The Secret Sound of Dreamwalkers slapp den 4. oktober sin andre plate «Whirlwind« gjennom Rural Rebel Rock. Vi liker det vi hører!
Vurdering
The Secret Sound of Dreamwalkers – «Whirlwind» 5/6Alle tre har andre musikalske prosjekter ved siden av. Aasvang har utgitt to eksperimentelle solo-vokalplater, Bergsten holder på med psykedeliabandet The Harvey Steel Show, og Lindbäck spiller med diverse norske Americana-band og artister, hvor f.eks. Signe Marie Rustad kan trekkes fram som musikalsk beslekta med The Secret Sound of Dreamwalkers. Litt lettvint kan man si at deres andre plate «Whirlwind» går under Americana-sjangeren, men de har mindre vekt på country enn andre norske band og artister i sjangeren. De har et uttrykk som kan minne mer om rendyrka pop- og rockband som The Last Hurrah og Restore to Past.
Kjente lyder uten fare for blåkopi
Tittelsangen «Whirlwind» er nest siste sang på plata. En melankolsk og ganske rolig popvise med et behagelig bakteppe av instrumenter.
Sammenlignet med deres selvtitulerte debutplate deres fra 2017 er ikke Whirlwind like umiddelbar ved de første gjennomlyttingene, men etter å ha hørt plata noen ganger begynner flere av sangene å feste seg. Plata er variert og kanskje litt springende når det gjelder de forskjellige musikalske stilene, men samtidig er den ikke like eksperimentell som de nevnte soloplatene til Aasvang eller The Harvey Steel Show sine album.
Se musikkvideoen til Can’t Carry Your Shit Around
Nye låter i alle retninger
Første sangen på plata er «Wait a little longer», med forsiktig psykedelisk komp og sitar. På slutten av sangen kommer Aasvang med en litt norsk folkemusikkinspirert vokal. En fin begynnelse på plata, men andrelåta «Maybe I meant nothing to you» (som også er skivas første singel) føles litt seigere. Det er en litt neosoul-aktig sang som vokser etter noen å ha hørt den noe ganger. «Those days are over, I’m feeling sober» synges det smektende i det korte refrenget her. Tapt kjærlighet kan sies å være en rød tråd i tekstene gjennom hele plata. «I do know the story» er en fin og sår balladevise som kunne passet artister som Emmylou Harris og Nanci Griffith.
Sjangere er egentlig ikke det mest vesentlige når man hører gjennom plata.
Aldri helt rolig
Med «Wind and the Rain» er det tilbake til det rolige, dog med en indre uro som går igjennom sangen og med skurrende gitarer og fløytespill som kommer helt på slutten av sangen. Tittelsangen «Whirlwind» er nest siste sang på plata. En melankolsk og ganske rolig popvise med et behagelig bakteppe av instrumenter. «Aching Street» er også av det rolige slaget, og avslutter hele plata med både kassegitar såvel som en flott og forsiktig spillende el-gitar.
Det skal bli spennende å høre disse sangene live nå framover. The Secret Sound of Dreamwalkers skal blant annet ha en minikonsert med signering på Big Dipper i dag 11. oktober, samt en lanseringskonsert på Krøsset lørdag 16. november. Etter å ha sett dem på konsert to ganger tidligere hvor de har imponert, tror jeg de vil gjøre det igjen nå framover og med de nye sangene fra Whirlwind.
Vær den første til å kommentere