Fever Ray @ Sentrum Scene

Fever Ray er soloprosjektet til Karin Dreijer, som er kjent fra elektronikaduoen The Knife.  Sammen med sitt «all female» backingband ga Fever Ray oss en konsert som var intens, men ujevn.

Foto: Sadan Ekdemir

Fever Ray ankommer i ganske outrerte kostymer. Den ene kordamen er kledd i en oransje Hulk-liknende drakt, den andre i et forførerisk og alveliknende outfit. Hun på keyboard har kattekostyme. Selv har hun en sminke som ville skremt Jokeren, og en t-skjorte brukt som topp hvor det står I love Swedish Girls på. Swedish er strøket over. Budskapet kommer helt klart frem.

Fullstendig pladask

Konserten starter med to helt greie, men forglemmelige låter før balladen When I Grow Up får kjørt seg gjennom det samme lydbildet. Danserytmer og og bongotrommer fungerer ikke til alt. Her faller det fullstendig pladask gjennom. Etter å ha ramponert en av de låtene jeg liker best av artisten kan det bare gå oppover. Det gjør det heldigvis også.

Mustn’t Hurry er første låt som virkelig sitter. På This Country er det nærmest chanting i refrenget, slik at den både stilmessig og i fremføringen minner meg om Riot girrl og band som Chicks On Speed. Stilen var interessant, men hadde et kort liv for omtrent ti år siden. Fever Ray moderniserer den litt, men det lånes også flittig. Når det kommer til rårkap når hun dessverre ikke Le Tigre til anklene engang.

Synth og sang

Bongotrommer og trommis gir mye rytmer, som til tider er fengende, men litt for ofte blir repetitive. Det er synthen og sangen som driver låtene fremover. Når stemmen til Dreijer er kraftfull og backes av to gode korister låter det riktig flott, men mot slutten av konserten begynner stemmen hennes å svikte. Den holder seg fint på kveldens mest The Knife-liknende låt, Triangle Walks, men på etterfølgende IDK About You er stemmen hennes så tynn og skral at jeg nesten (jeg vil gjerne understreke nesten) kunne klart det bedre selv. Det er godt at kordamene redder låta i land, ellers kunne det lett blitt en pinlig affære.

Fever Ray avslutter hovedsettet med hiten Keep Your Streets Empty For me. Denne rolige låten fungerer mye bedre med sliten stemme. Selv om låta er nedpå, er det noe skummelt og illevarslende over lydbildet. Jeg liker det jeg hører.

Etter å knapt ha rukket å trekke pusten bak scenen, kommer bandet på igjen for If I Had A Heart som for mange er kjent som tittellåta til actionserien The Vikings. Alle sangere har nå hver sin gitar. De kommer ganske tydelig frem i lydbildet, og kler låta. Ikke overraskende er denne en av kveldens høydepunkt. Avsluttende Mama’s Hand blir litt som en middels The Knife-låt. Helt grei, men ikke noe en husker på vei hjem etter altfor kort og altfor ujevn konsert.

Fever Ray @ Sentrum Scene: 5 / 10