Ellevill Kaizers-kveld på Byscenen

Baseballkølle, brekkjern, hjulfelger, oljetønner, stortromme, megafon og gassmaske. Hvis du enda er i tvil om hvilken konsert du er på, så er det naturligvis Kaizers Orchestra og deres gjenforeningsturné, Dine gamle dager er nå.

Kaizers-toget dundrer videre. Om det er stille i media mellom hver gang de besøker en ny by, så er det definitivt ikke det i de lokalene hvor de spiller. 82 000 billetter ble solgt ut på 14 minutter, og bare i Trondheim vil 10500 publikummere se dem denne måneden, da fordelt på 14 kvelder.

Uttrykk som «stinn brakke» og «sild i tønne» blir nesten for små i denne sammenhengen. Det var visstnok 740 mennesker inne på Byscenen denne onsdagskvelden, og det er ingenting annet enn «sykt fullt». Med mitt lille snev av klaustrofobi, så torde jeg ikke bevege meg inn i midten av folkemengden i frykt for å bli fullstendig klemt inne. Og det er det samme hver kveld, over alt. Byscenen i Trondheim er faktisk det minste lokalet hvor de spiller. De andre er nesten dobbelt så store eller tre ganger så store som denne salen.

Mange tilreisende og flere unge

Så kan man jo spørre seg. Hvordan er dette mulig? Da jeg gikk ut av konsertsalen, kom jeg i prat med to hyggelige karer, fra Porsgrunn. De hadde reist til Trondheim i ens ærende for dette. Jeg snakket også med vakta nede i gangen, og han kunne fortelle at det er veldig mange tilreisende til Trondheim i forbindelse med disse konsertene. Dette gjelder særlig fra Nord-Norge. De spiller som kjent ikke nord for vår by.

I tillegg har nok Kaizers Orchestra fått et yngre publikum. De her gutta er nå i siste halvdel av 40-årene, og vi må anta at kjernepublikummet deres fra glansdagene er i ditto alder. Barna av disse igjen er jo sånn omtrent 20-25 år, og vi må regne med at disse unge er blitt flasket opp på Kaizers-sanger i oppveksten.

Storlåten til Kaizers, «Hjerteknuser», gikk viralt på Tik Tok i 2022. Dette førte til at sangen var den nest mest spilte på VG-lista og Spotify i Norge i september 2022. Dette hjelper for de unge. Det skal forresten bli moro å se. Til sommeren skal Kaizers spille på ungdomsfestivalen NEON i Trondheim. Da vil de møte dette publikummet i sin helhet. Her er hovedtyngden 20-25 år.

Nostalgi og kjente elementer

Tittelen på turnéen henspeiler litt på nostalgi. Den er ment å uttrykke noe i retning av at det har skjedd mye, men samtidig har tiden på en måte stått stille. De tenker naturligvis på det tiåret hvor Kaizers har vært fraværende.

Konserten åpner med sirener og helikopterlyd, og inn kommer Helge Risa med gassmaske. Så entrer de fem resterende medlemmene podiet med Janove Ottesen i front og en spot på seg. Taket holder på å bli løftet av lokalet. Et nytt jubelbrus kommer da nevnte Risa setter i gang pumpeorgelet sitt og åpningssangen «Ompa til du dør». En ellevill suksesskveld er i gang med signaturlåten.

Publikum er med på notene fra første stund. Alt av virkemidler kommer nå på rekke og rad. Allerede på låt nummer to, «Bøn Fra Helvete», blir det slått på både hjulfelg og oljefat. Låt nummer fire, «Prosessen», får en utrolig jubel, og enda mer blir det på den niende, «Resistansen». Her får vi nærmest en ekstatisk stemning. Hendene veiver frem og tilbake blant publikum, og Janove gestikulerer og huier opp og ned.

Så skal de ha en gjest opp på scenen. En ung dame i sort antrekk entrer scenen, blir påspandert et glass hvitvin og blir sunget for av to «beilere», gitarist Geir Zahl og vokalist Janove Ottesen. Dette liker både damen selv og resten av salen rimelig godt.

Rockekonsert, kabaret og teater

Jeg har lest noen anmeldelser av konserter på denne turnéen. Rockekonsert, kabaret og teater – disse karakteristikkene er nevnt flere steder. Ja, og i tillegg, vekkelsesmøte. Vekkelsespredikant må da være Janove Ottesen😊 En del av dette publikummet er så dedikert at de nærmest kan utkonkurrere Sarons Dal.

Ok, seriøst prata er det islett av alle de tre benevnelsene. Scenen kan ligne litt kabaret, opptredenen er noe teatralsk, og lyden er fra en rockekonsert. Musikken er veldig original og tilhørende denne gruppen.  Jeg har lest noe om inspirasjonskildene som Tom Waits, Kurt Weil, Einstürzende Neubauten og etter hvert The Cure og Bon Iver.

Personlig så fornemmer jeg noe jeg hørte på en konsert med jazz- og avantgardmusikeren Maja Ratkje fra Trondheim. Det var østeuropeiske arbeidersanger. Det er noe i den tunge, stakkato rytmen, megafonen, trekkspillet, pumpeorgelet osv. Jeg satt og tenkte på dette da jeg hørte gjennom en del av platene til gruppen i forkant av konserten. Låter hvor du hører dette, kan for eksempel være «Maestro», «Bøn Fra Helvete», «Bastard», «Dr. Mowinkel» og «Resistansen». Dette er noe eget i norsk rock.

Janove – en rockepersonlighet

Det er en hel gruppe vi hører, og alle instrumentene utgjør helheten. Det gode samspillet er naturligvis vesentlig for den musikken som kommer fra scenen. Alle skal ha ære.

Likevel så er det umulig ikke å nevne Janove Ottesen spesielt. Han er atleten, sjarmøren, karismatikeren, låtskriveren, lyrikeren og vokalisten i denne utrolige gruppen. Som scenepersonlighet er han et unikum. Han er høyt og lavt, gestikulerer med publikum, slår rytmisk veldig bra på oljefatet, appellerer til allsang, flørter med damene og slår bokstavelig talt på stortromma. Det finnes sikkert en bedre vokalist, men han er som støpt for dette konseptet. Og hva hadde vel disse låtene vært uten denne jærske dialekten?

Øredøvende lydnivå

Det eneste jeg hadde å innvende mot denne konserten, var lydnivået og at musikken var for høy i forhold til vokalen. Jeg hadde problemer med å høre tekstene, og det ble litt anstrengt å få med seg alle detaljene i musikken også. Det var såpass høyt at to unge jenter ved siden av meg satte i ørepropper. En ung kar som sto på den andre sida, var enig i at vokalen og tekstene kom for dårlig frem. Jeg prøvde å lytte etter hvilke låter det var de spilte, men akkurat det var litt vanskelig hvis jeg ikke visste det fra før.

Sterk avslutning

Siste sang før ekstranumrene var «Hjerteknuser.» Det ble naturligvis en enorm respons på både allsang og hender i været. Hele salen var med. Janove sto og instruerte oss oppe på scena. Etter dette ble det fire ekstranumre. Disse var ganske forskjellige – «Begravelsespolka», «Maestro», «170» og «Die Polizei». På låten «170» var det en flott koring, men også mye romklang og en voldsom lyd. Den stillferdige og melodiøse «Die Polizei» avsluttet konserten. Janove appellerte til oss om å være med, publikum sang, og til slutt bukket gruppen samlet og takket sitt hengivne publikum. Vi kunne gå ut i trondheimsnatta temmelig godt tilfredse.

Første desember starter de i Bergen, og de holder faktisk på til og med lille julaften. Da vil de konkurrere med juletrepynting, ribba og Grevinnen og hovmesteren. I 2024 blir det 14 nye konserter i utlandet.

Åpne settliste