Emelie Hollow på Byscenen Trondheim

Det var en spillelysten og energisk Emelie Hollow som entret Byscenen i Trondheim torsdag kveld. Hun er ute på turné nå, og hun hadde gledet seg veldig til å komme til Trondheim. Hun fremførte et konsertprogram fra alle delene av sin karriere. Det ble definitivt en fin kveld.

Emelie Hollow er bare 26 år, men hun har likevel en ganske lang karriere bak seg, både som låtskriver og artist. Hun har holdt på siden hun var i tenårene. Som barn vant hun en sangkonkurranse, og som 18-åring deltok hun i TV-programmet «The Stream» på TV2.

Personlig stiftet jeg bekjentskap med henne i begynnelsen av 2020. Da nyåret var rundet, skulle hun opptre på by:Larm i Oslo, og hun ble intervjuet av Dagsrevyen samme kveld. Dette var ganske enkelt fordi hun var en av artistene det knyttet seg mest spenning og forhåpninger til. Med seg i bagasjen den gangen hadde hun en EP med noen virkelig gode låter på. EP-en het Hear it out loud  og kom i 2019. Vi fikk høre ett spor derfra på Byscenen, «Away.»

Plateutgivelser

To år senere, i 2021, kom Emelie Hollow med sin første fullengder. Dette var albumet Half the Story. Dette var et «break up-album» hvor Emelie sørget over at et tre år langt forhold var slutt. Dette ble belyst ut fra flere synsvinkler. På Byscenen spilte hun to låter derfra – «Break it Right» og «Thankful.»

På hennes neste album er det kjærligheten og lykken som rår. Men så er det med denne kjærligheten da. Det vil alltid være en tosidighet. Det finnes forhold som kan true den. «It’s a thin line between love and hate», sang the Pretenders i 1984. Denne tosidigheten er også Emelie Hollow opptatt av på dette albumet. Hun laget ei plate bestående av musikalske tvillingpar. Det var en litt trist, sart og mollstemt versjon og så en mer positiv og lykkelig sang i dur.

Emelie dro alene til ei hytte på fjellet for å lage musikken til denne plata. Det var litt ensomt denne uka, og hun titulerte da også plata for Solitude. Hun prøvde å få frem denne stillferdige ettertenksomheten og det minimalistiske i noe av denne musikken inn i studio. Jeg synes hun klarte det. Sangene fra denne skiva fremført på Byscenen var «Please don’t give it away», «I’ll Think of You», «If You Go,» «Take My Love» og «You’re So Good To Me.”

Når denne kjærlighetsproblematikken har en så dominerende plass i Emelies tekster, så sier hun selv at det har noe med at foreldrene hennes skilte seg da hun var 13 år. Dette var et hardt slag for henne, og hun har derfor vært veldig oppmerksom i sitt eget liv etter å se tegn til at noe ikke er som det skal. I tillegg er hun jo også selv en følsom og litt svermerisk kunstnersjel.

Sceneversjonen av Emelie

Her vil jeg si det kanskje var noe som var litt overraskende.  På scenen ville Emelie ha mer fres og trøkk, og hun kjørte da også på med en del sanger som hadde nettopp det. For meg så sto dette i alle fall i en viss kontrast til det mer følelsesladde som jeg hadde hørt på noen av platene. Jeg hadde ventet en litt mer lavmælt Emelie som også selv spilte litt piano osv. Hun var med på akustisk gitar, men i det store og hele prioriterte hun det vokale.

Emelie var kanskje litt nervøs og oppspilt før denne opptredenen. Hun sa også at hun plutselig hadde fått litt nerver når hun skulle spille i Trondheim. Dette er en by som betyr mye for henne. Det var mer i bevegelsene og attityden jeg kunne se det. Jeg hørte det ikke i det vokale.

Der er hun rimelig god. Det er jammen ikke mange som er i stand til å bruke stemmen sin såpass avansert som Emelie Hollow. Hun går opp i høyden og falsett osv. gjennom hele konserten. Vokalen er også kraftig. Det litt barnlige preget på stemmen synes jeg ble litt dempet ned i live-versjonen av henne.

Emelie hadde lagt inn et rolig og ettertenksomt parti i konserten. Da satt hun på scena, og da var det også sart og emosjonelt i både sang og akkompagnement. En fin stund!

Repertoaret

Som jeg skrev innledningsvis, så hadde Emelie Hollow hentet sanger fra alle deler av karrieren sin, fra den første EP-en og til den siste, for å si det sånn. Den siste EP-en skiller seg litt ut med norske tekster. Låtene er kanskje litt mer up-tempo beat også. Hun spilte nå flere av disse på konserten – «Er det sånn det er nå,» «Emelie», «25 bare fem år til» og «Nå har du meg.»

I tillegg til dette fikk vi tre sanger fra TV-serien «Hver gang vi møtes.» Hun dro til og med frem en Ole Ivars-låt her, «Jeg vet du er borte.» Denne hadde truffet henne sterkt. Ellers var det «Hvor er du nå» fra Highasakite og «Falsk Alarm» fra Matoma.

 En fin kveld

Det er ingen tvil om at Emelie Hollow er en sterk artist, og at hun har mange gode sanger å by på. Hun er da også en virkelig anerkjent låtskriver, og en som leverer sanger til mange store norske artister. Sammen med Alan Walker lagde hun låten «Lily.» Denne havnet som nummer 13 på Billboard-lista, og den ble til og med populær i Asia. Nå har sangen passert fire milliarder streams.

Lydbildet hennes varierer fra det minimalistiske til det at du nærmest føler at du er ute i kosmos. Hun behersker begge deler. Det eneste jeg tenker på, er at hun i årene fremover vil bli en enda mer selvsikker artist. Hun bør komme inn på scenen, ta kontroll over lokalet og fremføre musikken sin på egne premisser. Kanskje kan hun også prøve å tilføre live-versjonene noe nytt av solopartier på gitarene etc. og holde litt lenger på enkelte låter.

Emelie Hollow fikk stor applaus fra publikum, og ute i gangen var det en bra kø av folk som ville kjøpe capser, T-skjorter og handlenett. I tillegg ville de naturligvis ha en prat og en selfie med henne. Emelie stilte opp så det holdt! Til og med bassisten var ute i gangen og slo av en prat med fansen.