Fay Wildhagen på Øya 2019

Fay Wildhagen og et større band overrasker med fine låter på en velklingende måte med god dynamikk.

I kveld har Fay Wildhagen med seg et større band på scenen. Alle musikerne starter konserten med lekne lyder og vi kan se både trompeter og saksofoner.

Det svevende lydbildet fyller teltet og minner noe om Sigur Ròs. Førstenummeret er en lett likbar låt med tydelige trommer. Publikum er fornøyde med låta som i følge Wildhagen selv er en «liten, artig sang». Dette er kjente toner og Wildhagen spiller en lengre gitarsolo. Med et lydbilde av støy toppes det hele med blåsere.

Neste låt starter lett med tydelig klimpring. Wildhagen står alene med gitar og sang med lange toner. Nå er det såpass stille at skravlestøyen høres fra bakre del av teltet. Trommer kommer inn med tydelige seige slag, mens Wildhagen får folk til å synge med på tonen. Her hører vi musikere som viser hvilken god effekt dynamikk kan gi. Mye dynamikk er det også i neste låt der vi i et flakkende lys først hører masse rytmer og støy, deriblant en hul lyd som minner om kubjelle. Musikken dempes før Wildhagen og tangenter spiller. Etter hvert hører vi mange seige trommeslag, og hele bandet synger med.

Største opplevelse og bursdagsgave

Fay Wildhagen er takknemlig for sitt publikum og påpeker den merkelige følelsen av å se så mange folk. Det er nesten den samme følelsen, som da hun i ung alder levde seg inn i musikken, og ble avslørt av sin mor da hun spilte gitar på jenterommet. Wildhagen trives med tilværelsen og tror denne konserten kanskje er hennes største opplevelse hittil.

Vi får servert en litt nynnbar sang med lett klimpring og en sang som delvis ikke stemmer for Wildhagen, selv om hun som regel behersker hodeklang. Wildhagen får svar i kor fra bandet og bandet kommer til, men ikke med såpass trøkk som tidligere. Som 20 års bursdagsgave til Øyafestivalen spiller de den nye sangen «inevertoldyou» med Wildhagen, bass og trommer. I løpet av låta spilles det en del gitar og folk klapper med til gode toner.

Fargerike låter

Wildhagen gir publikum instruksjoner på et rop, før trommer og gitar gir dem muligheten til å henge seg på. Det blir livlige rytmer og etter hvert blir folket med på et mer avansert rop. Snart bygger det seg opp og bandet nærmest letter når tre ukjente entrer scenen og danser vilt sammen med bandet. Publikum klapper med, men dette ble for heseblesende for meg.

Det er ikke bare Fay Wildhagen som syns konserten er en flott opplevelse. Bandet hennes farger sangene på en måte som gir et ønske om å høre mer. Musikerne er flinke og gir Wildhagens musikk et løft med god og spennende dynamikk. Vi gleder oss til fortsettelsen.