Electric Wizard i Kulturkirken Jakob

Vellykket dommedagsmesse i Jakobskirken.

Vurdering

Electric Wizard i Kulturkirken Jakob: 5/6

Det begynner virkelig å bli schwung over skjebnefelleskapet Høstsabbat/Jakobskirken. Etter en vellykket festivaldebut i fjor, har arrangørene stelt i stand flere konserter for å gjøre ventetiden frem mot årets sabbat mindre uutholdelig. Bookingene har holdt høyt nivå, og Høstsabbat har kunnet presentere Earthless på ærverdige Vaterland såvel som Om i den ikke mindre ærverdige Jakobskirken. De toppet likevel det hele da de tidligere i år annonserte at selveste Electric Wizard skulle gjeste kjerka.

Å overdrive Electric Wizards betydning for sin sjanger er nemlig en vanskelig øvelse. Kvartetten fra Dorset i sørvestlige England har vært et av sludge/doom-metallens største navn siden årtusenskiftet, og har inspirert en hel generasjon band og imitatorer. De har holdt det gående siden 1993, men viser ingen tegn til å nærme seg førtidspensjon; i 2017 ga de ut sin niende fullengder Wizard Bloody Wizard, og året etter headlinet de Inferno-festivalens siste dag. Å få se dem i en setting som Jakobskirken er dog en mulighet utenom det vanlige, og det er et forventningsfullt publikum som har fylt lokalet denne lørdagen.

Annerledes enn vanlig

Settet åpnes med «Witchcult Today» fra kremskiva med samme navn. Noe av det første man noterer seg er hvor høy og tydelig vokalen til Jus Oborn er i forhold til hva som er vanlig for Electric Wizard. Jeg mistenker at forklaringen ligger i deres seneste studioalbum, da låtene på nedstrippede Wizard Bloody Wizard eksponerer Oborns jamring mye mer enn bandets tidligere utgivelser. Denne lydinnstillingen virker i kveld å gjelde for hele settlisten, og forblir dermed et kult element konserten gjennom. Oborn vinner neppe noen direktesendt sangkonkurranse med det første, men det låter fett og det er som om låtene får en ny innpakning.

Under påfølgende låt «Black Mass» – også et tittelspor – melder det seg en ny observasjon: bandet virker klart mer engasjert og involvert i musikken enn de pleier. Gitt at vi snakker Electric Wizard kan man jo se for seg visse årsakssammenhenger, men skal man gå for en mindre spekulativ sådan kan det godt være at det skyldes oppmøtet og de eksotiske omgivelsene. Det hindrer dem uansett ikke i å kjøre sin sedvanlige/sjarmerende «fuck it»-tilnærming, best eksemplifisert med Oborns lavskuldra gitarstemning mellom låtene.

Sterk avslutning

Settlisten er ikke veldig forskjellig fra sist jeg så dem, og bandet tråler gjennom hele sin rikholdige diskografi. Etter en utmerket fremføring av «Return Trip» står det nyeste materialet for tur. «See You In Hell» funker godt, men undertegnede synes «Hear The Sirens Scream» og dens nærmere ni minutter med samme riff blir for langdrygt for konsertformatet. Etter applausen å dømme representerer jeg dog et mindretall, og når bandet følger opp med «Satanic Rites Of Drugula» ser man fort gjennom fingrene.

Den blytunge bangeren «Incense For The Damned» ledsages av en overraskende hissig pit, som heldigvis hverken eskalerer eller forhindrer Electric Wizard fra å levere en sterk avslutning på kvelden. Bandets jammete tilbøyeligheter når sitt klimaks på «The Chosen Few», som inneholder rikelig med speisa gitarklimpring. Til ingens overraskelse eller skuffelse er «Funerapolis» sistenummeret, som sammen med et rabiat lysshow setter punktum for en særdeles vellykket konsertopplevelse. Jeg tror ikke jeg har sett Electric Wizard bedre enn dette.