken de gir ut og er veldig stolte av å få være i så godt selskap med masse band vi liker!
Vær den første til å kommentere