Når været er lite festivalvennlig, er det greit at torsdagens første konsert er i et telt. Norske Gothminister har holdt på lenge og har et godt rykte som liveartist.
Alle foto: Alex Hoel
Å kalle Gothminister goth er kanskje å ta i. Til det har bandet litt mye elementer fra EBM og metal i retning Rammstein. Er de kanskje også for glade til å være typisk goth? I dag er de i godform og flørter med publikum fra første sang.
Snodig og lettlikt moro
De starter ganske hardt med den Rammstein-liknende Ich Will Alles. Det er litt mer rytmer og elektronikaelementer på neste låt. Til tross for litt symfoniske elementer på plateversjonen av Der Fliegende Mann, er dagens versjon ganske enkel elektronisk metal. Lite goth å hente her. Når de så blir mer rytmedrevet, minner de litt om en mer gitardrevet Apoptygma Berzerk. Det er ærlig av dem å ha pcen med backtracket fremme på scenen, men jeg må innrømme at det ser litt dumt ut. De kunne heller hatt en på synth for syns skyld. Det ser snodig ut med en pc midt på scenen mens bandet rundt tar av og er skikkelig bajas på scenen.
Tidvis englevokal på damen og en stemme fra graven på mannen.
Gothminister på sitt hardeste heller mot death metal, uten at de mister stilen sin. De gamle EBM-inspirerte sangene er mer fengende. På The Sun får de inn Anette Gil på gjestevokal. Hun viser at hun takler fint mye hardere musikk enn det bandet hennes Seven har utgitt. Det er hardt, men melodiøst og vi får høre vokalharmonier som kunne funket minst like godt i mer symfonisk metal. Uten å høres ut som en patetisk Nightwish-kopi. Neste låt er mer melodiøs og mollstemt. Dette er goth! Tidvis englevokal på damen og en stemme fra graven på mannen. Minner litt om bandet de var på turne med sist jeg så de, Tristania.
Les også: Tons Of Rock – Onsdag
Darkside er deres desidert mest spilte sang på spotify. Den er populær her også. Ministeren hopper og virker litt for glad for teksten han synger. Det driter jeg i. En sprudlende og glad artist som er takknemlig overfor publikummet sitt er ikke å forakte. Sangen er fengende og får med seg tilskuerne. Det samme kan sies om den litt mer elektroniske Utopia frem til den blir avbrutt av at lyden fra pcen svikter. Bandet blir ikke satt ut, men fortsetter med We Are The Ones Who Rule The World. Gil er tilbake, og låta er goth i stil, men pop i melodi. Lettlikt moro, der altså. Det oppsummerer konsertopplevelsen ganske godt. Gothminister blir i lengden litt for enkel. Jeg synes det mangler noen elementer i lydbildet til at det blir helt topp, selv om melodiene ofte er lettlikte og gode.
Gothminister @ Tons Of Rock: 6/10
Vær den første til å kommentere