Fredag kveld ga Jonas Fjeld en konsert i Olavshallen i Trondheim hvor han oppsummerte sin lange karriere som artist, Jonas Fjeld entrer 70-sonen. Det ble både et musikalsk- og personlig tilbakeblikk på en utrolig lang og spennende reise i norsk musikkliv. Jeg har stått med gitar på magan i over 50 år, var hans egen kommentar.
Vurdering
Jonas Fjeld i Olavshallen: 5/6Historien bak er kort fortalt at Jonas Fjeld og Ole Paus hadde begynt å samarbeide litt. Ole mente at Jonas Fjeld burde synge på norsk i stedet for engelsk. Karrieren til Jonas Fjeld lå litt nede på den tida, og Ole Paus foreslo at han skulle skrive alle tekstene, og så skulle Jonas ta seg av musikken. Det ble en suksess uten like for Jonas Fjeld. Her finner vi både «Engler i Sneen», «Hu derre du veit», «Hun kom som en engel», «Nerven i min sang», «Drammen i regn» osv. Senere opptrådte de to over hele landet som To rustne herrer. Dette var også et plateprosjekt.
Jonas Fjeld har nå nylig kommet med et nytt album, To the bone. Herfra spilte han sangen «Little Bird». Det litt interessante med dette albumet er at det har mye av den samme stemningen som konserten. Det er lunt, tilbakelent, stillferdig og ganske akustisk i instrumentbruken. Musikkstilen ligger i sjangrene folk, country og bluegrass.
Kvelden bygd opp rundt samarbeidspartnerne
Konsertkvelden var bygd opp rundt musikerne Jonas Fjeld har samarbeidet med opp gjennom alle disse årene. Dette er en ganske imponerende rekke.
Det har ikke alltid gått på skinner for Jonas, eller Terje Jensen som er hans egentlige navn. Han fortalte innledningsvis om spillejobber i Oslo tidlig i karrieren som hadde endt i trusler og slåssing med folk som ikke ville ha dem der. De var nær ved å gi opp, men Herodes Falsk og Jonas Fjeld fant på at de skulle kle seg ut og sminke seg. De gjorde det, og det ble til Jonas Fjeld Rock ‘n’ Rolf Band. Nå ble det også endelig en platekontrakt.
Jeg har faktisk sett denne gruppa på begynnelsen av 1970-tallet. Det var på en trøndersk «hippiefestival» i Småbergan i Trondheim. Dette var Trondheims svar på Woodstock den gangen 😊. Ok, Jonas Fjeld tok en medley fra denne tida, «Bobsy Bobsy» og «Let’s twist again» osv. Det ble nå i alle fall suksess med den sist nevnte låten. Som tenåring var jeg så lei av å høre denne på radio, at jeg nærmest kunne knust radioapparatet.
Jonas Fjeld møter kjente amerikanere
Jonas Fjeld traff den amerikanske musikeren Eric Andersen i 1988 i forbindelse med et TV-program i NRK. Bassist fra The Band, Rick Danko, spilte bass i den samme gruppa, og det var gjennom dette at alle tre ble kjent. Det endte med en god del halvlitere øl og ei våkenatt med spilling og flerstemt sang. Rick Danko syntes at dette låt så utrolig fint, at han insisterte på å gjøre ei plateinnspilling og en eventuell turné. Det ble begge deler, og Jonas Fjeld fikk da endelig sjansen til å spille for folk rock- og country/bluegrass-fans i USA. Dette var etterlengtet for ham. I tillegg ble det noen private selskaper «over there» i den tida hvor blant andre den verdensberømte artisten Joni Mitchell var til stede😊. I Olavshallen hørte vi fra denne perioden blant annet «When morning comes to America.»
Musikerne sto godt til hverandre, og de skapte en stemning som endte med at publikum ga dem trampeklapp.
Før Jonas Fjeld og hans musikere avsluttet kvelden, fikk vi et par sanger fra albumet Texas Jensen, fra 1993. Tittelsporet var her kveldens mest «heavy» innslag, men det frisket opp. Til slutt kom naturligvis storslageren «Engler i Sneen.» Vi fikk et nydelig forspill til denne sangen, og Stina Kjeldstad tok over rollen til Lynni Treekrem på vokal. Kanskje ble stemmen hennes litt spinkel akkurat her, men gjennom kvelden var det skikkelig bra.
Som ekstranumre fikk vi to rent akustiske sanger hvor hele gruppen sto tett samlet på scenen. De fremførte Hilde Heltbergs «Når vi deler alt» og Jonas Fjelds egen, «Hun kom som en engel.»
Vi hadde fått en flott kveld, rik på for det meste akustisk instrumentering. Totalt sett var det både ulike akustiske gitarer, banjo, mandolin, steelgitar, trekkspill, munnspill, slagverk, kontrabass og noe som liknet på en langeleik. Musikerne sto godt til hverandre, og de skapte en stemning som endte med at publikum ga dem trampeklapp.
Vær den første til å kommentere