Flott andreplate fra The Secret Sound of Dreamwalkers

Foto: Frode Granum Stang
The Secret Sound of Dreamwalkers slapp den 4. oktober sin andre plate «Whirlwind« gjennom Rural Rebel Rock. Vi liker det vi hører!

Vurdering

The Secret Sound of Dreamwalkers – «Whirlwind» 5/6Karakter 5
The Secret Sound of Dreamwalkers er en trio fra Oslo som spiller en blanding av pop, rock, viser og country med enda litt input fra flere andre musikalske sjangere. De tre medlemmene er Kristine Marie Aasvang på sang og gitar, Alexander Lindbäck på trommer, og Thomas Bergsten på gitar og diverse andre instrumenter.

Alle tre har andre musikalske prosjekter ved siden av. Aasvang har utgitt to eksperimentelle solo-vokalplater, Bergsten holder på med psykedeliabandet The Harvey Steel Show, og Lindbäck spiller med diverse norske Americana-band og artister, hvor f.eks. Signe Marie Rustad kan trekkes fram som musikalsk beslekta med The Secret Sound of Dreamwalkers. Litt lettvint kan man si at deres andre plate «Whirlwind» går under Americana-sjangeren, men de har mindre vekt på country enn andre norske band og artister i sjangeren. De har et uttrykk som kan minne mer om rendyrka pop- og rockband som The Last Hurrah og Restore to Past.

Kjente lyder uten fare for blåkopi

Tittelsangen «Whirlwind» er nest siste sang på plata. En melankolsk og ganske rolig popvise med et behagelig bakteppe av instrumenter.

Sjangere er egentlig ikke det mest vesentlige når man hører gjennom plata. De får til et uttrykk med særpreg både i synginga til Aasvang såvel som instrumenteringen og arrangementene til bandet i sin helhet. Plata har fått et rikt lydbilde, og er produsert av Dag Erik Johansen. Stemningen på Whirlwind er forholdsvis melankolsk, men samtidig livsbejaende. Det er ekko fra både 50-, 60- og 70-talls klassikere innen pop og rock,  uten at jeg vil si at musikken blir ren pastisj eller blåkopier av andre band og artister.

Sammenlignet med deres selvtitulerte debutplate deres fra 2017 er ikke Whirlwind like umiddelbar ved de første gjennomlyttingene, men etter å ha hørt plata noen ganger begynner flere av sangene å feste seg. Plata er variert og kanskje litt springende når det gjelder de forskjellige musikalske stilene, men samtidig er den ikke like eksperimentell som de nevnte soloplatene til Aasvang eller The Harvey Steel Show sine album.

Se  musikkvideoen til Can’t Carry Your Shit Around
Nye låter i alle retninger

Første sangen på plata er «Wait a little longer», med forsiktig psykedelisk komp og sitar. På slutten av sangen kommer Aasvang med en litt norsk folkemusikkinspirert vokal. En fin begynnelse på plata, men andrelåta «Maybe I meant nothing to you» (som også er skivas første singel) føles litt seigere. Det er en litt neosoul-aktig sang som vokser etter noen å ha hørt den noe ganger. «Those days are over, I’m feeling sober» synges det smektende i det korte refrenget her. Tapt kjærlighet kan sies å være en rød tråd i tekstene gjennom hele plata. «I do know the story» er en fin og sår balladevise som kunne passet artister som Emmylou Harris og Nanci Griffith.

Sjangere er egentlig ikke det mest vesentlige når man hører gjennom plata.

«Fighting the Flames» stiller med slentrende 50-tallsaktig sang med et meksikansk-klingende komp, men melodien er litt anonym her. «So far lonely» er visesang med flytende gitarklanger bak kassegitaren her. Jeg får litt assosiasjoner til avdøde Sandy Denny, men da hvis hun hadde vært produsert av Daniel Lanois. Den er et av høydepunktene på plata. «Drink sink dive» kan sies å være en av de mer rocka sangene her, og er lett å like. «Can’t carry your shit around» forsetter i et forsiktig rockedriv, men da i en valsetakt som går over i det psykedeliske igjen.

Aldri helt rolig

Med «Wind and the Rain» er det tilbake til det rolige, dog med en indre uro som går igjennom sangen og med skurrende gitarer og fløytespill som kommer helt på slutten av sangen. Tittelsangen «Whirlwind» er nest siste sang på plata. En melankolsk og ganske rolig popvise med et behagelig bakteppe av instrumenter. «Aching Street» er også av det rolige slaget, og avslutter hele plata med både kassegitar såvel som en flott og forsiktig spillende el-gitar.

Det skal bli spennende å høre disse sangene live nå framover. The Secret Sound of Dreamwalkers skal blant annet ha en minikonsert med signering på Big Dipper i dag 11. oktober, samt en lanseringskonsert på Krøsset lørdag 16. november. Etter å ha sett dem på konsert to ganger tidligere hvor de har imponert, tror jeg de vil gjøre det igjen nå framover og med de nye sangene fra Whirlwind.

Hør Whirlwind her!

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*