– Ved de første jammene vi hadde, improviserte vi fram det meste av musikken. Jeg tror alle følte på en spesiell kjemi. Det var nesten en religiøs opplevelse å spille sammen. Etter hvert har medlemmene tatt med låter som utgangspunkt for samspill., forklarer batterist Hans Hulbækmo hvordan den musikalske kreativiteten og kraften til Flukten som er aktuelle med albumet Velkommen Håp på Odin vokste frem.
Flukten står for en følsom fri flytende form for jazzrock der den musikalske lekenheten og det fine samspillet musikerne i mellom får stå i fokus. Det er like deler lekent, spontant og humørfylt. Tenor-saksofon, elektrisk gitar, trommer og kontrabass. Den store musikalske spennvidden og variasjonen fra låt til låt med tanke på musikalsk tilnærming og intensitet gjør at vi som lyttere konstant holdes på tå hev lyttende etter nye små detaljer og variasjoner. Det er bare å fordype og fortape seg.
Trommis Hans Hulbækmo forteller her litt om den unike kjemien mellom de egensindige, talentfulle musikerne som utgjør Flukten og om forbindelsen til Skadedyr og Hanna Paulsberg Concept, hvordan det var å bli født inn i musikken og musikkfestivaler, om sitt første Disney-trommesett og om hvordan jamming og improvisasjon dannet fundamentet for bandet.
Kan dere først fortelle litt om bakgrunnen for bandnavnet og om forholdet til Flukt?
– Musikk er en verden å dukke inn i. Man kan skape den selv eller la andre skape den.
Fortell litt om dannelsen av Flukten. Hvordan ble bandet til og hvilke visjoner har dere for bandet?
– Vi kjenner alle hverandre i ulik grad, fra før. Vi har spilt sammen i forskjellige band og prosjekter, gjennom mange år. I f.eks. Skadedyr (Hans og Marius) og Hanna Paulsberg Concept (Hanna og Hans). Vi har også studert sammen i Trondheim. Vinteren 2020 begynte vi å jamme sammen i Oslo. Hanna fikk spørsmål om hun kunne tenke seg å spille på Victoria (Nasjonal Jazzscene) i løpet av sommeren 2020. Hun foreslo å spille med denne kvartetten. Plutselig trengte vi et navn.
Ved de første jammene vi hadde, improviserte vi fram det meste av musikken. Jeg tror alle følte på en spesiell kjemi. Det var nesten en religiøs opplevelse å spille sammen. Etter hvert har medlemmene tatt med låter som utgangspunkt for samspill.
Tror visjonen vår er å ha det gøy sammen, uansett. Vi ønsker å lage ny musikk, spille, henge, utvikle oss, bli utfordra, se nye steder og møte nye mennesker.
Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?
– Vokste opp med mor og far som var musikere. Var med de rundt i verden på turné fra jeg var baby. Det var alltid musikk overalt, så kanskje ikke så rart at jeg ble hekta. Musikk er en verden å dukke inn i. Man kan skape den selv eller la andre skape den.
Hvilken musikk var du omgitt av i oppveksten?
– I barndommen var det jo mye den musikken mamma og pappa holdt på med. Tradisjonelt materiale fra Norge og andre deler av verden, både vokalmusikk og instrumentalmusikk. Viser, middelaldermusikk, verdensmusikk. Musikk jeg fikk høre på forskjellige festivaler, som feks Førdefestivalen. Og så musikk vi hørte på i bilen eller hjemme. Paul Simon, The Beatles, Belonging-kvartetten. Jeg begynte å spille i et progrock-band etter hvert. Det het Perpetual Change. Vi spilte mye tidlig Genesis, Marillion, King Crimson, Yes, Gentle Giant osv.
Når begynte du selv å spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?
– Var veldig glad i rytme fra tidlig av. Spilte mye på små håndtrommer og på kasseroller og kjøkkenutstyr. Fikk trommesett da jeg var 4 år. Et blått Disney-trommesett. Spilte mye sammen med pappa. Han spilte torader og jeg spilte på torader-kassa. Ble etter hvert hekta på jazz. Likte å improvisere, og å kunne styre hvilken retning musikken skulle ta. Utforske. Ikke vite. Sammen med andre. Samspill.
Hva er de viktigste inspirasjonskildene i eller for skapelsesprosessen deres?
– De beste idéene oppstår jo når man minst venter det.
– De beste idéene oppstår jo når man minst venter det. Det er vanskelig å svare på det spørsmålet. Men det er klart at jeg kan bli inspirert av mye forskjellig musikk. Det kan være tonespråk, form, energi, rytme.
Har du noen favoritter fra trommer, cymbaler, merker osv. angår?
– Utstyr er ikke så viktig. Jeg innbiller meg noen ganger at det er viktig. Men det er den tekniske delen av meg som snakker. Egoet. Blir veldig inspirert av å spille på nye trommer og cymbaler, som jeg ikke har et forhold til fra før. Det blir noe nytt for gehøret.
Hvor viktig er det tekniske utstyret for at det skal låte som Flukten live og i studio?
– Det er deilig med gamle jazztrommesett med levd liv. Men alt kan funke.
Hvordan vil dere si at den musikalske tilnærmingen og bandkjemien i Flukten skiller seg fra andre band og prosjekter dere er eller har vært aktive i som Finity, Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra, GURLS, Hanna Paulsberg Concept, Torstein Ekspress, Trondheim Jazz Orchestra, Esben Berg Trio, Wako, Gurrls, Bjørn Marius Hegge Trio, Broen, Fenomenolodic 4, Hulbækmo & Jacobsen Familieorkester, Marthe Lea Band, Midtnorsk Ungdomsstorband, Moskus , Musicus, Reolô, Sharaka Ensemble, Skadedyr, Snøskred, Torstein Ekspress, Your Headlights Are On Atomic,Moskus,Marthe Lea band,Hullyboo, Ingi Bjarni Trio, Karl Bjorå’s Aperture, Lauv, Bogue Chitto, Sound Horn Ok Please og hva har dere tatt med fra de andre prosjektene hit.
– Alt har sin tid. Noen band og prosjekter dør, mens andre lever hele tiden videre, og nye kommer til. Jeg tror ikke det er så lett, eller i det hele tatt noe poeng å prøve å definere hva som skiller dette bandet fra andre band vi har eller har hatt. Ting flyter inn i hverandre. Alle medlemmene i Flukten holder på med veldig mye forskjellig, og liker å uttrykke seg på ulike måter og i forskjellige situasjoner. Man har jo en slags følelse av hva et band er, eller hva man vil at det skal være. For å snakke om konkret om Flukten, tror jeg vi føler vi har funnet en felles musikalsk plattform hvor vi trives. Hvor vi føler oss glade og frie. Kjemien er strålende!
Kan dere si litt om hverandre, hverandres musikalske styrke og rolle i Flukten?
– Alle er fantastiske musikere og mennesker som ønsker å gjøre hverandre gode! Vi prøver alle å bidra på hvert vårt vis, enten det er å booke konserter, kjøre bil, komponere musikk, lage budsjett, søke støtte osv osv. Flukten er en kollektiv greie.
Du har komponert seks av låtene og vært involvert i komposisjonen av en sjuende, mens Hanna Paulsberg og Marius Hirth klovning står for henholdsvis en og komposisjoner utover den alle har laget sammen. Hvilken rolle har bandet i utformingen av låtene og hvor mye ligger hos kompositøren? Hvordan jobber dere sammen?
– Marius har vel lagd to låter på albumet. «Jonas og Hvalen» og «Framsyning». Hanna har lagd «Pave Toten Totten». «Mellomspill» oppsto kollektivt i studio.
Vi har jo mange flere låter på repertoaret enn det som ble med på plata, og nye kommer hele tiden. Vi plukket ut de vi syntes ble best under innspillingen. Alle medlemmene kan ta med seg låter. Noen av låtene gir seg selv, mens andre bruker vi litt tid på å forme sammen.
Fortell litt om bakgrunnen for åpningslåt- og albumtittelen «Velkommen Håp» og hva dere ønsket å uttrykke med den.
– Vi ønsker håpet velkomment. Alle trenger håp. Særlig under en pandemi eller en overhengende klima- og naturkrise.
I det hele tatt er det mange morsomme titler på platen som gir godt rom for lytteren tl å leke med fantasien. Vi nevner «Budeie Boogie», «Jonas og Hvalen», «Tennis med Torstein», «Bleik Myrk Legg» og «Pave Toten Totten». Hvordan kommer dere frem til låttitler?
– Alle medlemmene i Flukten holder på med veldig mye forskjellig, og liker å uttrykke seg på ulike måter og i forskjellige situasjoner.
– Vi bruker fantasien. «Budeie Boogie» er en hyllest til ei spesiell dame. Ei man dagdrømmer om. «Tennis med Torstein» er en låt til Torstein, en god venn av oss, som har tennisbane rett utenfor utgangsdøra. «Bleik Myrk Legg» eller bleikmyrklegg er en blomst man ofte ser på myrer og fuktige områder i sætermarkene og fjellet.
En annen tittel er «Barneblues». Har dere noe bevisst ønske om å nå ut til barn med musikken deres? I hvor stor grad tenker dere på lytteren eller publikummet til musikken deres?
– Nei, vi har ikke noe spesielt ønske om å nå ut til barn. Vi vil nå ut til hvem som helst, uansett alder osv osv. Tittelen «Barneblues» hinter til inspirasjonen for låta: en av Chick Coreas Children’s Songs, pianostykker. Vi lager jo den musikken vi liker, så får vi håpe at lyttere og publikum liker det óg.
Dere har valgt å produsere albumet selv. Fortell litt om det valget og om fordeler og ulemper ved å holde det i egne hender.
– Det er vel ikke så vanlig å ha produsent som et mindre jazzband. Musikken på albumet er spilt rett inn, som om vi var på øvingsrommet, eller holdt konsert. Det er en dokumentasjon på hvordan vi låt da. Og hvilke låter vi spilte da. Hvordan vi låter og hvilke låter vi spiller endrer seg hele tiden. Men vi spiller de instrumentene vi gjør, og det er vel basen.
Man må ta noen kollektive avgjørelser i forbindelse med en innspilling. Hvor vil vi spille inn? Skal vi være i samme rom, eller i ulike rom? Hvordan vil vi at miksen skal høres ut? Det er grei skuring.
«Velkommen Håp» ble spilt inn i Propeller Music Division med Mike Hartung og Andrea Louise Harstad. Fortell litt om de lokalene og teknikerne og om hvordan rommene og atmosfæren der har preget albumets lyduttrykk.
– Musikken på albumet er spilt rett inn, som om vi var på øvingsrommet, eller holdt konsert.
Alf Hulbækmo har tatt bildet som er albumomslaget; ryggen av en naken mann på en fjelltopp med en fisk hengende foran hans edlere deler. Fortell litt om historikken for dette bildet, valget av fotograf og illustrasjon og om forholdet mellom illustrasjonen og musikken på platen.
– Alf Hulbækmo er en fantastisk fotograf, men også en helt rå komponist og musiker. Dessuten er han broren til undertegnede. Valget av Alf Hulbækmo som fotograf var egentlig ganske enkelt. Han og jeg var på en lang tur i Børgefjell for et par år tilbake. Alf fikk en ørret som egentlig skulle vært godt over kilosgrensa, men fisken var utrolig tynn og så ikke frisk ut. De fikk mindre og mindre lyst til å spise den, noe som opprinnelig var planen. Catch and release er ikke helt greia, det fiskes for mat. Til slutt ble fisken tatt med opp på en fjelltopp. Kanskje planen om bildet allerede var der. Kanskje skulle de ofre fisken til ørnen, falken, våken eller kråka. Da bildet ble tatt, kom det samtidig en liten flokk med reinsdyr joggende over snøfonna femti meter nedenfor. De stoppet opp og stirret på Hans og Alf med et uttrykk som tydelig kunne tolkes som «Hva holder dere på med?». Et betimelig spørsmål.
Kan du til slutt velge en eller flere komposisjoner som forbindes med Flukten eller som har inspirert denne siden av deres musikalske virke; og si litt om hva dere har likt eller blitt bevisst gjennom disse komposisjonene?
– Låta «Celebration» fra plata X-75 med Henry Threadgill. Liker blandinga av hippiefeeling, opera og jazz.
Vær den første til å kommentere