Undertegnede har trålet postkassen og funnet noen interessante norske album du kan starte helligdagsrekka med.
disharmoni blir tilsendt rikelig med promomateriale fra både inn- og utland, og det er dessverre langt fra alle skiver vi får anledning til å lage sak på rundt plateslipp – selv om vi gjerne ville.
Ved inngangen til påske er vi vel inne i et nytt kvartal. Dette oppleves som en fin anledning til å gjennomgå det foregående, og å fremheve en håndfull (relativt) nye norske album vi så langt ikke har omtalt. Håper det smaker!
Slegest – Avstand (20.1, Dark Essence Records)
Slegest sogner (no pun intended) til Leikanger, og har spilt sammen siden 2010. Avstand er bandets fjerde album, og er inspirert av bl.a. «Tragediens Fødsel» av Nietzsche.
Musikalsk snakker vi en smakfull blanding av rock og heavy metal av den klassiske sorten med black metal-elementer. Uttrykket er rufsete og rocka, med rikelige doser attityd. Liker du Sarke og de mer punka delene av Darkthrones «Mr. Nekro»-trilogi vil du med stor sannsynlighet sette pris på Avstand. Gjerne ellers også.
Andreas Rotevatn – OJKOS Remixed (3.2, Grappa Musikkforlag)
Etter to utgivelser med komposisjoner for jazzorkesteret OJKOS, innså trombonist og komponist Andreas Rotevatn hvor mye dansbarhet var en del av musikken hans. I den anledning ble seks ulike produsenter – Lindstrøm, DRAAGEN, Knut Sævik, b0ka, Bård Berg og Lakeshouse – invitert til å lage remikser av komposisjonene hans.
Resultatet er en artig og innholdsrik skive som smakfullt krysser jazz og elektronisk musikk. Velegnet til konsentrasjonskrevende såvel som avslappende tidssysler.
Exploding Head Syndrome – Victims (24.2, Fucking North Pole Records)
Exploding Head Syndrome har spilt sammen siden 2010, og spiller musikk influert av hardcore såvel som den mer Californiske punkrocken.På tredjeskiva Victims fortsetter de det gode arbeidet med å synergere de to uttrykkene.
Første halvdel har mye av det tyngre, mørkere materialet (f.eks. er «Battlegrounds» innom crossover/thrash-territorium), mens andreakten har en litt mer lettsindig tone. Alt er bunnsolid håndverk, vel anført av Eirik Ekholts karakteriske og kule vokal.
Håndgemeng – Ultraritual (10.3, Ripple Music)
Håndgemeng er basert i Oslo og omegn, og albumdebuterte i mars på amerikanske Ripple Music. Deres musikk er en spenstig sjangerblanding som omtales bl.a. som «tung doom ‘n’ roll» og «kosmisk hardcore».
Slik blir det bra musikk av, og Ultraritual har høstet rikelig med (fortjente) lovord i internasjonal presse. Uttrykket befinner seg ofte et sted mellom Monster Magnet og Kvelertak, men det er mange avvik fra den løsslupne formelen (f.eks. kunne lett «Visions In Fire» vært en Sibiir-kreasjon). Felles for alt: Fett som fy!
Shakma – On Tenebrous Wings (17.3, Duplicate Records)
Forrige måned slapp thrash-metallerne Shakma fra Haugesund sitt andre album. Denne etterfølger debutskiva House of Possession fra 2018, som fikk varm mottakelse hos både lyttere og presse.
Stafettpinnen er galant videreført. Vi snakker fremdeles sjangerfaglig bunnsolid thrash, dog denne gangen også med litt mer musikalsk raffinement og en hakket dunklere stemning. Fin-fin utvikling!
Chrome Hill & Dōjō – Chrome Hill Duo meets Dōjō: Live at Aketa No Mise (20.3, Clean Feed Records)
Jazzkvartetten Chrome Hill har en nær kobling til Japan, og har besøkt landet flere ganger. I 2020 skulle de dit og videreføre et samarbeid etablert i 2015, men fikk ikke dratt som fullt band. Asbjørn Lerheim (gitar/komponist) og Roger Arntzen (bassist) fikk reist , som en «kammermusikk-versjon» av bandet, og spilte sammen med powerduoen Dojo.
Opptakene fra dette er nå gitt ut som plate. Dette er en flott anledning for uinvidde til å gjøre seg kjent med Chrome Hill og deres eklektiske og western-cinematiske musikk. Dojo og deres instrumentering gjør det ytterligere fascinerende.
This Means War – Omnivore Doctrine (29.3, Gymnocal Industries)
Debutplata til Vestfold-baserte This Means War har fått mindre oppmerksomhet enn dens kvaliteter burde tilsi. Musikalsk snakker vi en velfungerende thrash/death-hybrid med en moderne og «hygienisk» sound.
Godt låtmateriale er det også. Personlige favoritter inkluderer den Strapping Young Lad/Vredehammer-nikkende «Outcast», skarptromme-infernoet «Omnivore Doctrine» eller låter som «Deceit» og «She is in the Water», som blant annet glimrer med minneverdige og tidvis overraskende midtpartier.
Tilintetgjort – In Death I Shall Arise (31.3, Dark Essence Records)
Tilintetgjort er en relativt fersk bandkonstellasjon, som singeldebuterte i andre halvdel av 2021. Debutplaten deres er et forfriskende stykke udogmatisk black metal.
«Begivenhetsrikt» er et treffende adjektiv for dette albumet. Låtene oppleves å nærmest løpe fra lytteren mens de pågår, og er alltid et steg foran. Det gjøres mye kult på vokalfronten, som koringene på «Kvikksølvdrømmer» og den kamplystne strupesangen på «Hex». «Vinter og Høst» låter som et liksminket Voivod, mens «Dommedagsmonument» er et spenstig marerittepos på hele 21 minutter.
Vær den første til å kommentere