Denne lørdagen skal det altså avgjøres. Hvem blir Norges representant til den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest 2022? Vi har ti finaleklare låter. Fem var forhåndskvalifiserte, fire gikk videre via delfinaler, og den siste ble tatt ut i en «lucky loser-kveld» kalt Sistesjansen nå sist lørdag. 21 artister har til sammen deltatt i det som her hjemme best er kjent som Melodi Grand Prix. Men hvor viktig er dette for de deltakende artistene?
Spekulasjonene om hvem som vinner finalen, har vært i gang siden første delfinale. Elsie Bay og hennes sang «Death of us» var tidlig fremme i tetsjiktet. Bookmakerne har imidlertid hatt gruppen Subwoolfer og låten «Give that wolf a banana» som en stor favoritt.
Personlig tror jeg en av sangene som er rangert klart under denne, vil være en av de største favorittene. Dette er Oda Gondrosen og bidraget hennes, «Hammer of Thor.»
Personlig tror jeg en av sangene som er rangert klart under denne, vil være en av de største favorittene. Dette er Oda Gondrosen og bidraget hennes, «Hammer of Thor.» Det var i utgangspunktet ikke min sang, for å si det sånn, men sceneshowet og effektene løftet låten betydelig. Publikum her hjemme vet også at «Europa» liker det urnorske. Dette er enten det er elementer av folkemusikk, joik, felespilling eller norrøn mytologi etc. Vi har både kommet høyt og vunnet med varianter av denne oppskriften tidligere. Dessuten har det nå i de senere årene blitt populært med Nordisk musikk i spill og TV-serier. Dette er musikk som har røtter tilbake i folkemusikken. Her gjelder også folkeinstrumenter som fele, langeleik, bukkehorn og seljefløyte. Dette styrker Oda Gondrosens sjanse.
Personlig tror jeg Elsa Søllesvik, alias Elsie Bay, vil møte seg selv i døra og stå i finalen mot Oda Gondrosen. Oda synger til opplysning Elsie Bays andre låtbidrag i konkurransen, «Hammer of Thor.» Hvis så hender, vil det vel være første gang i historien at dette skjer.
Blant de andre finalistene er det kanskje grunn til å se opp for både Farida og vinneren av Sistesjansen, Maria Mohn.
Blant de andre finalistene er det kanskje grunn til å se opp for både Farida og vinneren av Sistesjansen, Maria Mohn. For min del vil jeg fremheve Faridas låt, «Dangerous», men det er liten tvil om at Maria Mohns, «Fly», også appellerer til folk. Totalt sett er det i denne finalen vel rolige og litt «seige» ballader, etter min smak. Christian Ingebrigtsen stiller også med en rolig sang.
Fyrverkeriet Anna-Lisa Kumoji vil være med og balansere dette med sin friske sang, «Queen Bees,» men det har allerede røket ut noen låter med trøkk i. Anna-Lisa har kanskje ikke fått markedsført seg så mye enda. Hun fikk presentert seg først i Sistesjansen. Hun er direktekvalifisert, men hun føler selv at hun er blitt sittende på benken. Anna-Lisa er først og fremst kjent for folk gjennom sin sterke innsats i siste utgave av Stjernekamp. Hun deltok imidlertid også i Melodi Grand Prix i 2019. Anna-Lisa arbeider bredt som artist. Hun er både sanger, skuespiller, stemmeskuespiller og musikalartist.
Hardt å være artist i MGP
Jeg har fulgt med denne konkurransen over veldig lang tid. Musikken har naturligvis utviklet seg, men det gjelder også vel så mye den artistiske opptredenen, scenedekoren og showet.
Jeg gikk for moro skyld inn på YouTube og så noen gamle innslag fra slutten av 1960-tallet. Der så jeg blant annet Odd Børre i 1968 stå og fremføre sin sang i en smoking på en naken scene og med en mikrofon i hånda. Bak på scena hadde de logoen til Eurovision Song Contest. Kringkastingsorkesteret akkompagnerte ham. Det var ikke akkurat brukt flere uker på den sceniske framføringen.
I dag er en MGP-opptreden et helt prosjekt for en artist. Det skal være både sang, korister, dans, kostymer, scenedekor, lyseffekter, pyro, røyk og eventuelt datagrafikk.
I dag er en MGP-opptreden et helt prosjekt for en artist. Det skal være både sang, korister, dans, kostymer, scenedekor, lyseffekter, pyro, røyk og eventuelt datagrafikk. Ja, ikke alt dette på én og samme sang, men de må tenke gjennom mye av dette. Det står også et helt mannskap klart i NRK til å hjelpe artistene, og etter det jeg hører fra enkelte artister, gjør de en skikkelig god jobb. I fjor var det litt moro å høre på en ung mannlig deltaker. Han hadde stilt med en PowerPoint da han skulle presentere idéen til sangen sin for NRK.
Artistene skal også markedsføre seg
I tillegg til dette er det nå også vesentlig mer snakk om markedsføring. De sosiale mediene har forårsaket det. Det er en profilering og mobilisering over en lav sko, og det er nok en del folk som hjelper til her. Det er også atskillig flere intervjuer å stille på i forkant av finalen. Jeg har tidligere nevnt at noen har gått veldig langt i å markedsføre seg i forhold til enkelte grupper, skolekorpsbevegelsen etc. Det fikk andre igjen til å mobilisere sine utenlandske fans til å registrere seg for avstemming i NRK. Ok, dette ble visstnok stoppet, da. Alt dette er imidlertid av nyere dato.
I tillegg til dette er det nå også vesentlig mer snakk om markedsføring. De sosiale mediene har forårsaket det.
Jeg husker finalen i 1989. Jeg jobbet i en nærradio og skulle ha et innslag om kveldens Melodi Grand Prix. Det eneste jeg visste, var navnet på artistene, noe jeg hadde lest i avisa samme lørdag. Jeg intervjuet en musikkjournalist, og han hadde fått inn bilder av disse. Disse bildene var ikke offentliggjort i avisa. Sangene ble naturligvis ikke presentert før i sendinga på finalekvelden. Slik hadde det vært i de foregående årene, og slik forble det ei stund fremover. Det ble på midten av 1990-tallet mulig å stemme på bidragene i forkant av sendingen. Da ble jo sangene kjent på forhånd, men i et langt mer beskjedent omfang enn nå. Senere kom delfinalene og gjorde sangene bedre kjent i forkant.
Vær den første til å kommentere