ELIA på Lokal Scene under Trondheim Calling

Fredag spilte ELIA på Lokal Scene i Trondheim. Som ellers på de mindre scenene, var det kø før innslipp, intimt og fullt lokale.

ELIA som debuterte og spilte på ØYA i fjor, har allerede fått en god kickstart med gode kritikker og er anbefalt på P3 Uørt. På plakaten stod det at vi kunne forvente neo-pop med en vokal som imponerer. Jeg hadde sniklyttet på forhånd, og tenkte at jeg var godt skodd før konserten.

Live fungerer ELIA helt suverent. Det var et tett og kompakt lydbilde, og repertoaret virket godt gjennomtenkt for å bygge opp og holde den gode følelsen gjennom hele konserten. Neo-pop og soul blir brukt i flere omtaler for å beskrive musikken hennes. Uten at det var tydelig, fikk jeg en smak av R&B, elektronika og funk i tillegg. Samtidig med en fornemmelse av Zero 7 i syntlinja og hadde Erykah Badu i upbeat i bakhodet.

Fra funk til følelser – en konsert med driv og dybde

Konserten åpnet med «Where Did You Go» som ligger ute for streaming, den fungerte som en god teaser på oppbyggingen av drivet gjennom konserten. Når vi kom til «On My Mind», tenkte jeg at ‘de som ikke har funnet fram funk-foten nå, kommer aldri til å finne den…’ Hele lokalet gynget og nikket i takt med drop og stopp som understreket rytmen.

En viktig låt for ELIA er den nyskrevne «Shield». Der tar hun opp et tema som er viktig – det å være sterk og vise hva man føler.

«I’m scared for my heart
I’m scared for you.
You can be the one to break me in two».

Perfekt avslutning – ELIA leverte en kveld å huske

«Healing My Soul» gav meg deilig og Massive Attac-/Zero 7-følelse som brøt ut i skikkelig trøkk og sendte publikum ut i nye hoftevrikk og fellesgynging. Som avslutning spilte ELIA «Love Me» som hun slapp natt til fredag på streaming-plattformer og ble et perfekt punktum for konserten.

Det er ikke mye å sette fingeren på etter å ha hørt på ELIA, eller Elisabeth som hun heter. Om jeg skal lete for å finne noe som helst, må det kanskje være lydbildet mellom vokal og instrumentene, noe som er utfordrende i seg selv siden trommene spiller så stor rolle i settet, og at steelgitaren ikke kom helt frem.

Men det er egentlig helt uvesentlig for hele konserten. Vokalen til Elisabeth flyter veldig bra og vibrato i stemmen er akkurat som den må være. Dette vil jeg være med på en gang til!