Det ble en mektig musikalsk kveld med artisten Emilie Nicolas på Tapperiet i Trondheim. Over 1400 publikummere hadde møtt frem for å høre henne. Kort oppsummert kan vi si at damen liker Trondheim, og Trondheim liker damen.
Vurdering
Emilie Nicolas på Tapperiet på Dahls 5/6
Emilie Nicolas ligger i genren elektropop, men da med elementer av jazz og kanskje R&B i tillegg. Ellers må vi vel kunne si at hun har et ganske tungt, melankolsk musikalsk uttrykk. Noen synes det er litt monotont, men det er nå musikken til Emilie Nicolas.
Hun er utdannet jazzmusiker fra jazz-linja ved NTNU og i tillegg ved Musikkhøyskolen i Oslo. Hun er både vokalist, låtskriver og skuespiller. I dag er hun 36 år. Etternavnet hennes stammer fra hennes franske far.
Emilie Nicolas har gitt ut plater siden 2013. Den første var en engelskspråklig versjon av DumDum Boys sin låt «Pstereo». Etter det har det kommet tre kritikerroste album og noen singler. De siste singlene er fra 2022 og 2023.
Konsertens innhold
Det var nettopp en av disse singlene hun åpnet konserten med, den litt stillferdige «Limits» fra 2022. Hun fulgte opp med den største hiten sin, «Who’s gonna love you.» Denne kom i 2020 og er i to versjoner, en med bare henne selv og en med rap-artisten Isah. Jeg regner med at det er den siste som har gjort størst suksess. Det er også en utrolig god versjon.
Det var nettopp en av disse singlene hun åpnet konserten med, den litt stillferdige «Limits» fra 2022.
Her møter vi det som er hennes mest karakteristiske musikkstil – et rolig, tungt elektropoparrangement med kraftige beats og Emilies myke stemme over der. Besetningen hun bruker, inviterer også til dette. Hun har med to slagverk og to til tre synther. To av musikerne på tangenter spiller også henholdsvis bass og gitar. I tillegg er det noe bruk av effekter og manipulert vokal. Det siste vil si at stemmen er fordreid, og at det er lagt til effekter på stemmen.
Variert lydbilde
Det er et temmelig voldsomt lydbilde på en del av Emilie Nicolas sine låter. Det er så du virkelig kjenner det. Dette er imidlertid ikke gjeldende for hele konserten. Midtveis tok hun noen sanger med et neddempet akkompagnement på keyboard. Det var debutsingelen «Pstereo» og deretter sangen «Roots».
Det er et temmelig voldsomt lydbilde på en del av Emilie Nicolas sine låter.
Hun fulgte så opp med en av signaturlåtene sine, «Oh Love», hvor hun alene på scenen spilte akustisk nylonstrengsgitar. På den påfølgende, «Open», var hun bare vokalist og da med gitaristen på den sammen med gitaren. Dette var en fin avveksling i konserten.
Etter hvert ble det en forsterkning i både lyd og lys. Lyssettingen ble mer fargerik. Vi fikk også en mer rytmisk bruk av både musikk og lys med lynkjappe skifter.
Sceneeffekter
Emilie Nicolas brukte også noe videografikk bak på scenen. Noe av dette tolket jeg som en film av hennes egen familie, da under låten «Grown Up.»
Mot slutten ble det også mer romklang og et luftigere lydbilde. I tillegg strømmet det flagrende, kulørte papirbiter ut på scenen. Det virket nærmest som det kom fra en konfettikanon. Dette var under den flotte låten «Feel Fine.»
Modent publikum
Etter avslutningssangen, «Everyday», utbasunerte damen følgende høylytte utsagn til publikum: «Trondheim, jeg elsker dere!» Hun fikk en behørig respons fra det samme publikummet.
Vi overvar en konsert med et avansert musikalsk uttrykk.
Vi overvar en konsert med et avansert musikalsk uttrykk. Vi må også nevne Emilies eminente vokal. Hun varierer stemmen, og jeg føler hun bruker den som et instrument. Den er behagelig, myk og klokkeklar.
Fotogalleri: Obelix Barbala
Vær den første til å kommentere