Ellen Andrea Wang og musikalsk nærhet

Pressebilde 3 Foto by Kim Rognmo — Foto: Kim Rognmo

— Jeg opplevde at jeg fant noe interessant i musikken når jeg tillot det sårbare og uperfekte. Knirking fra kjøkkengulvet eller litt during fra kjøleskapet ble noe som satte en stemning i musikken og hvordan Rob, Jon og jeg tilnærmet oss hverandre musikalsk. En litt sur tone fra bassen fikk lov til å være sur fordi det skjedde i øyeblikket, forteller Ellen Andrea Wang. Med trioen sin slapp hun i høst albumet Closeness II på Perfect Danger Records.

Closeness II karakteriseres gjennom en spesiell varme og et organisk uttrykk. Delikat og smakfult tas vi med inn i et melodisk lyduttrykk som også gir sjeleharmoni til oss som lyttere.

I dette intervjuet med disharmoni forteller hun om hvordan lave skuldre i innspillingsprosessen har pustet liv inn i platerillene og det menneskelige i å tillate knirkelyder eller sure toner, nærheten og fordelen ved å spille inn hjemme og hennes sterke fascinasjon for akustikk og harmonilære.

Fortell om forbindelsen mellom Closeness og Closeness II

— Closeness II er en forlengelse av debutalbumet Closeness som kom i 2020. Konseptet Closeness har alltid handlet om de nære tingene i livet. Jeg var veldig opptatt av estetikken og bassfilosofien til jazzbassist Charlie Haden på det første albumet, der musikken skulle få puste og være et slags hvilested i et hektisk turnéliv.

— Musikken i Closeness II beveger seg i en litt annen retning og jeg vil si at på mange måter har vi tatt Closeness II til et nytt Closeness-/nærhetsnivå ved at vi spilte inn hele albumet i huset mitt og at albumets røde tråd handler om å prøve å se alt som ligger rett foran nesen på en – de nære relasjonene til mennesker jeg er glad i, til mine røtter og lokal tilhørighet, til steder og opplevelser som den siste tiden har påvirket meg som menneske. For eksempel har jeg komponert noen variasjoner over folketoner fra Land (Søndre Land) der jeg vokste opp.

Hvilken betydning har nærhet i ditt hverdagsliv som musiker og for dette albumet spesielt?

— En kan alltids rette opp de feilene i ettertid. Men gjør ikke det tilværelsen litt mer… kjedelig? Jeg dras mer mot det perfekte uperfekte.

— Det er en verdi å putte hverdagslivet inn i kunsten eller kunsten inn i hverdagslivet. Det er ikke musikken og livet, musikken er livet og musikken handler om en slags holdning om å akseptere sin tilværelse uansett hvor en befinner seg i livsstadiet. Jeg opplevde at jeg fant noe interessant i musikken når jeg tillot det sårbare og uperfekte. Knirking fra kjøkkengulvet eller litt during fra kjøleskapet ble noe som satte en stemning i musikken og hvordan Rob, Jon (Rob Luft og Jon Fält red.anm) og jeg tilnærmet oss hverandre musikalsk. En litt sur tone fra bassen fikk lov til å være sur fordi det skjedde i øyeblikket. En kan alltids rette opp de feilene i ettertid. Men gjør ikke det tilværelsen litt mer… kjedelig? Jeg dras mer mot det perfekte uperfekte.

Hvordan blir du påvirket av steder og rom som musiker?

— Akustikk er noe som opptar meg mye. Som kontrabassist blir en aldri ferdig utforska på å forme lyden i instrumentet, lyden i forhold til rom og lyden i forhold til omgivelsene en befinner seg i. Kontrabasslyd er en stadig utforskende studie, jeg liker det godt samtidig som det kan være litt slitsomt til tider. Det å både spille helt akustisk eller å mikke opp instrumentet sitt preger musikalske valg.

— De beste rommene å spille i er de rommene som gir noe tilbake og at en kan spille på selve rommet, det vil si at jeg hører hvordan lyden brer seg ut i det rommet. Av en eller annen grunn har jeg alltid likt å øve på kjøkkenet. Det tror jeg er en kombo av tingene som er der og lyden i rommet som resonnere så bra og som jeg kjenner så godt – det gir en trygghet og kanskje egen kreativ kraft. Skal sies at jeg også er skrudd sammen slik at jeg kan øve selv om det er rot. Haha. Noe med den aksepten av tilværelsen igjen.

Si litt om valget å spille inn platen hjemme

— Etter å ha spilt inn alle tidligere album i studioer hadde jeg lyst til å gjøre noe litt annerledes denne gangen og var nysgjerrig på om et slikt DIY-prosjekt lot seg gjennomføre. Siden jeg også har startet plateselskapet Perfect Danger Records, mannen min Marcus Forsgren er en dyktig studiotekniker og artist, så gikk det litt sport i å finne ut hvor mye kan en klare å gjøre ut fra det en allerede har.

— Vi ringte gode musikervenner og fikk låne utstyr, satt opp kontrollrommet på barnerommet blant kosebamser. Det var også fint å ha lave skuldre i hele prosessen, det var ikke gitt at dette skulle bli et helt album til slutt. Vi kunne spille inn en låt kl.21 på kvelden fremfør kl.11 i et studio som stengte kl.17. Og det var kanskje akkurat det musikken trengte, å bli formet og spilt uten noen andre forstyrrelser eller ting å rekke etterpå.

Hvordan har det å spille inn i ditt eget hjem sammen med din næreste påvirket lydbildet og helheten på denne platen?

— Jeg synes det har gitt musikken en egen ro og sound.

Si litt om ditt forhold til harmonikk

— Harmonikk, akkorder, og ulike harmoniske vendinger er noe jeg dras mot i musikk og som krydrer musikken.

— Harmonikk, akkorder, og ulike harmoniske vendinger er noe jeg dras mot i musikk og som krydrer musikken. Jeg liker å både skrive musikk og høre på musikk som har et slags harmonisk grunnhjem, men som overraskende tar deg til et annet uventa sted for så å komme hjem igjen. Harmonikk er et av bærebjelkene i musikken og det er kult å kjenne igjen komponister/låtskriver ut i fra deres harmoniske harmonikk-språk.

— Listepop har ofte sirkulær harmonikk, gjentagende og til dels forutsigbare akkorder som ligger der og hvor melodien/hook/topliner får skinne fremfor at det harmoniske varieres. Jeg kan like det også dersom det skaper en stemning ut fra instrumenteringen og soundet der det fokuseres mer på det melodiske eller rytmiske.

— Jeg har hele livet spilt piano, kompet sangere og kompet gospelkor. Begge foreldrene mine er også gode pianister innen klassisk, jazz og kirkemusikk. Det har nok påvirket mitt forhold til utvidet harmonikk og voicinger i musikk. Jeg underviser også elever i musikk og det å oppleve en 16-åringers begeistring over en durmaj7-akkord eller når de lærer ett av musikkens «secret recipe» 2-5-1 progresjoner er kult. Det musikalske livet mitt forandret seg radikalt etter å ha forstått konseptet 2-5-1 i tenårene. Fokuset på harmonikk har også gjort noe med måten jeg spiller bass på og skriver låter på.

Dere har valgt å gjøre en versjon av Jim Council og Blossom Dearies «I Like London in the Rain». Fortell litt om forholdet til denne egen tilnærming, de ulike versjonene og hvorfir dere har valgt å tolke nettopp denne låten.

Blossom Dearie er en stor inspirasjon for meg. Hun har banet vei for det å spille et instrument (piano) og synge samtidig. Skrive egne låter og drive hele businessen sin selv. Med et utgangspunkt i jazz blender hun popelementer i musikken sin, jeg kjenner meg veldig hjemme der.

— I fjor var Rob, Jon og jeg på en lang turné i England. Mens vi satt på en indisk restaurant i Manchester ble denne låta plutselig ble spilt på anlegget og jeg tok det som et tegn på at vi måtte ha med en Blossom Dearie låt. Albumet Whisper For You er en stor favoritt og det er der «I Like London in The Rain» er fra. Den passet også godt til Closeness-konseptet om tilhørighet. Rob (gitarist) er fra London. Musikalsk arrangerte jeg den mer sårbar og melankolsk enn slik orginalen er med ønske om å underbygge regnet mer.

Sverre Bjertnæs står for maleriet som utgjør albumomslaget. Fortell litt om ham og det bildet, og forbindelsen til din musikk

— Maleriet som er på coveret heter «En varmere vind». Som en stor beundrer av kunsten til Sverre Bjertnæs ga hans maleri og penselstrøk det hele en ekstra dimensjon i Closenessuniverset. Fargebruk og helheten i maleriet komplimenterer musikken så fint der nærheten og varmen vi ønsker å formidle i musikken gjenspeiler maleriet igjen.

— Jeg hadde æren av å spille på en kunståpning Bjertnæs hadde i Kunsthall i Trondheim i 2021 hvor tittelen på utstilling var «Avstand». Det var noe ekstra fint der de to ytterpunktene nærhet og avstand møttes i ulike kunstformer. At Closeness II har et slikt kunstverk som cover er – klype seg i armen – stolthet og en ekstra grunn til å kjøpe vinylen:)

Kan du til slutt velge 10 låter fra 2024 som du har hatt glede av og si hva du har fått ut av de?

— Låtene her er lyden av 2024 – de kom ikke nødvendigvis ut i 2024 men har vært en del av soundtracket mitt dette året. Det er en variert liste fra kontrabassist Håkon Thelin som nettop kom med et fantastisk album hvor han spiller Slåtter på kontrabass (!), til brasilianske Joyce Moreno som kom med et album for noen år siden, et album som originalt ble spilt inn i 1977 og lyden på det albumet der er amazing.

— Merope er et duo fra Litauen/Belgia som sammen med det Latviske koret Januna Muzika choir har en nydelig folketone som treffer rett i sjela. Jazzlegender som George Russell og Brian Blade til Fabiano Palladino (dattera til basslegende Pino!) til det hippeste av hippe om dagen med spaces synthpopen Magdalena Bay. Der har du meg og de låtene som har gitt meg kick i 2024. Klarte ikke 10 så ble 11 🙂